Dagen derpå

Da er jeg kommet meg hjem etter et lang dag på kurs, med innhold som jeg har lært mye av deltagerne på kurset men også av de som har instruksjonene på de ulike oppgavene vi skal utføre. Og jeg har også hatt behov for å trekke meg litt unna de andre i dag etter gårsdagens eller kvelden i går. Jeg har hatt noen runder meg meg selv, jeg har innsett at jeg kanskje på mange måter nesten håpet på at det skulle bli alvor i de sms jeg fikk. At jeg på mange måter er gått litt lei av at sånne type meldinger eller trusler kommer. Og særlig når jeg vet at i bunn og grunn så er det bare vas og tull. Men hvem vet, kanskje en dag er det ikke bare tull.

Men i dag så ble jeg sittende å prate med en av de som er instruktør på kurset og jeg fortalte hele greia, jeg sa ikke hvem det var eller hvor personen bodde, ja ingenting som kunne medføre at personen ble gjenkjent. Ikke det at han har snakket med denne personen før eller vært borti denne personen før men jeg har luftet frustrasjonen min etter et uhell for rundt et år siden og det var derfor jeg var litt vag. Men grunnen til samtalen var at han la merke til at jeg ikke smilte som jeg pleide og at jeg trakk meg litt vekk, ja jeg virket litt tja utafor rett og slett. Og siden han bryr seg om oss så ville han bare vite om det var noe. Så det hjalp å lufte tankene mine rett og slett. For jeg innser at det er slike ting som går inn på meg, litt mer enn jeg egentlig ønsker å innrømme for meg selv eller andre.

Men i lunsjen i dag så kjente jeg at jeg må faktisk ta meg en tur på egenhånd, jeg må bare litt vekk, så jeg dro av gårde litt unna og satt og scrollet på mobilen og da kom disse visdoms eller skråblikk på verden frem fra gamle bilder.

Og jeg syntes at disse passet så veldig bra akkurat i dag. For det som skjer når det blir sånne dager som i går så blir det at jeg bruker mat som terapi, jeg spiser  i et føler jeg. Og jeg trengte på en måte å se ting med et slags side eller skråblikk.

Hva med deg? Har du noen ordtak eller visdomsord som du setter ekstra pris på?

En sms gjorde meg redd og usikker

Beklager at dette innlegget kommer så sent. I går var planen å skrive et innlegg, men vet dere noe, jeg sovnet på sofaen ved 5 tiden og sov til 0530 i morges, min kjære hadde prøvd å vekke meg mange ganger men han gav opp til slutt, fant frem en dyne og la over meg. Bless him for det. Jeg var rett og slett utladet på så mange måter, men jeg var klar til ny dyst i dag på nytt kurs, og jeg må si at jeg storkoser meg som markør også.

Men noen ganger skal det så lite til for å endre hele den følelsen:

Noen ganger kjenner jeg ekstra på en form for utilstrekkelighet når jeg får enkelte ting tredd litt innpå.

 

Men i kveld kom det en sms fra en person som står meg nær. Og jeg vet ikke hva som var motivet bak eller grunnen for at denne sms ble sendt, men det var et rett frem spørsmål” Hvor mange brett med tabletter må til av den og den sorten for at hjertet skal stoppe?” Og jeg tenker lit før jeg svarer. Og svaret jeg fikk etterpå det var at ” jeg bare lurte, jeg skal ikke gjøre det men jeg bare lurte”

Og da tenkte jeg litt videre før jeg svarte at ” jeg kan forstå at du lurte og jeg kjenner at jeg har delt følelse med å svare på det, men husk at det som kanskje vil drepe en person ikke nødvendigvis vil ha samme effekt på andre, og at jeg kan alltid koble inn andre og sende en bekymringsmelding men hvis man blir stoppet så er det ikke sikkert at man klarer å stoppe det helt men bare utsette det, og jeg har heller ikke lyst  å svare konkret på det spørsmålet ditt”

Og jeg tenker at jeg ikke kan gjøre noe, jeg har grepet inn før men her er det snakk om mange år med enormt mange forsøk. Og jeg har en liten mistanke om at målet for sms fra denne personen var at jeg skulle bli super bekymret og hive meg i bilen og komme kjørende. For den personen er for tiden så opptatt av egen smerte og problemer at man ikke ser hva dette gjør med de som kjenner denne personen. Men jeg tenker, og nå er jeg real kald og sikkert veldig kynisk. Okay, jeg kan ikke stoppe deg eller være barnevakten din resten av livet ditt. Jeg vet at du mener at alle problemene som du har er ene og alene min skyld men jeg tenker at det er din mening.  Og jeg forstår at ensomhet kan gjøre det vonde verre men jeg kan ikke stoppe opp i livet mitt av den grunnen.

