Ja da sitter jeg her i et helt tomt hus, det er bare meg her, og eneste lyden som er i huset er lyden av tørketrommelen som jeg prøver å få tørt tøy i akkurat nå. Mannen er på konferanse og Nala er faktisk på kennel. Nå tenker dere vel at det er vel totalt unødvendig men det er faktisk ikke det. Jeg tenker at det er godt for henne å være mer sammen med andre hunder og hun er dessverre blitt en som er som et frimerke og siden jeg skulle være på sykehuset store deler av dagen i dag så tenkte jeg at da var det bedre for henne. Så får man heller mene hva man vil om det. Det var et valg jeg tok og jeg kjente også at det var ganske så greit siden hun ikke ville ha skjønt at ikke vi kunne ta de lange turene i dag.
I går kveld satt jeg barnepike for verdens skjønneste jente, det er datteren til de gamle eierne til Nala og hun er jo min med deltager i barn og hund på Gjørmelabben her i distriktet , så det var veldig hyggelig, og hun er jo så enkel å være sammen med, og jeg er veldig glad for at vi har blitt venner og at vi tilbringer noe tid sammen. I morges så våknet jeg ikke så tidlig som jeg håpet på og det viste seg at det var spinn glatt ute, skikkelig ved is, så jeg endte med å ta meg en shake til frokost før jeg dro litt tidlig ned til jernbanen hvor jeg parkerte bilen og tok toget inn til Stavanger der jeg skulle inn på sykehuset for å få jern intravenøst i kroppen og dessverre så ble jeg ikke annet enn dårlig, jeg forstår ikke denne kroppen min altså. Her henger dråpene med jern, nei det er ikke blod, men jern. Planen min var jo å hente Nala etter sykehuset men det kunne jeg bare glemme, skikkelig hodepine og kvalme som bare gjorde at jeg måtte ringe de og bestille en dag til. Frode kommer jo ikke hjem før på søndags kvelden så jeg hadde ikke sjans til å ha hun hjemme her i dag. Så mens jeg satt der så fikk jeg sendt en bestilling på Temu sidene, jepp jeg er en av de som er i gruppen Temu shopper, så ja jeg vet at det er mange meninger om det.
Når jeg kom meg hjem så var det jo rett før sola gikk ned og jeg sovna på sofaen og våknet til bekkmørkt ute. Veldig spent på om det blir noe søvn i natt men men, jeg skal jo ikke hente Nala før i morgen ettermiddag, så jeg får prøve å rydde litt her hjemme og så i morgen er det litt trening ( håper jeg) og så rydde bil. Men det kommer jo an på om hodepinen og kvalmen er vekk. Men Nala skal uansett hjem i morgen. Jeg syntes det på en måte er ok at hun er vekk men på en annen måte syntes jeg det er skummelt å være her alene så jeg er veldig glad for skall sikringen på alarmen vår. Det føles litt tryggere. Ellers er det ikke så mye spennende rett og slett som har vært i disse 2 dagene men jeg kjenner også at jeg er glad for at jeg ikke må være på bloggen, at jeg rett og slett bare kan ta det som det kommer, siden det er som det er.
Det er viktig for mennesker å ha venner, de aller fleste har behov for en venn, trenger kanskje ikke mer enn den ene vennen men på en eller annen måte har vi behov for menneskelige relasjoner. Det å kunne snakke med noen eller å samhandle med noen er viktig og man trenger at noen kommer med innspill og gir en innput i livet. Vi vet jo at det er mennesker som går igjennom barndommen og ungdomstiden uten venner og vi vet jo at de i mange tilfeller finner det sårt. Men så er det jo det at det er bedre å ikke ha venner når man blir utnyttet av de man ser på som venner og når man ikke lengre lar seg utnytte, da ser man hvor mye vennskapet betydde. Og man lærer av det rett og slett.
