Godt nyttår folkens. Takk for 2024 og velkommen til 2025.
Jeg har bestemt meg
Livet er for kort til å la ting som kanskje egentlig ikke har noen stor betydning i det hele komme i veien, selv om det virker stort akkurat der og da så når man ser helheten i det hele så er det i bunn og grunn ganske så ubetydelig. Og jeg har i løpet av natt til i dag og i morges bestemt meg for at hvis jeg skal kunne få det greit med meg selv så må jeg skyve ting og hendelser som er følelses basert vekk. Man kan riktignok ikke styre andre menneskers holdninger og meninger og ønsker men man kan styre sine egne. I morgen går vi inn i 2025 og jeg tenker at det som ligger bak oss det ligger der.
Når vi går inn i 2025 så har jeg jo satt meg noen mål og flere av de handler om å få en bedre hverdag og en bedre selvfølelse. Og for å klare det må man legge vekk en del, man må se en annen vei. Ja ikke alle har det samme synet som meg , ingen kan se ting som jeg ser det fordi selv om man ser det samme oppfatter man ting annerledes. Det er bare sånn vi er rett og slett. Og det som kanskje er en stor sak for meg er bare bagatell for andre, og omvendt. Men jeg tenker at 2024 er et år der vi graver ned dritten og prøver å komme opp og i en bedre posisjon i livet, da får man det bedre med seg selv også. Så det er sånn det er. I morges ble jeg jo vekket av mamma som ringte og sa at hun hadde bestemt seg for å komme og da var på vei mot Drammen, og håpet å rekke toget hit, noe hun gjorde så nå har hun lagt seg nettopp etter en lang togtur og skal gå inn i det nye året sammen med oss. Og det blir forhåpentligvis okay, vi får se, må bare ta det som det kommer rett og slett. 1 steg av gangen, en time av gangen så kommer vi i mål til slutt håper jeg på en okay start på året og at besøket går smertefritt. Regner med at vi svipper hjem i helgen, hvis ikke hun vil bli lengre. Uansett nå skal jeg prøve å rydde opp litt så snakkes vi kanskje morgen ellers blir det neste år.
Fyrverkeri og dyr
29.12 står det nederst på pc skjermen min, ikke 31.12. Jeg sitter her om natten klokka er straks 0300 når jeg starter opp pc, og under bordet ligger det en hund som peser, skjelver og sikler. Utenfor er det akkurat vært et par 3 smell og det var nok til at hun fikk frykten. Vi hadde lagt oss men det var ikke sjans til at hun ville roe seg, hun fant ikke noe sted på soverommet å gjemme seg så da måtte jeg bare stå opp, jeg var sikker på at hun skulle få hjertestans der hun lå i senga og sleit. Jeg vet at det er mange meninger om dette og at jeg som hundeeier har et ansvar for å gjøre hunden trygg for den slags lyder, men likevel så er det sånn at noen ganger inntreffer gener og ikke alle hunder er like mentalt sterke. Og hun har vært sånn fra den aller første nyttårsaften. De vi fikk henne av har gjort alt etter boken men likevel er det sånn at hun er livredd. 
Ja jeg vet at det finnes medisiner som man kan gi til husdyrene men problemer er at de sover ikke gjennom rakettene, de er dopet som gjør at de merker hva som skjer og så får de bare ikke kommet seg vekk på samme måte som ellers. Og det er jo sånn at man ikke klarer å holde dette kun til en dag nei, det skytes jo opp i dager før og dager etter selv om det ikke er lov. Kunne man bare sluttet med det i det minste? Nei dette blir en lang dag kjenner jeg. Jaja det er vel ikke sjans for at man skal få folk til å forstå.
