Vi mennesker, ja jeg skriver vi mennesker, selv om det selvfølgelig ikke betyr absolutt alle men dere skjønner sikkert hva jeg mener. Uansett, vi mennesker ( gjentar meg selv her) har en tendens til å tråkke ned mennesker som allerede ligger nede, vi har trekk ved oss som gjør at vi reagerer på det som er annerledes. Jeg husker mamma hadde en venninne av seg som kom inn i en eksklusiv klesbutikk og skulle ha badetøy, og hun var kledd i jeans og jakke, men hun ble oversett og fikk ikke hjelp. Datteren hennes fikk et barn som satt i rullestol og når barnet ble litt eldre sånn tenårings sett, så var det ledsageren hennes som fikk spørsmål som jenta fint kunne svart på, altså folk snakket ikke til henne men over hodet hennes i stedet for.  Og jeg innser at man ser ned på mennesker som ikke er sånn som oss, som ikke har samme måte å leve livet sitt på som er sånn typisk standard, og vi vet jo at det å være f.eks narkoman er et liv som betyr for mange at de blir kjeppjaget fra mange steder, og de blir ikke behandlet som ” normale” , de er nektet adgang flere steder. Ja jeg vet at mange av disse har gjort dumme ting som gjør at de på en måte fortjener å bli utestengt men likevel, hvor mer medmenneskeligheten hen?

Nå er det jo mange barn som har begynt på skolen og vi vet at for mange er det en lettelse å gå på skolen, få litt fri fra det andre i livet, og som klarer å ha skolen som pusterom, mens andre barn og unge de gruer seg, de takler ikke skolehverdagen, og de blir oftere og oftere utsatt for mobbing. Og man kan jo si at det var mobbing før også, men da var det jo mest til og fra skolen samt på skolen men nå er det jo sånn at de har sosiale media, og de arena områdene.  Jeg vet ikke med deg men jeg er veldig glad for at jeg ikke er barn eller ungdom i dag for da jeg ble utsatt for mobbing så var det til og fra skolen, og jeg gikk for meg selv i friminuttene, jeg trivdes best alene rett og slett.

Men vi vet jo at barn lærer hjemme og vi vet jo også at barn oppfatter ting som vi selv kanskje ikke er klar over at vi snakker om slik at de hører det, og når man ser hvordan enkelte skriver enten i blogger eller på andre sosiale media former  så kan man godt forstå hvorfor og hvordan barn blir mobbere.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Så grunnen til at jeg skriver dette er at jeg ser at det finnes enkelte bloggere som bruker bloggen sin til indirekte mobbing, de bruker sosiale media plattformer til å fremheve seg selv, og tråkke ned andre. Vi vet at man lærer andre på den måten at mobbing er ok, bare man skriver det for tross alt har vi jo ytringsfriheten som dekker det, og man skriver det jo på sine egne plattformer. Jeg skal ikke si at jeg aldri har snakket noe om et annet menneske på mine plattformer men det er måten man gjør det på. Vi vet jo at de som mobber selv har blitt utsatt for mobbing og eller har lært at det er greit fordi det gjør de voksne og alle som ikke er lik alle andre eller følger normene vi har i samfunnet vårt de kan man bare skrive eller snakke ned på, og slenge med leppa.  Men hvordan ville du selv følt deg hvis noen gjorde sånn med deg?

Vi ser at dette er en økende trend, vi ser at mobbing øker i mange samfunn, og det er liksom stadig nye måter å angripe dette på. Nå som man ser at det er nye steder man finner måter å snakke ut og si hva man tenker , hva om vi alle brukte de plattformene vi er på for å skape en bedre verden, la oss vise at mobbing er ut. Tør vi å si i fra og sette foten ned når andre blir mobbet eller blir vi bare med i den gjengen som mobber,?