Jeg har sagt at jeg syntes det er av og til litt tungt å ikke ha noen å gå på kafe med, å kunne gå ut å spise litt sammen med som ikke er mannen min men så er det sånn at jeg er også den som trekker meg unna og trives på mange måter best i eget selskap. Jeg har blitt såret og jeg har nok også såret noen på veien hit jeg står på livets vei men jeg kjenner at jeg ikke har en følelse rundt dette men flere og jeg tenker at jeg har det egentlig godt å ha det okay i eget selskap. Jeg har jo noen venner, og jeg vet at noen av de er jeg ikke mest sammen med men de er der når jeg trenger det og motsatt. Og jeg har jo også opplevd at venner bruker meg for hva det er verdt men jeg blir ikke invitert med. Jeg husker at en venninne av meg mer enn gjerne ber meg om å kjøre hit og dit men jeg blir aldri invitert på te eller kaffe der, men hun kommer gjerne hit. Og det er ikke noe feil med huset hennes . hun bare syntes det er pes og ork å invitere inn men det er aldri det når jeg inviterer. Jeg har alltid likt å være mer sammen med dyr og jeg kjenner at det er det som er terapi for meg, og jeg tenker at så lenge jeg har hund så klarer jeg meg. Jeg blir kjent med nye mennesker når jeg er på disse løpene og jeg treffer folk i skog og mark når jeg er ute på tur med hund. Så jeg har vel kommet til den konklusjonen at jeg foretrekker heller å være alene enn å bli utnyttet, selv om jeg kan kjenne på en slags ensomhet. Men livet er ikke alltid rett frem og jeg er sikkert ikke den eneste som føler på dette. Da er det godt at man klarer å se positivt på ting og tang. Og i morgen er det en ny dag med nye muligheter. Grip de og ta vare på de små og store tingene
Da er vi kommet til onsdag da folkens. Jeg håper at dere har hatt en god uke så langt og ikke minst at dagen i dag har vært fin så langt, og nå er det jo snart eller straks ettermiddag, jeg forstår ikke at det er kommet dit allerede men sånn når jeg sover bort halve formiddagen så ja da blir det sånn. Men men det går seg vel til. I dag er det en ikke noe på tapet dag og i morgen er det å fjerne sting på Nala så da er vi ferdig med dette bleie/ body opplegget. Så det er sånn det er med den saken.
Men jeg har fått en tilbake melding på bloggen min, ikke i form av kommentar her inne men en venn av meg som elsker å lese blogger og gjerne gir meg noen tilbake meldinger når jeg skriver innlegg, og andre synspunkter, og litt med hva jeg deler i sosiale media osv… og jeg syntes det er ganske så bra at det er noen som gjør dette. Men denne gangen så var vi vel litt uenige men jeg tenkte at jeg tar til meg den tilbakemeldingen som ble gitt og tenker litt over det , ja reflekterer over det rett og slett og da er en fin måte å gjøre det på er å skrive et innlegg. Vel temaet er jo ikke det enkleste men kanskje det beste.
Mental helse er jo noe jeg som så mange andre har satt fokus på og hvor utrolig viktig det er at dette er en helse som må frem i lyset, vi vet jo at det er mange selvmord som kunne vært unngått hvis man hadde hatt tid og ikke minst resurser til å hjelpe. Vi vet jo at det er lange ventelister på å komme seg til psykolog eller psykiater og vi så jo også det at når det kommer store flyktningstrømmer til oss så blir den enda lengre ventetid i spesialisttjenesten. Ofte er det jo sånn at mange bærer lenge på en psykisk uhelse før de i det hele tatt tør å be om hjelp og vi vet at de i mange tilfeller ofte blir avvist eller må vente enda lengre. Og når man allerede har tatt mot til seg så bør man ikke bli møtt av stengte dører.
Vi vet jo også det at det å ha det vondt mentalt sett medfører også at man får kroppslige smerter, såkalte psykosomatiske smerter og ofte finner man ikke grunnen til det før man begynner å granske ting nærmere. Jeg skal innrømme at jeg har hatt det sånn til tider. Nå må det sies at jeg ikke sitter med noen fasit, jeg har ikke noen løsning for alle og en hver det er ikke det som er fokuset mitt her. For jeg er i mine sko og jeg kan ikke svare på hvordan det er å være i dine sko, det går ikke, men jeg kan ved hjelp av min blogg ( selv om den er veldig liten) og mine sosiale media prøve å belyse dette med hvor viktig det er at vi faktisk tør å snakke om dette med psykisk eller mental helse. Eller skal man ikke nevne noe om det, fordi man skal tenke at man kan påvirke andre?