Spøkelse fra fortiden
Vi har alle en fortid på samme måte som vi har en nåtid og en fremtid. Hvem av oss har vel ikke sett filmen ” En julefortelling” Riktignok er det sånn at det handler om å gi en person julegleden men man kan også si at man har en annen form for spøkelser. Og det er litt hvordan man møter de ulike tingene. Nåtiden og fremtiden kan vi jobbe med men fortiden…. den kan vi kun se tilbake på og ta med oss de erfaringer og minner som kan hjelpe oss videre på veien. Men det er også sånn at noen ganger kan man oppleve ting som setter sine spor i kroppen og i hvert fall i det mentale og dette er ting og hendelser som kan setter spor for mange år frem i tid. Ja man kan prøve å fortrenge eller undertrykke de men ved en eller annen anledning kommer de tilbake til en og kanskje når man minst venter det. Og det er det som er så vondt mange ganger. Og noen ganger kan spøkelsene fra fortiden dukke opp.
Det er ikke lett å forstå menneske sinnet eller hjernen og man vet at man ofte er mer sårbar i enkelte situasjoner og hvis man begynner å jobbe med seg selv så er det gjerne sånn at dette er noe som kan dukke opp. Det er nesten som om personen eller spøkelse er i rommet men ingen andre enn deg selv kan føle det. Og det er jo ikke noe greit å ha det sånn og det gjør at mange får tilbakefall og trøblete liv på nytt. Det kan også være så mange ting som sammensatt gjør det til en tøff tid.
Men hva kan de rundt hjelpe til med eller støtte opp med? Vel det er jo forskjell fra person til person og ingen er like men det som er viktig er at man faktisk viser at man er der for den det gjelder, ikke døm eller kom med at det er bare å gjøre sånn eller sånn. Det er lov å si at man ikke forstår men at man er der likevel. Ikke latterliggjør personen som opplever spøkelse fra fortiden, det er like virkelig for den det gjelder som mange andre ting, det som er viktig er at man er der for en.
En god samtale gav meg dette:
Jeg har i kveld hatt en god og lang samtale med en som er viktig for meg, og vi snakket mye om livet, alle livets sider, både de lyse og gode og de litt mørkere og litt mer vonde. Og klart at begge deler er en del av en slags sirkel, og det er sånn det er, vi kan ikke alltid styre våre tanker og følelser om det som skjer. Og hun sa til meg at hun syntes at innleggene mine i bloggen var blitt så deprimerende å lese, at det gav liksom ikke noe ut av seg til den som leste, og hun sa at jeg hadde jo påpekt dette selv. Så hun gav meg en liten utfordring eller tips, velg hva man kan kaller det, og det er å finne de små ting som jeg får glede av, de som gjør at jeg smiler. Vi snakket også om at i morgen er det 13 år siden vi gav min bestemor det siste farvel, at jeg ikke fikk vært der når hun døde den 19.12.11 men at vi fikk vært der den dagen hun ble bisatt. Og hvor tungt det var at alt ble som det ble, min mamma fulgte bestemors ønske men sannheten var at hun var redd for at ingen ville møte opp og påstår derfor at det var bestemors ønske om ikke ha noe opplegg, vi var bare i kapellet og sa farvel. Når jeg skriver dette så er det noen tårer som titter frem, jeg savner bestemor veldig og for meg var hun en veldig viktig person i livet mitt.
Men er det denne ” sorgen” som holder meg tilbake? Nei det er ikke det, hun vil alltid være med meg i hjertet mitt og i tankene mine, og jeg kjenner at jeg er veldig glad for at det var så mye vi fikk oppleve sammen, selv om det ikke alltid var så ukomplisert. Og klart at hun var ikke perfekt, rett og slett men men hvem er det?
Jeg har derfor satt opp en liste for meg selv om hva som gir meg glede, det har jeg jo snakket om før, det er ikke de store tingene som behøves men de små er like velkommen. Og jeg skal ta gleden tilbake i livet mitt. Nå er det rundstykker til heving så det blir spennende.
Ta vare på dere selv, så snakkes vi.