Jeg tenker at vi har alle et ansvar, et valg og man må ta det ut derfra.

Jeg er meg, du er deg, og selv om man skulle ønske det så  kan man ikke alltid være der for den andre.

Dessverre vet jeg nå at det blir en tung natt, så jeg er veldig spent på morgendagen. Heldigvis har jeg full aktivitet så kan holde tankene mine unna, og så får jeg heller ta det når det blir sånn. Jeg vet at det er uansett ikke min skyld hvis denne personen gjør alvor av det h*n sier.

Men nå skal jeg gjøre som dette her før jeg legger meg: Tidlig opp i morgen:

Når man må tenke litt annerledes

Da har denne dagen ikke direkte løpt av sted men det har vært en dag med mange tanker og følelser og ja jeg vet ikke. Men jeg tenker at det er sånn at man har godt av at man må snu litt på tankevirksomheten sin og prøve å skifte spor. Det er vel gjerne sånn at vi har lett for å følge i den samme banen som vi alltid gjør og klart at mange mennesker elsker endringer og forandringer mens andre syntes det kan være litt skummelt og at man da finner mange unnskyldninger eller grunner for å ikke endre og fortsette slik man alltid har gjort. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er litt begge deler på en måte. Og alt for ofte går ting i samme tralten som vanlig.

Men en av de tingene jeg har vært nødt til å endre er matvanene mine. Jeg er jo en av de mange som har foretrukket et kosthold uten kjøtt, eller det er fisk på menyen- men etter at jeg kjente at kroppen har behov for litt annet så har jeg jo sakte men sikkert  over tid innført animalske ting i kostholdet mitt og ja selv om jeg har laget mat med kjøtt i lenge så har jeg bare plukket  ut kjøttet og spist alt annet. Men som sagt så har jeg måtte endre meg litt, og når det bare er oss 2 hjemme så er det lett at det for det 1: er dyrt og 2: Jeg syntes ikke at det smaker tipp topp men jeg har prøvd å finne på nye retter som vi begge kan like. Og jeg kjenner noen ganger at ting frister mer enn andre ting. Og jeg skal innrømme at jeg har litt sånn spise dag i dag. Så jeg tenkte at jeg måtte lage noe som hadde litt proteiner i seg.  Men det er ikke alltid like lett  å vite hva man skal lage men i dag var det dette som var resultatet: Kylling, løk, purre og paprika stekt i panne og så i ovnen.

Og i dag fikk jeg også bekreftet at jeg skal til Oslo den 5 mars, tar natt toget bort og er i Oslo i noen få timer, før jeg tar toget hjem igjen et par timer senere. Kanskje jeg får til en tur på museum eller noe sånt.. Og fikk også vite at i løpet av fredagen eller mandagen er den andre bilen vår på hjul igjen. Så alt i alt en god dag.

Nå er det snart leggetid før jeg skal tidlig opp i morgen, må kjøre mannen på jobb, før jeg må hjem, pakke ting, lufte Nala og selv dra på jobb. Jaja

 

Hipp Hurra for Nala 4 år i dag.

Plutselig slo det meg, i dag er det den 23. Februar, det betyr 2 ting, det ene er at det er få dager igjen av denne måneden og det andre er at Nala blir 4 år.

For 2 år siden så var vi så heldige at hun flyttet inn til oss. Og på mange måter eller på flere måter ble livet vårt beriket og ja det har vært enormt mange små ” hindringer” eller utfordringer og jeg kan ikke telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vurdert om det er noe vits i dette, da hun er så spesiell, men når man ser helheten, når man ser hvor glad denne hunden er i livet så er det se små tingene som ikke skal få ødelegge.