Jeg tenker at man kan snakke om det men passe på at man ikke drar andre ned i søla med seg, i den grad at man sammen lager en gruppe der man ikke klarer å se noe positivt eller ja jeg tror at dere skjønner hva jeg mener. Og man skal prøve å bygge hverandre opp og ikke ned. Jeg tenker at alle mennesker har dager der de ikke ser like lyst på livet men det som er viktig er at man prøver å snu det så godt man kan, og at man hvis ikke det blir bedre at man tør å innrømme at man trenger hjelp. Det er viktig å huske på at man ikke skal dyrke de vonde følelsene men heller anerkjenne at de er der, og jobbe med de gode tingene. (For selv om det er mørkt og trist og vondt så er det alltid et lys i tunellen og det er ikke et godstog som kommer som en sa til meg)Vi vet at det er mange grunner til at folk sliter psykisk og vi vet at det er så alt for lett å trekke seg selv ned, og man kan fort miste håpet og motet. Men jeg tenker at det er viktig at man har en man kan stole på og som man ikke opplever at dømmer eller ser ned på en fordi man da tør å åpne seg for den personen.
Og at man også tør å bry seg om andre, spørre hvordan den andre har det, være åpen ovenfor den andre og vise at man er der for en annen. Av og til er det bare et hei som skal til, eller kanskje så lite som et smil er det som skal til. Og så tror jeg det er viktig at man finner noe man liker å holde på med , som kan hjelpe deg å se fremover.
Men igjen til overskriften eller temaet ( kall det hva du vil) skal man ikke snakke åpent om psykisk helse? Er det sånn at dette er bedre om vi tier ned enn å være åpne? Hva tenker du?
I går var jeg hos legen, for å sette en dose B12, jeg orket ikke diskutere mer med han men jeg var ganske så klar på at det blir en reaksjon på det, men de trodde meg ikke eller kanskje de mer tenkte at det var bullshit. For ingen reagerer på B12 som jo er et vitamin kroppen har behov for. Men erfaringen min er at min kropp ikke alltid gjør som man forventer seg og hva skjedde? I morges våknet jeg med verdens verste verking i kroppen, jeg hadde null energi og jeg kjente på en frykt, frykt for at den formen jeg har hatt hadde gått føyka og jeg igjen ble dårlig og fikk et helvetes liv igjen. For det er det som det føles som, et helvete når man ikke orker noe som helst og har ikke energi til noe. Og jeg hadde ikke ork til noe, jeg som planla å ta med Nala på lang tur i dag, men sånn ble det ikke. Jeg hadde ikke sjans rett og slett. Og jeg lå der å tenkte på at årets løp i Gjørmelabben ikke blir noe av for min del og jeg sto i dusjen, og gråt mine modige tårer. Alt føltes tungt og bedritent rett og slett. Når mannen kom hjem hadde jeg ikke fått gjort noe av det jeg skulle, og alt var bare negativt. Jeg prøvde å ikke gråte men jeg følte at dette ikke var noe okay i det hele.
I morgen skal jeg egentlig da ny runde med ny injeksjon men det blir det ikke, jeg orker ikke.. Det er jo ikke sånn at man ikke har behov for B12 i kroppen, og jeg som er fedmeoperert har behov for et godt nivå i dette. Og jeg har jo hatt lavt i lengre tid. Så kroppen blir skadet av dette. Men jeg har jo hatt det bra, jeg har knapt merket det og det har ikke plaget meg nevneverdig rett og slett. https://www.matprat.no/sunt-og-barekraftig-kosthold/sporsmal/hvorfor-trenger-kroppen-vitamin-b12
Men jeg tenker at det er ikke sånn at jeg orker å ha det på denne måten som i dag. Jeg tenker at det er sånn at jeg må finne andre måter å få opp nivået uten injeksjoner. På fredag er det jo inn på sykehuset å få tilført jern. Så jeg håper at det hjelper litt. Men jeg tar en dag av gangen rett og slett.