Snikksnakk
I dag er det fredag, den siste fredagen i 2024. Hva vil denne dagen bringe? Vel nå er det jo et godt stykke utpå dagen og jeg har vel et visst innblikk kan man si. Så langt har det vært tur i hundeskogen, det har vært å handle inn til middag i dag, som ikke ble noe mer avansert enn hjemmelaget pizza. Det blir 2 ulike, da vi har litt rester igjen fra pinnekjøttet, så hvorfor ikke tenker jeg, og den andre blir mer tradisjonell. Hva står på menyen i dag da hos dere?
I hundeskogen traff jeg en jeg har vært på en del turer med i hundeskogen, hun har en Border Collie og de 2 hundene våre kjenner hverandre godt, og vi snakket litt om julen og alt som har vært og som er og hvor komplisert ting kan være mens andre kanskje ikke ser på det på samme måte. Vi vet jo at det er forskjell fra menneske til menneske om hvordan man oppfatter eller ser på ting og hendelser. 
Og jeg kjenner at jeg har et savn inni meg, jeg føler at jeg har mistet meg selv oppi det hele. Jeg ser på bloggen min og tenker at det er et spor her jeg vil ut av, jeg vil ta bedre vare på meg selv, jeg vil ta bedre vare på de rundt meg og jeg vil ikke utsette meg selv for ting som trekker meg ned. 
Som å banne i kirka
Hei hei. ja da var 2 juledag gått mot kveld, mørket har senket seg og de aller fleste er nok ferdig med middag og alt som er.
Her har vi levert fra oss besøksvalpen, og vi har spist middag, i dag ble det rester til middag da vi hadde masse pinnekjøtt og noe ribbe igjen så ja siden det var kun 2 av oss hjemme , K var reist til besteforeldre for å spise der. Så nå er det på en måte bare å nyte resten av kvelden med litt godt i glasset, for meg er det ikke alkohol men noe annet.
Håper dere har hatt en god jul så langt, i morgen er det jo på en måte hverdagen igjen og om 5 dager er det nytt år. Her blir det bare stille og rolig , vi skal ikke ha selskap og vi skal heller ikke fyre av raketter, vi har jo en hund som er livredd for det så det er ikke noe vi gjør. Så vi skal bare lage noe god mat og så slappe av og gå inn i det nye året med nytt pågangsmot og håp.
Men nå skal jeg si noe som kanskje er som å banne i kirken, jeg skal si at jeg ønsker julen er over. Jeg kjenner at jeg igjen gjør det samme som hvert eneste år, jeg begynner å glede meg for tidlig og planlegge ( og det blir jo alltid vekk og feil) og da blir det sånn at jeg er fort ferdig med julen. Hadde det vært opp til meg så hadde juletreet vært ut døra i kveld. Og vi fikk opp treet her om dagen liksom, jaja det er sånn det er rett og slett. Men det er også mye pga at denne julen ikke ble sånn som jeg håpet på, at det ble en av de gangene man ikke tar frem med et smil men dytter det vekk, og det er ikke pga gavene, men fordi ja det er sånn denne gangen. Og jeg ble så skuffet da jeg hørte at ikke en gang mamma fikk en hilsen. Så julen 2024 er ikke en jul jeg ønsker å huske.
Men men det nytter ikke bare se på det som nå snart ligger bak oss, men vi må se fremover. Og jeg tenker at det er mange muligheter og mange sjanser man kan ta, og det som er viktig er å sette fokus på ting og tang som er bra, og positive. Og det er det som er målet mitt, jeg skal bli enda flinkere til å sette de gode sidene frem og legge vekk det som kan oppfattes som dritt, selv om jeg vet at jeg har sagt det før. Og jeg skal bli enda flinkere til å komme i form, ta vare på kroppen min, spise mer sunt og mindre søtt. Rett og slett. Og nei det er ikke et nyttårsløfte, det skal jeg ikke ta for meg.