I dag er det ikke et lystig innlegg, i dag er det et innlegg hvor jeg kjenner på et vell av følelser og en slags sorg. I dag er det en sånn dag, der jeg rett og slett kjenner på mange ulike følelser.   Jeg kjenner at jeg trodde aldri at jeg skulle måtte skrive dette innlegget. Men av og til må man bare innse at det er en sånn dag og slike dager passer aldri, ja hvem vil egentlig ha denne type dager? For meg så er dette den store skrekken eller frykten, for at jeg skal føle  meg helt utladet. Og jeg håper bare at det er en forbigående sak, at kroppen min har satt på bremsene etter  vaksinen, at det er en reaksjon. Og at frykten min er helt ubegrunnet, selv om jeg helt ærlig har mine tvil på det området, men jeg vet ikke noe enda. I går var jeg helt ute å kjøre for å si det sånn og kroppen verker , jeg føler at jeg har løpt maraton med 40 i feber og influensa. Men jeg vil ikke gå tilbake, ikke miste meg selv på veien igjen.

Men så er det som om det knyter seg, jeg kjenner på en slags frykt. Jeg ser på Nala som ligger ved siden av meg her:

Og jeg kan ikke noe for at tankene mine bare vandrer i vei, jeg vekslet mellom smi og tårer. Tenk om dersomattevissomatte, tankene bare kommer. Hva om jeg ikke lengre kan være den som jeg har vært i laaaang tid? Tenk om jeg bare blir en belastning for mine kjære og at alt bare blir feil igjen. Hva da? Hvor mye skal mannen min takle før han ikke orker mer?

Annonsørinnhold

KUN FOR VOKSNE: Årets beste adventskalendere

Men samtidig vet jeg at jeg ikke gir opp. Jeg er ikke den typen som gir meg, jeg vet at jeg er sterkere enn jeg tror og jeg ønsker ikke å være den som bare ligger der, på en annen side, hvem vil være det? Ingen av de som er syke av diverse sykdommer som gjør de utmattet eller sengeliggende ønsker å være sånn, være til belastning.

Og jeg kjenner på en følelse av tap. Det er det som er skrekken min, at jeg skal tilbake til den som ikke orker noe og så vet jeg hvor mye jeg går glipp av.  Men jeg vil ikke, jeg orker ikke, jeg mestrer det ikke. Jeg vet at jeg kan vinne over meg selv. Ikke ved å drive meg hardt men hallooooo!!!!!!! jeg har jo rundt årstall snart. Og jeg har så mange planer og drømmer, ønsker og ja så NEI DETTE FINNER JEG MEG IKKE I!!!!!!

Men jeg vet at jeg ikke kan bestemme om jeg skal bli syk eller ikke, jeg kan velge å late som om jeg ikke er i dårlig form, jeg kan prøve å fortrenge det men resultatet av det er ikke det beste så det går ikke. I stedet må jeg bare samle det jeg har av energi og komme meg igjennom dagene.

Jeg får bare ta det som det kommer, det blir vel en bedre dag en eller annen gang. Ha en fin helg folkens

Nede for telling, kommer sterkere tilbake

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Velkommen Onsdagen…. Lurer på hva du har planlagt for oss i dag? Vel nå er jeg godt i gang med dagen, jeg endret vaksinedagen fra i morgen til i dag og derfor kjørte jeg mannen på jobben, og når jeg var tilbake så satte jeg igang med vask av badet før jeg tok med Nala på tur.  Og så var det å komme seg i dusjen før jeg dro av sted, handlet til middagen og så inn til legekontoret.

Jeg kjente litt på stikket, vanligvis så bryr jeg meg ikke men jeg syntes det er blitt så vondt å bli stukket men når jeg vet risikoen så velger jeg å stå det igjennom.

I dag blir det fisk på tallerken, og valget falt på denne her oppskriften:

Annonsørinnhold

KUN FOR VOKSNE: Årets beste adventskalendere

https://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjon/plukkfisk/ Jeg har bare spist det 2 eller 3 ganger før og jeg hadde det meste i hus så da var det et greit valg tenkte jeg. Kjenner at jeg er ganske så matlei for tiden og da er det greit å lage noe enkelt og samtidig noe som på en måte er tradisjons mat.

Hva skal dere ha til middagen i dag da?