Men som sagt har jeg ikke klart å sette meg ned med pc og bloggen før nå. Og jeg håper det blr bedre i morgen. Jeg har ikke ork til å ha det sånn, jeg klarer ikke en periode hvor formen er tilbake til før jeg fikk behandling for noen år siden. Sov godt så snakkes vi nok i morgen
Da er det jammen blitt ettermiddag eller er det kanskje mer rett å si kveld, ja jeg vet ikke man kan vel kalle det for hva man vil, poteto, portato ja hva man vil.
Noen og enhver har vel fått med seg at vår kjære blogger Frodith har en tegne utfordring og har i lengre tid tegnet etter folks forslag, jeg hadde jo sett at hun holdt på med dette men jeg tenkte ikke noe mer over det før det plutselig datt ned i hodet mitt hva hun kunne tegne men jeg var klar over at jeg var lovlig seint ute, eller jeg var ikke helt sikker på om jeg var for sent men jeg sendte inn forslag. Og for noen dager sider dukket denne her opp i bloggen hennes, jeg hadde helt ærlig ikke fått med meg at den oppgaven jeg hadde gitt henne forslag om var utført:
Så jeg syntes tegningen var så utrolig artig, så ja skal ikke mye til å få glede en enkel sjel hehe, og jeg var derfor ekstra frekk og ba om å få låne dette bildet eller tegningen om du vil til topp bilde på bloggen min, og når hadde kommet hjem fra legen hadde hun gitt meg ok til det og derfor ble det jammen nytt blogg bilde på meg. Takk snille Frodith.
Her er det blitt enda en dag med tidlig opp men jeg skal ikke klage med tanke på at jeg har sovet alt for lenge i helgen, men det var liksom ikke turvær heller. Eller det kunne kanskje ha vært det men det var sånn sur vind ute at jeg ikke hadde direkte lyst og for å si det sånn Nala hadde nok ikke særlig lyst hun heller for hun gikk knapt ut på do. Men men nå er det ny dag og ny uke.
Håper dere har hatt en fine helg og at dere er klare ikke bare for denne dagen men også uka. Nå er vi jo i den siste uka i januar og vi starter på ny måned om ikke så lenge. Og denne mnd har gått så enormt fort syntes jeg samtidig som den har vært seig men det er sånn det er bare rett og slett. I går kveld kom vi oss i seng før klokka passerte midnatt og det var egentlig ganske så deilig selv om det tok litt tid før jeg sovnet og jeg har hatt 2 -3 ganger i natt jeg har våknet og tenkt at det var blitt morgen, før jeg bare har snudd meg rundt, og lagt hodet på puta igjen. Men jeg har faktisk fått nok søvn, jeg var greit trøtt når mannen min og jeg kjørte mot jobben hans mens på veien hjem så våknet jeg ( jeg var kjørevåken hele tiden altså) og begynte å tenke litt på tiden fremover. Jeg tenkte at jeg skulle legge noen små planer for tiden fremover, forsøke å lage meg noen små systemer og orden sånn at det er lettere for meg å ha det okay. Rutiner glir ut dessverre og jeg kjenner at det er bare Bullshit så jeg må rett og slett stramme meg opp. Jeg har liksom ikke en gyldig grunn føler jeg til å ikke få dette til. Så jeg skal prøve å endre de ” rutinene” jeg har fått meg , og vi vet jo at det som er nå kan snues.
Ellers er det ikke så mye spennende som skal skje i dag, jeg skal til lege for å sette en dose medisin
men utenom det er det rett og slett ikke noe, annet enn litt vasking. Tenkte å ta badet i dag selv om jeg hadde det på planen i helgen men det ble ikke sånn. Og så står det litt strikking på tapetet og selvfølgelig med Nala ut.
Men jeg tenkte at jeg skulle ønske dere en fine dag og så snakkes vi plutselig
Til alle sammen. Jeg ber om unnskyldning eller dette er en beklagelse er vel mer rett å si.