Men igjen jeg vet at det som sagt er å banne i kirka men jeg er så ferdig med julen, og klar for nye ting, men mannen ville ikke ta ned treet riktig enda. Hva med dere?
1.juledag
Jeg har brukt mye av dagen i dag på å tenke. Kroppen min har på en måte bestemt seg for å fortelle meg noe, eller ikke kroppen men hodet mitt som jo er en del av kroppen, men du skjønner sikkert hva jeg mener, og jeg har tenkt mye på hva jeg har fått til og hvor jeg ønsker å være og hvor drømmen fører meg. Og jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget fordi det er ikke snakk om å ønske at dere som leser bloggen min skal gi meg sympati. Og det er viktig for meg å poengtere. Jeg har innsett at jeg blir preget mer av det som er på det personlige familie planet enn jeg trodde, og det ble en natt med lite søvn, det var som om mitt indre gjorde opp regnskapet hvis du skjønner.
Jeg har ikke hatt ork til å snakke med mamma og jeg tenkte på det i går, jeg savnet henne men når jeg pratet med henne på formiddagen så kjente jeg bare at jeg tror jeg holder litt avstand, så sånn ble det. Og jeg tror det er og var det beste. Jeg vet at jeg hadde blitt full av andre følelser i går da. Men nå er det ribbe på menyen, så jeg gleder meg til det, eller jeg får se hva det blir. Men nå, nå logger jeg av for en stund.
Da var denne dagen over
Nå er det blitt sent på kveld, faktisk når jeg begynner å skrive på dette innlegget er det bare 20 minutter igjen av julaften og en ny dag nærmer seg.
Det betyr også at det er snart under 1 uke til vi tar fatt på et nytt år, og vi skriver 2025 i kalenderen. Hva det året bringer oss vet vel ingen enda. Håper dere har hatt en fin dag og kveld og håper at dere er klar for en ny dag i morgen. Mange har nok fått ønskene sine oppfylt mens andre ikke, uansett så håper jeg at denne dagen har gitt dere gode minner å ta med dere videre, eller i verste eller beste tilfelle erfaringer man kan ha bruk for. Jeg har nå gjort meg opp en slags status, vi ble nemlig sittende å snakke sammen under middagen om livet og hva det kan gi av gleder og sorger, vi var bare 4 her så det gir litt mer rom for rolige og gode samtaler. Det var mannen min, og meg, K og exdama til mannen som jo er moren til K her og det var litt stillere enn vi er vandt til men det går bra det også, Og det var greit at det ikke var dette pakkestyret dette året.
Og mens vi satt der så vandret jo tankene mine til alle kanter men jeg kjente også på et savn, men samtidig har jeg vel på en måte slått meg til ro eller innsett at det er sånn det er som det er, jeg er bare veldig lei meg for at det er ikke bare meg som det er vondt for men også mamma. Som hun sier” Vi er jo en liten familie og da merkes det ekstra” men men ikke så mye å gjøre med det, på nåværende tid liksom. 
Uansett hvordan det ble så kan jeg se tilbake på denne dagen med et smil om munnen og et varmt hjerte. At det er sengetid for meg, er det ikke noen tvil om, håper på bedre vær i morgen så jeg kan få med mannen på tur.
God morgen
I dag er det egentlig ikke så mye på programmet, det er liksom ikke fristene med en tur heller da det blåser heftig nå men vi får se, om jeg tar turen i hundeskogen eller noe sånt, må bare våkne skikkelig føler jeg.
I går ettermiddag så hørtes det ut som om vaskemaskinen forsøkte å melde adresse forandring med å bryte seg igjennom veggen her. Og jeg tenkte mitt, den er noen år gammel men det er jo typisk at den går i stykker nå i julen, hvor det allerede er ganske så høye utgifter, men så kom jo mannen min på at han vi kjøpte kjøleskapet av, kanskje hadde vaskemaskin av, og vi hadde jo tidligere på dagen hentet ” ny” brukt tørketrommel, som mannen fant på finn. 