Kan hende at noen har skrevet om dette før og jeg ikke har fått det med meg.

https://dixierose.blogg.no/ Flere av oss har sikkert lest blogginnleggene hennes, hun skrev om mye men viste frem sine katter  og hun var en av de bloggerne jeg leste innleggene hos. Og hun hadde gode kommentarer. Og det var det jeg plutselig kom på, jeg hadde ikke sett innlegg fra henne eller kommentar fra henne, og jeg visste at hun  var syk, og tenkte mye på henne med jevne mellomrom. Faktisk går tankene mine litt sånn fra plass til plass når jeg sitter med kaffekoppen min.

Jeg satt å kikket over tidligere kommentarer og oppdaget et par av Torill sine kommentarer, og jeg gikk inn på bloggen hennes og siste innlegget var i begynnelsen av Juli i år.

Så i dag fikk jeg se følgene på et sosialt media:

og jeg kjente at jeg ble veldig trist og lei meg. Vi vil ikke lengre få gode innlegg hvor hun viser frem de fantastisk flotte kattene sine, og jeg håper at de som sitter igjen , har gode minner lagret i hjertene sine som gjør at de kan huske henne med gode tanker og følelser.

Jeg kommer til å savne innleggene hennes, og hun gjorde at jeg sa at dersom jeg skal ha katt noen ganger så må det være en Abby katt, for jeg som aldri har lest noe særlig om rasen fikk en økt forståelse og innsikt i en for meg spennende katterase. Nå skal vi ikke ha katt men likevel.

Jeg vet jo at hun kjempet mot sykdom og jeg håpet jo at det skulle bli seier til henne, men livet ville det annerledes. Og man kan jo aldri vite, men man kan håpe.

Jeg sender mine varme tanker til de som er igjen.  Livet gir og livet tar og en hjertevarm og god blogger er vekk.

Hei og hopp og velkommen til deg som leser dette innlegget her. Håper du som meg har fått en okay start på dagen i dag og hvem vet, kanskje du har noen spennende planer for denne dagen eller denne uken rett og slett. Her er det ikke så mye som skjer, vi har noen planer i helgen men sånn utenom det, ikke så mye egentlig. Vi skal spise middag hos noen venner av oss, faktisk en nabo som vi har blitt kjent med så det blir veldig hyggelig. Og vi har vaksinering denne uka. Jeg ble nemlig utsatt for en hund som satte tenna i meg, men ikke sånn super dramatiske greier, men nok til at det er litt vondt.

Rett over knehasen nibbet den, ikke bitt og nei det er ingen grunn for melde dette fra til noen, jeg har snakket med hundens eier, og jeg har også snakket med de som hadde med løpet å gjøre, men etter dette så ble vi sittende å prate mannen min og meg for å finne ut når vi sist  fornyet stivkrampevaksinen våre, vi gjorde det samme dag,  og kom på at det er mer enn 10 år siden og siden vi begge er aktive hunde mennesker så blir det til at vi begge må fornye vaksinene våre.

Vi er jo så heldige at i Norge så har vi tilgang til en del bra og høyst nødvendige vaksiner, og nei jeg gidder ikke gå inn på en vaksine debatt her, for det er ikke snakk om såkalte eksperimentelle vaksiner men vaksiner som er viktige. Jeg har vært spart for de store uhellene med dyr og skader/ bitt men noen bitt fra hest er det jo blitt samt andre dyr, så ja jeg velger å fornye denne vaksinen. Noen mener at kroppene ordner opp selv, og ja det er kanskje sånn men  jeg velger likevel å ta denne vaksinen.  Så til dere som ikke har fornyet vaksinene deres, hvert fall innen stivkrampe delen, så anbefaler jeg det.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Nå sparer du stort på høstklær og sko

Men sånn ellers, så er det ikke noen store planer, vi skal jo ikke til Østlandet før neste uke, så det blir bra, kjenner at jeg gleder meg, selv om flere ganger har tenkt at tror jeg står over men det er jo sånn hver gang.

Så nå skal jeg rett og slett komme  i gang med dagen og prøve å få ting på stell.