Jeg måtte slette forrige innlegg da jeg innså at det var feil av meg det som kom frem. Jeg innså etter et par kommentarer at det så ut som om jeg støttet de som bruker juks for å komme seg til toppen, og det er ikke det som jeg ønsket, for jeg er ikke for juks. Jeg forstår at noen mener at det er samme hvordan bare man kommer til toppen, og det er jo ikke det. Jeg vet at det er mange som mener at det er ikke noe andre har noe med når man skal se hvordan andre har kommet seg til toppen, og andre mener kanskje at jeg ikke unner andre å være på toppen og dersom du har jukset så er det rett, du fortjener det ikke, mens de som har jobbet max for å komme på topplisten så ja da er den plassen vel fortjent. Det er ingen tvil om at det er mange som legger ned mye tid og jobb i å få frem gode innlegg hvor de heller ikke bruker dramatiske overskrifter som overhode ikke har noe med innlegget å gjøre eller så vidt litt bare for å få inn klikk. Jeg tenker at det er jo sikkert mange som mener at det å kjøpe seg klikk eller følgere er en personlig ting men det ødelegger jo for mange, det ødelegger jo også for seriøsiteten for blogg. Og jeg syntes det er synd at man blir ” belønnet” med høy plassering pga juks. Vi vet jo at det i mange settinger blir slått hardt ned på juks, vi har jo sett det i andre sammenhenger, vi så jo det innen politikk og statsråder, uten at jeg skal gå inn på det. Men man kan jo spørre hvorfor det tillates innen sosiale media. Men jeg er ikke den som kanskje skal si noe da jeg på en måte ikke har noe med det men jeg kan si at jeg ikke syntes noe om juks.
Men igjen, jeg beklager at det i det forrige innlegget kunne virke som om jeg støttet juks eller at jeg mente at det var det ingen som hadde noe med, for vi må alle slå ned på juks og si at det godtar vi ikke.
I dag er det en dag der jeg bare har latt dagen suse sin egen vei, jeg sto tidlig opp fordi jeg trengte bilen fordi jeg skulle til legen… eller det var det jeg trodde, men godt at jeg sjekket noe før jeg satte kursen til legesenteret for den timen er jo ikke før i morgen…. jaja. Så jeg har egentlig bare sløvet som vanlig, så jeg satte meg ned nå med en tekopp og en glass med brus. Og tenker at jaja det jeg ikke fikk gjort i dag det gjør jeg i morgen i stedet for. Eller noe sånt. Håper dere har hatt en fine dag i dag.
Jeg bare liker de ” nye ” koppene våre, ikke at vi egentlig trengte det men jeg så de på en bytte side og bare falt for de. Så jeg må nok innrømme at jeg bruker de litt mer enn de andre koppene våre. Her er også en gjenbruks sak, disse kjøpte jeg på finn.no og det var dessverre et bomkjøp, de er for lave så jeg får bare slite de ut, og ryggen min setter ikke så stor pris på de heller. Så jeg får se hvor lenge de varer.
Så tenker jeg på alt og ingenting. Jeg prøver å planlegge dagene forover. Det er som om jeg har en sånn som dette i toppen:
Og jeg kjenner at det skal bli godt å komme meg til legen i morgen, få dette blodprøve dritten ut av verden. Så får vi håpe at vi møtes på midten. Ellers er det ikke så mye som skjer egentlig, når man tenker over det så går dagene over i hverandre og selv om jeg i utgangspunktet ikke er så glad i at det blir for mange dager etter hverandre uten mye innhold så er det sånn at jeg setter pris på de faktisk i de siste dagene. Og så er det bare å telle ned til denne unge dronningen kan fjerne sting.