Hun er på mange måter den beste hunden vi har hatt. Okay som sagt det har vært noen små humper og bomper på veien vi er i dag men når man ser stort på det så er det og var det verdt det. Hun er ikke bare god tvers igjennom men hun er så snill, hun er en god samtaleparter ( det heter jo at den som tier samtykker jo) og hun drar meg eller oss ut døra hver eneste dag. Hun er ikke bare en turkompis , hun er min PT.

Så nå har vi hatt henne i 2 år, og i dag er hun altså 4 år. Og jeg må si at jeg er veldig spent på om vi får beholde henne til hun blir gammel. Vi har jo dessverre opplevd å få sykdom på hunder som har medført tidlig død men håpet er at denne gangen skal hun bli gammel hos oss.

Så hun fikk skjeva med leverpostei og prim i dag.  Og tur så nå sover hun godt i sofaen og bare nyter livet.

2 fantastiske dager og bilkjøp

Da er vi kommet til Søndag og jeg kjenner at formen er på stigende form etter 2 lærerike og ikke minst fantastiske dager.  Og ting ble ikke som jeg forventet men mye mye bedre.

Jeg og noen andre var markører for Brannvesenet, de skal jo ha såkalte Medic kurs og de skal ta med dette og lære de andre på de ulike stasjonene så da er det rett og slett at de leier inn det firmaet jeg har oppdrag for og så trengte de jo markører til de ulike oppgavene og som de sier det er mye bedre med levende markører. Så jeg hadde oppgaver som røykdykker som hadde blitt overopphetet og jeg har også være reddet fra iskald elv, eller fra elvebredden da.

Og jeg lærer så mye av dette og jeg kjenner at det tar mye av min energi men likevel er det verdt det.

Jeg eller vi har måtte bite i det sure eplet eller svelge våre egne ord, fordi når vi flyttet hit så var det så mange som mente at vi måtte jo ha 2 biler men vi har egentlig sagt nei hele tiden og det var vi veldig bestemt på, helt til i går.

På fredag ettermiddag så skulle vi hjem etter å ha hentet Nala på kennel og jeg hadde vært sent på jobb, og på veien hjem kom det en merkelig lyd fra bilen bak, vi oppdaget da at F**** n heller, bakhjulslageret på bilen var ødelagt og vi måtte derfor kontakte redningsbilen som kjørte bilen til verksted for oss. Heldigvis kunne mannen låne firmabilen i helga, siden vi har 6 km til matbutikk, ingen buss forbindelse ved oss, og 6 km til jernbanen og jeg skulle jo på jobb i går morgen. Så i går kveld sjekket vi priser på leiebiler og oppdaget at det ikke blir billig det heller.  Det vil si det er ikke så dyrt, vi bruker jo et fast selskap men vi vet jo ikke hvor fort vi får tak i deler til vår bil. Så etter litt tankevirksomhet for oss begge så satte vi oss ned på diverse nettsteder og markedsplassen til sosiale media og hadde satt max pris på den samme sum som leiebilen ville kostet oss. Og så kom vi over denne bilen her:

Så vi var det i dag og så på den, den er avskiltet da han ikke brukte den mer men vi var mer opptatt av event skader, og ikke minst plassen i bilen. Og jeg var ganske sikker på at denne ikke ville være okay i str men jeg tenkte at jeg skal gi den en sjanse for jeg likte bilen en del likevel.

Og det var god plass i den , overraskende god plass og han kom med nøkkel så vi fikk startet den og sjekke litt til og det endte med at vi skal hente den i morgen ettermiddag. Og som vi sier, vi har 2 biler, og den ene blir ” konebil”

Så i dag ble det en ” dyr” dag og klart at det er nødvendighet kanskje, jaja vi får se, V betalte ikke mye for den.

Ha en mega fin dag

Slankemedisin= nedgang for Matvarebransjen?