Når man starter å blogge så har man kanskje noen mål og meninger med bloggen. Man har en slags retning klar og man bestemmer seg for at dette er den type blogg man vil ha. Man har kan hende sett for seg at man skal skrive om mote, sminke, hår, reise… ja det som mange andre gjør. Og man tenker at man vil prøve å komme seg opp og frem som blogger, og  vi vet jo at noen klarer det, Noen treffer et eller annet som fenger den som skal lese og man vil gjerne ha mer av den bloggen. Så ser man at antall lesere øker og man kjenner på en slags iver og glede, og så holder man det gående, man svarer på kommentarer, man legger igjen en kommentar hos andre bloggere, og alt er vel og glede. Så en dag så ser man at man har havnet lengre ned på listen og man kjenner at jaja, så man skriver et nytt innlegg men opplever at man ikke kommer seg opp igjen men synker stadig mer og mer. Hva nå kan man tenke.  Men man fortsetter trofast i samme sporet  men man klarer ikke treffe den samme gruppen som flere. Så hva da? Skal man legge ned bloggen, skal man endre eller skifte retning eller hva skal man gjøre? Så da begynner man med dramatiske overskrifter som gjør at folk går inn å leser, og sakte men sikkert så kryper man mot toppen, før man synker ned igjen fordi man mister interessen hos mennesker, de er lei av dramatiske lokkeinnoglese overskrifter og innholdet er kanskje ikke i nærheten av hva overskriften skulle tilsies.

Så da begynner man å vise bilder av familiemedlemmer, som nok hadde sagt nei til å bli vist frem i en blogg, man skriver om detaljer man kanskje ikke ville ha nevnt før man sank på lista. Og man gjør nesten hva som helst bare for at noen skal lese bloggen. Og man strekker kanskje strikken lengre enn lengst  bare for antall klikk.

Det er ikke lett å finne en måte å ” skille” seg ut i bloggverden, man har så enormt mange gode blogger. Og det som er viktig slik jeg ser det er at man er tro mot seg selv. At man kan stå inne for det man skriver, fordi man ikke vet hvem som leser, jeg pleier å tenke som så at hvis ikke jeg takler at det jeg skriver kan bli omtalt hos andre, da kan jeg ikke skrive det, da er grensen der. Jeg har bestemt meg for å være åpen og ærlig, men jeg velger å ikke ha bilder av andre mennesker her inne, selv om de selv er på sosiale media, men det er det de styrer selv. Hvis jeg legger inn bilder på bloggen min kan de ikke styre det selv.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Klart at jeg har skrevet ting om familiemedlemmer som noen kanskje mener at jeg ikke burde gjort eller at jeg henger ut personen. Og ja jeg innrømmer at jeg har mix av følelser rundt det men samtidig er det ikke lett å skulle unngå det når jeg skal skrive innlegg om det å være barn av rus avhengig. Og jeg vet at det er mange meninger om mangt men jeg står for det jeg har skrevet.

For en tid tilbake skrev jeg innlegg om hvordan det var å ha en sykdom som ME og jeg fikk en del dritt fordi jeg var hyklersk og en som påsto at jeg hadde diagnoser fordi med det aktive livet jeg har så lyver jeg, eller jeg lurer folk. Og jeg angret på at jeg hadde nevnt det i det hele fordi man tydeligvis så forbi at jeg hadde også nevnt at jeg var symptom fri pga at jeg for en god stund tilbake brukte en del penger på å ta forsøks medisin privat. Og at jeg hadde klart meg uten infeksjoner og slike ting og derfor var det man kan kalle symptom fri. Men jeg er fortsatt der jeg er, jeg er ikke lengre så redd for å skulle leve, fordi blir jeg syk, ja da blir jeg det, og det blir tøft ja, men jeg vet at det kan skje. Men betyr det at jeg ikke skal ha ” lov ” til å vise frem de tingene jeg takler her og nå? Nei det er det ikke, jeg tenker at de dagene kommer de også der jeg ikke klarer dette her.

Men uansett jeg tenker at når man starter å blogge og har blogget en stund så skjer det at livet skjer og at man av den grunn endrer fokus eller retning på innholdet i bloggens.

Det er mine tanker jeg har her.

