Vi har alle en fortid på samme måte som vi har en nåtid og en fremtid. Hvem av oss har vel ikke sett filmen ” En julefortelling” Riktignok er det sånn at det handler om å gi en person julegleden men man kan også si at man har en annen form for spøkelser. Og det er litt hvordan man møter de ulike tingene. Nåtiden og fremtiden kan vi jobbe med men fortiden…. den kan vi kun se tilbake på og ta med oss de erfaringer og minner som kan hjelpe oss videre på veien. Men det er også sånn at noen ganger kan man oppleve ting som setter sine spor i kroppen og i hvert fall i det mentale og dette er ting og hendelser som kan setter spor for mange år frem i tid. Ja man kan prøve å fortrenge eller undertrykke de men ved en eller annen anledning kommer de tilbake til en og kanskje når man minst venter det. Og det er det som er så vondt mange ganger. Og noen ganger kan spøkelsene fra fortiden dukke opp.
Det er ikke lett å forstå menneske sinnet eller hjernen og man vet at man ofte er mer sårbar i enkelte situasjoner og hvis man begynner å jobbe med seg selv så er det gjerne sånn at dette er noe som kan dukke opp. Det er nesten som om personen eller spøkelse er i rommet men ingen andre enn deg selv kan føle det. Og det er jo ikke noe greit å ha det sånn og det gjør at mange får tilbakefall og trøblete liv på nytt. Det kan også være så mange ting som sammensatt gjør det til en tøff tid.
Men hva kan de rundt hjelpe til med eller støtte opp med? Vel det er jo forskjell fra person til person og ingen er like men det som er viktig er at man faktisk viser at man er der for den det gjelder, ikke døm eller kom med at det er bare å gjøre sånn eller sånn. Det er lov å si at man ikke forstår men at man er der likevel. Ikke latterliggjør personen som opplever spøkelse fra fortiden, det er like virkelig for den det gjelder som mange andre ting, det som er viktig er at man er der for en.
Akkurat det med at de dukker opp når man MINST forventer eller trenger de… kjenner meg igjen, og det gjør vondt av og til – når spesielle ting inntreffer. Og da er det godt å ha noen å snakke med, som bare er der, og kanskje lytter, eller fortstår.