Jeg kjenner at jeg syntes synd i henne fordi hun merker nok en enormt kløe men ikke kommer til. Så det er nok mye mer soving enn ellers. Men men det er en uke igjen. Så det var noen tanker i kveld, ikke så givende men men det er bare nå. Håper dere får en god natt søvn
Her er jeg da, med mat i magen og te i koppen. Jeg prøver å samle tankene mine men det er ikke det letteste. Jeg har tanker fra den ene til den andre siden, og det er som om de hopper og spretter oppi der. Jeg tenker på alt og ingenting og jeg prøver å samle de for i det minste få litt oversikt. Men foreløpig ser det ikke direkte lyst ut. Hodet er ikke helt med meg for tiden. Og jeg prøver å finne ut om hva som er den rette veien å gå videre. Vi vet jo ikke hva som ligger foran oss , ja hva som venter bak neste sving. Og noen ganger er det jo helt greit at man tar det som det kommer mens andre ganger skulle jeg ønske at svaret bare falt ned foran meg men det er jo en del av det å være menneske og at vi noen ganger må ta noen valg som kanskje ikke blir så populært hos andre, og noen ganger opplever at de valg man tar som man trodde var rett der og da slettes ikke var det og så må man bare finne veien ut av det. Og nesten hver dag, blir man stilt ovenfor valg som er sånn ” skal, skal ikke” og jeg kjenner jo at når jeg sitter å skal skrive tankene mine ned i bloggen så vet jeg ikke faktisk ikke hvor åpen jeg skal være, jeg vet ikke om jeg skal tørre å åpne meg helt. For det er vel som om man åpner lokket på denne ” krukka” så vet jeg ikke helt om hva om det inneholder. Fordi jeg er ganske sikkert at det er mange som blir overrasket men ikke alle blir det. Noen vil oppleve at det som de trodde , stemte. Jeg må bare manne meg opp og vurdere om jeg skal tørre å åpne opp lokket.
Jeg ønsker så veldig å tørre å si hvordan jeg har det egentlig, selv om jeg har skrevet mye om det så er det likevel ikke alt som er sagt, og jeg vet ikke om det å åpne meg helt er av det gode heller. Og så er det jo en drøm jeg har. Eller et ønske egentlig. Jeg ønsker å få til bloggen min, jeg ønsker å kunne klare å forme bloggen min enda mer enn det jeg har i dag. At jeg kan klare å skrive gode innlegg, at jeg kan jobbe med bloggen på en annen måte enn jeg klarer i dag. Jeg vet jo hva jeg vil ha som ” røde tråder” og jeg tenker at det er ikke noen av de som er farlige men jeg klarer liksom ikke få ned ordene som jeg vil. Jaja jeg får ta det deretter som det kommer.
Jeg kjente at det var ekkelt da jeg ventet på at Nala skulle sovne hos dyrlegen i dag. Jeg var veldig glad at dyrlegen ble sittende samme med oss, vi snakket om Gjørmelabben og hva jeg glede meg med å delta på disse løpene.
Og etter en liten stund som føltes som en evighet så sovnet hun og jeg kom meg i butikken, jeg kjente at jeg måtte ha noe å henge hodet i sånn at jeg ikke kjente på denne følelsen av skummelhet og ekkelhet ( kan man si det sånn?) Og jeg rakk en superrask tur hjem med varene før de ringte meg for å si at hun var ferdig og at jeg kunne komme hvis jeg ville være der når hun våknet fra narkosen, noe jeg selvfølgelig skulle.
Denne premien fikk hun før hun ble dopa mens vi ventet på å skulle få komme inn.
Vanligvis er hun i bur men hun klarte å få av seg kragen og jeg var livredd for at hun skulle klare å nappe stingene sine så da var det tryggest å ha henne i sete foran. Bare en anelse dopa kan man si.
Ikke direkte fornøyd med ” antrekket”Det ble en annen pysj og endelig sover hun, etter å ha grått en del i ettermiddag.
Nå sover både mannen min og Nala på hver sin del av sofaen og jeg har ryddet litt på kjøkkenet og jeg har tenkt en del. Jeg skulle jo egentlig trene litt mens hun var i Narkose men de var en del raskere enn det jeg trodde så jeg fant ut at jeg får ta det en annen dag. Kanskje i morgen eller noe sånt. Jeg er også enormt trøtt så det er greit at jeg ikke er noe annet enn å slappe av hjemme. Det ble litt lite søvn kan man si i dag. Men heldigvis gikk det bra. Så snakkes vi sikkert i morgen