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/dette-stikket-kan-skape-trobbel-for-en-hel-bransje/17470323/

Når jeg gikk inn for å lese nyhetene så kom denne artikkelen opp, og jeg må si at jeg var veldig nysgjerrig på hvilken bransje dette ville skape problemer for. Og av en eller annen grunn ble jeg overrasket for det var ikke denne bransjen som det viste seg å være som jeg trodde det ville være. Men ja altså hva skal man si? Jeg sitter her med en følelse av at dette blir noe rare greier ut av.

Klart at butikker har jo på en måte tjent på at mennesker kjøper mye mat og usunn mat, vi vet jo at det er stort salg av godis og brus og søtsaker og man ser jo at det i mange tilfeller er billigere å kjøpe usunn mat kontra sunn mat, og da er det jo enormt mye lettere å kjøpe alt det man ikke bør spise for mye av. Jeg snakket med en som fortalte at hun fikk hjelp av Nav til livsopphold og den summen hun fikk var så pass liten at det var lettere å kjøpe usunt mat som gav henne en viss metthetsfølelse enn skikkelig mat for vi vet jo at matvare priser ikke direkte har gått ned den siste tiden. Men kan man da si at det nå settes et fokus på at hvis salget av slanke medisin øker så kan man oppleve at butikker må sette opp priser eller i verste tilfelle kutte ned på bemanningen fordi omsetningen synker? Vel man kan jo strengt talt si ja, selv om det er mest fokus på USA i denne artikkelen. For foreløpig sier matvare kjedene her i landet at de ikke merker noe til dette enda men klart at vi vet jo at tallet på brukere av denne type medisin øker.

Vi så jo at for en tid tilbake så var det mangel av diabetes medisinen Ozempic, og mye av det var fordi dette viste seg å være en medisin som også gav vektnedgang og mange overvektige fikk denne medisinen men det medførte også det at de som egentlig skulle ha den , altså de med diabetes 2 ikke fikk tak i, og det var så alt for lett at man dyttet all skyld over på de med overvekt og ikke hadde diabetes. Og jeg ber om at dere ikke misforstår for selvfølgelig skal jo de som denne egentlig være ment for ha 1 retten men man vet jo at det i bunn og grunn handler om produksjon og leveranse, man vet jo at pga krigen i Ukraina så ble det mangel på mange ting. Og det ble derfor vanskelig å få nok. Men man vet at mange gikk ned på denne og da kunne unngå nettopp Dia 2.  Og det er det jeg ser for meg nå, at dersom priser øker pga manglende omsetning så er det igjen en gruppe mennesker som får skylden. For det er jo ikke bare sprøyter som gir vekttap, det finnes jo en rekke medisiner og flere er under utvikling.

Jeg syntes at det er viktig at man heller får et fokus på at det er slik at det bør være at man kan sette ned priser på sunn mat , klart at man skal ha lov å kose seg av og til men slik det er i dag er det for dyrt med sunn mat.

Jeg har selv vært feit, jeg har hatt slankeoperasjon og  jeg har brukt medisiner mot overvekt. Og for meg handler det mye om det mentale, jeg kjenner at jeg må jobbe  med hungeren etter det usunne og at det er så mye billigere å kjøpe den godis posen, eller potetgullet for ja det gjør meg ikke mett der og da men det gir meg en slags lykke, og klart at jeg får den samme følelsen av god mat også men det er ikke å sammenligne dessverre. Hva er dine tanker rundt dette?

 

 

 

Sånn går nå dagene!

Hei og hopp i vei. Håper dere har det litt mindre vindfullt enn oss her på Høg-Jæren. For her blåser det skikkelig. Så det er skikkelig huskaldt og jeg prøver å fyre men syntes ikke at jeg får varmen i meg.

Jeg har akkurat sagt ha det til K, han dro hjem til leiligheten sin igjen, og det er rart  for selv om vi ikke ser så mye til han når han er her så er det plutselig ganske så tomt når han har reist. Men det er jo sånn når disse barna ikke studerer eller jobber i nærheten. Men det er jo veldig godt når de kommer hjem. Og klart at jeg kjenner jo litt på det at ikke mine kommer hjem men jeg tenker at det å tenke på dette hele tiden tærer så enormt mye på meg at jeg velger å distansere meg fra det.