I dag var jeg ganske så sent i gang, men men det er lov det. Men jeg hadde bestemt meg for at dagen i dag skulle være rydde dag og jeg skulle også gi plantene mine eller våre da litt spa behandling, så nå står de aller fleste i dusjen å drypper av seg. Jeg kjenner at jeg jobber med 10 % effektivitet men det får heller bare gå, jeg er rett og slett litt øm. PÅ mange måter tenker jeg at kanskje jeg bare bør droppe neste løp men på en annen side, jeg kommer til å angre hvis ikke vi reiser så da får det heller bli som det blir.

Nå har jeg også støvsugd her i 1 etg så jeg har en liten pause før jeg begynner på gulvvasken.

Har dere en fine dag? Her er det regn og litt vind men samtidig så er det noe med at vi nærmer oss åres første høstmåned, så det er jo ikke så rart egentlig. Kjenner at det skal være godt å komme seg videre, og snart er det jul….. nei da , jo da, nei da jeg skal ikke nevne det jeg, det er litt for tidlig for det men samtidig kjenner jeg at jeg gleder meg veldig til den tiden også, egentlig er jeg nok en person som blir fort lei og vil videre, så ja det er ikke direkte lett men jeg ser frem til høsten, rett og slett fordi det er litt mer som skjer da, og man kan kose seg inne med tente lys og en god kopp med te eller noe sånt. Og så endrer alt av farger på trærne seg ( dette var fra 2023) men likevel, det blir en annen lukt ute, og ja man ser at alt endrer seg.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Og så går jo dagene på en måte litt raskere, kanskje fordi det blir tidligere mørk, jeg vet ikke men jeg føler det sånn i hvert fall. Men nå, nå skal jeg ha en date med denne her:

Hei hei.

I dag var det årets begivenhet her i Rogaland, i hvert fall for oss med hund og liker koboen med gjørme og hund, nemlig Gjørmelabben 2024-  Norske redningshunder avdeling Rogaland.

Jeg var ikke sikker på om jeg fikk løpt i dag pga egen helse men også barnet som jeg skulle delta sammen med men jeg fikk en sms i morges om at hun var klar. I dag tok mannen ikke noe bilde av meg alene med Nala så jeg får ikke lagt noe ut her da jeg ikke føler det er rett at jeg skal ha med bilde av barnet så derfor ble det ikke sånn. Hvordan det gikk??? Vel jeg tror at vi var under 1 time , men jeg har ikke sett resultatet enda så jeg vet ikke garantert men vi hadde start tid 10.12.30 og når vi kjørte ut av parkeringsplassen så var klokka 11.14 så da hadde vi blitt tatt bilder av og pratet litt med noen andre så jeg antar at det er under 1 time.  Alt i alt var det kjempeartig, klart at det er alltid noe man kan endre men det vil det være.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Men jeg gleder meg til å se bildene når de kommer ut, selv om jeg nok ikke legger de ut her, dersom det er andre enn meg med på det.  Nå ser jeg bare frem til neste løp, da på Nannestad. Jeg er litt snål sånn ser dere, jeg elsker gjørmebading sammen med hunden.

Jeg fikk kommet meg hjem og så i dusjen før jeg slokna på sofaen og våknet 2 timer senere, spiste middag og sovnet igjen. Så da gikk denne dagen.

https://www.gjormelabben.no/rogaland

Ikke bare meg som slokna kan man si, men hun valgte sofaen.

Hei hei.

Her er en liten fredags hilsen, fra meg til deg. Jeg håper du har en fin dag, og ser frem til helgen, hva enn det skal inneholde for deg.

I dag var planen å gjøre husvask men så ble jeg spurt om jeg kunne passe han her: Selv om han ser avslappet ut på bilde, så er det ikke sånn akkurat nå.  Akkurat nå herjer de i stua, men men det får bare gå. De blir vel forhåpentligvis slitne snart. I morgen er det jo gjørmelabben så jeg krysser fingre for at det blir løp, litt pga sånn startene magevondt men vi får se hva det blir til. Fikk også melding om at hun jeg skal ledsage var hjemme fra skolen i går og i dag pga litt hodepine så ja…. blir det løp i morgen er det flaks rett og slett. Men den tid den sorg,

Annonsørinnhold

Topp 10 mascara for perfekte vipper

Ellers er det ikke noe nytt under solen men jeg ville bare stikke innom å si hei så snakkes  vi plutselig en eller annen gang.