I dag har jeg egentlig ikke så mye på programmet, noe som er ganske så vanlig her hos oss men likevel, jeg skulle egentlig hatt besøk men det ble ikke sånn. Så da tar vi det som det kommer. Kanskje jeg får til en treningsøkt i kveld når jeg er hjemme etter å ha hentet mannen fra møte.

Litt annerledes å gå i hundeskogen når det er vinter, vannene som Nala pleier å bade i, er frosne. Vi valgte å ikke gå ti elva, den hadde nok ikke vært frossen men jeg tok ikke sjansen fordi Nala fint kunne ha funnet på å bade og det er det litt for kaldt for men likevel. Det ble en fin tur til tross.

I går sa jeg at jeg skulle ta med gjengen å spise kinamat, det er ganske lenge siden vi har spist kinamat, mannen og K har vært et par ganger og vi pleier jo spise når vi er i Grimstad på besøk men det er lenge siden jeg har vært her i området. Så vi dro av sted. Og vanligvis er jeg super fornøyd men denne gangen var det totalt bom. Og jeg må bare si at jeg har spist dette før på samme sted men noe hadde skjedd og noe var tydeligvis gått feil , jeg vet ikke. Uansett. Dette er da Blekksprut, og ja det er vanligvis godt men dette var ikke godt i det hele denne gangen, det var alt for  ja hva skal jeg si… feil, det smakte ikke godt, det var seigt ( og ja jeg vet at dette kan være seigt men likevel).

Men sånn i det hele så var det veldig hyggelig å spise ute denne gangen. Dessverre ble det en dårlig slutt på dagen etter at noen ringte meg for å krangle, men jeg får bare ta det som det kommer.

Og jeg så i morges at jeg faktisk har passert 200 innlegg, og jeg må si takk til dere som leser det jeg skriver, og takk til dere som kommenterer og deler deres erfaringer.

Rester= ny middag

Hvor ofte har dere mat til overs etter middagen? Jeg vet ikke men her i huset har jeg gjerne en tedens til å lage for mye mat, det er som om kroppen min eller hjernen min er det vel egentlig er pålogget til å lage mat til 5 og ikke bare 2 eller 3. Og da blir det gjerne litt for mye. Og jeg har vel lært meg til at å kaste mat , det prøver jeg å unngå. Klart at noen av rettene kan man ikke lage noe av en annen dag eller man sitter med ting som ikke lar seg kombinere med noe annet. Men stort sett klarer jeg å sette sammen noe. Jeg hadde også noen grønnsaker som trengtes å brukes i dag så da tenkte jeg at ” hva kan man gjøre ut av det?” Jeg hadde pasta, kjøttdeig og diverse grønnsaker så jeg laget rett og slett en tomatsaus, hvor det var hvitløk, tomater, løk og krydder. Så hadde jeg tomatsausen over kjøttdeigen og fikk dette i formen, så la jeg pasta på toppen og ost. Så ja dette er en rar form for lasagne:

Så dette er dagens middag. I morgen skal vi spise kina mat faktisk. Det er lenge siden så derfor ble det valget i morgen. Og i morgen skal jeg også treffe en som skal mulig passe Nala for oss mens jeg er på jobb Fredag da jeg må møte tidlig og vi begge jobber sent. Så det blir veldig spennende rett og slett hvordan det blir. Jeg er jo ikke særlig hippen på å sette henne bort til andre men saken er jo den at det blir for mange timer enten i bilen eller hjemme alene så da blir det sånn.

Så nå er det bare å vente på at folka kommer hjem så skal vi få maten i ovnen før vi tar det en rolig tuur med Nala etterpå. Ha en mega fin ettermiddag og kveld

 

Rolig og stille= tanker

Ute skinner sola og vi har vært på tur. Det er minus grader men for en gang skyld er det ikke vind og det ble plutselig et snev av påske følelse.  Men jeg kjenner at jeg er trøtt fordi jeg  i natt igjen har hatt en natt hvor søvnen har blitt byttet ut med tanker, følelser og minner. Og jeg tenker at alt det jeg har gjort, alt det jeg har fått utført, alt det jeg har opplevd og dratt med meg frem til nå i livet har ført meg frem til den jeg er i dag. Og ja jeg har på mange måter tråkket feil, jeg har bommet, jeg har såret folk på min vei, mennesker som har stått meg nær, og jeg har ikke tatt vare på vennskap eller meg selv rett og slett. Jeg har aldri følt meg så utilstrekkelig som jeg har gjort til tider, jeg har følt meg liten og jeg har skammet meg. Men det er ting og erfaringer jeg tar med meg videre i livet, det er det som gjør at jeg husker at jeg er bare et lite støvkorn i livets univers. Så hvorfor skal jeg tro at noen leser bloggen min, eller bryr seg om det jeg deler? Hva er det med meg som gjør det verdt å bruke tid på å lese og kanskje kommentere? Vel jeg kunne svart at det er fordi jeg er den mest håpløse bloggeren, jeg har dager og av og til uker der jeg ikke har et eneste innlegg, jeg kan ofte lulle meg inn en slags sirkel hvor det er mye gjentagende innhold. Men jeg deler av mine innerste tanker og følelser, jeg deler av det i livet mitt som er her og nå, som ofte handler om psykisk helse, hvordan det er å være barn av en som til tider benytter seg av rus og ikke minst hvordan det er å være mamma uten å ha kontakt med egne barn.  Og det er ikke fordi at jeg vil at noen skal syntes synd på meg, og jeg håper jo ikke at noen har avsky heller, og en sa til meg en gang” du er ingen skikkelig blogger hvis ikke du blir omtalt på andre plattformer”

Vel jeg er da ikke i den kategorien at jeg ønsker det altså. Men det som er viktig for meg er at bloggen er blitt en form for terapi, der jeg kan lufte tankene mine, og ja jeg vet at det er ganske så idiotisk mange ganger men det er sånn det er. Jeg har jo alltid likt å skrive, noen ganger så fant jeg ikke slutten så jeg var vel til tider lærerens mareritt når det kom til norsk og stil eller jeg husker særoppgaven min, læreren orket ikke en gang å lese hele, og det kan jeg forstå. Jeg har den oppveksten jeg har, man kan si at familie settingen vår er både teit og komplisert men det er sånn det er, og jeg tror ikke at det er unikt. Og jeg tror at hvis man hadde gransket alle familiene rundt omkring så finner man grums der også. Jeg kjenner at jeg er veldig klar for å ta bloggen nye veier kanskje.  Jeg vet ikke, jeg har bare brukt natta til å forsone meg med at det er sånn det er.

Jeg er klar for å jobbe mer for å oppnå de målene jeg vil.

 

Sinnsro

I kveld kjenner jeg på  noe jeg ikke har kjent på veldig lenge. Jeg vet ikke hva det er som har gjort det men det er som alt bare har sunket inn og jeg har fordøyd det og funnet ut at det er ikke alt jeg kan gjøre noe med. Det er som om ordene i den berømte sinnsro bønnen har falt ned over meg. De ordene som lyder som så ”

Gud, gi meg sinnsro
til å godta de ting jeg ikke kan forandre.
Mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.”

Og jeg kjenner at det er de rette ordene for meg, jeg har vel funnet ut at de passer.  Klart at bønnen er veldig mye lengre men det er disse ordene som er rett for meg og mest viktige. Og det er jo på mange måter selve essensen i det hele, i alt for tiden. I kveld var vi også på det nye treningssenteret vi skal begynne på, det er ikke et stort et men det har det viktigste. Og vi skal trene sammen. Og etter at vi hadde vært der å kikket så dro vi på liten runde med Nala, i mørket, hvor mobilene lå igjen i bilen og vi var til stedet her og nå. Vi pratet om løst og fast, man kan si det sånn at vi løste ikke verdens problemene men vi løste det som var viktig for oss. Og vi gikk der og pratet, snakket og smilte og lo. Det føltes godt. Og jeg tror at det har vært en del stress inni meg, med tanke på at starten på både nyåret men spesielt i Februar har gjort noe med meg. Og jeg har på en måte ikke sluppet unna en ting før det neste kommer på. Og da er det så alt for lett å miste oversikten og alt føltes så dritt men nå er det sånn at det er på endring, det er på bedringens vei. Nå er det Faen meg nok,