Nå er det nok rett og slett. Jeg orker ikke mer av dette her. Jeg kjenner at det er kommet til et punkt nå hvor jeg ikke får dette til, hvor jeg ikke føler noe som helst om noe som helst. Jeg kjenner at jeg som trodde at jeg hadde funnet meg selv, at jeg hadde det bra og at jeg trodde jeg skulle mester det jeg holder på med. Og la meg bare advare , dette blir nok enda et innlegg med gjentagelser og dritt blogging men jeg skal prøve.

Det å blogge har alltid gitt meg mye mest glede og iver men også nedturer og mye mismot. Og jeg har prøvd å dele tankene mine, jeg har prøvd å få ting til, og jeg skal samtidig innrømme at det har vel ikke alltid vært like helhjertet forsøk men også sånn prøve og feile. Men jeg kjenner at jeg samtidig som jeg vurderer å legge ned bloggen min eller legge den vekk, fordi jeg vet at hvis jeg legger ned bloggen min så får jeg den ikke tilbake fordi det er venteliste på å få blogge her inne på blogg.no. Så jeg må eventuelt sette den på vent rett og slett.  Hvis det er der det ender. Nå har jeg jo underveis i blogg veien min fått en del gode råd om hva jeg kan gjøre for å blogge, hvor lite jeg trenger å gjøre ut av det  og at litt er bedre enn ingenting, men likevel alt er liksom som det er rett og slett. Kan være fordi jeg er trøtt, jeg vet ikke, men det jeg vet er at jeg rett og slett kommer til et punkt der jeg ikke vet hvor jeg skal gå videre.

Når jeg begynte å blogge så var det greit å være, jeg hadde så mye å si og jeg skrev om mye, jeg skrev om meg selv, min familie, hvordan det var å ha barn som ikke bodde under min omsorg og jeg skrev om det å være pårørende til en rusmisbruker. Og livet var så bra, det var som det var og jeg levde i en slags boble der alt var på skinner. Men nå , nå er det ikke sånn, livet kommer og går , motstand og medgang, opp og nedturer. Jeg vet at jeg ikke lengre er den jeg var men jeg er heller ikke en bedre utgave av meg selv. Og nei jeg tror ikke at jeg er den som har det verst i hele verden  og jeg vet at noen leser bloggen min. Men på mange måter så er dette å kaste bort tid.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vi kommer vel alle til et punkt i livet, der vi ikke alltid vet hva som venter eller hvor vi skal gå videre. Vi kommer alle til et punkt der vi må ta noen avgjørelser. Og kanskje er min tid inne nå, jeg vet ikke, men det jeg vet er at det er som det er og at jeg har 2 valg: Enten å stoppe opp og la ting være som de er, eller å jobbe meg igjennom det som måtte være. Og kanskje er ting som de er nå fordi jeg føler at jeg er klemt opp mot en vegg, at jeg ikke vet hva som er løsningen før jeg ser den fremfor meg, jeg vet ikke. Men jeg kjenner at jeg skulle virkelig ønske at det var helt annerledes. Og jeg aner meg at jeg egentlig vet svaret / fasiten men at jeg rett og slett ikke ser den enda. Og kanskje er det fordi at jeg føler at jeg gjør feil uansett hva jeg gjør. Jeg vet ikke, men jeg vet er at jeg må skjerpe meg, for å få ting til.  Og at jeg henger etter med så mye. jeg som hadde laget meg så mange planer og forsetter, men men det går vel som det gjør. Vi får se.

Da er jeg hjemme igjen, jeg har vært hjemme siden litt før 1 i dag. Planen var at jeg skulle vært markør frem til 1500 i dag og jeg var vel mer eller mindre klar til innsats i dag, selv om jeg var mer sliten enn vanlig i går, og helt ærlig var det tøft å få kroppen til å lystre i morges. Men jeg kom meg opp ut med Nala i morges før vi dro, og jeg hadde bilen i dag. Jeg kom meg på kurset og formen var så der, jeg kjente at jeg ikke var helt meg selv, jeg var kvalm og ja i det hele litt sånn trøtt. Men jeg tenkte at det hadde noe med at jeg hadde vært tidlig oppe 3 dager på rad, lang dag i går og ja det var som det var. Men jeg kjente at det er noe som ikke er rett. Men jeg utførte 2 av oppgavene men ikke helt som de skulle, jeg orket ikke.

Jeg begynte å tenke, om det var noe jeg kunne ha spist eller drukket men det var liksom ikke noe som helst som gav meg noe svar. Men hva var eller er problemet? Vel jeg hadde rask puls, ikke blek, ikke klam, men det føltes som om hjertet mitt satt på en gjeng med og pulsen min var også ute på løpetur. Og jeg burde nok ha sagt i fra til de ( tross alt er rom fullt opp av sykepleiere, lege og en del ambulansepersonell) men jeg hadde ikke lyst til det så jeg spurte bare om jeg kunne hive inn håndkle i dag og til han andre som spurte så sa jeg bare at jeg ikke var i slaget , fortalte kort hva det var og så dro jeg. Jeg satset på at det ble bedre og man kan jo spørre om jeg gjorde det rette, for det kan jo være noe feil men jeg har ikke lyst til å være den som må ha hjelp enda en gang av de jeg jobber med.  Og hva hvis jeg fikk det verre? Vel det kunne ha vært men jeg sjanser på at det roer seg, pulsen er nesten normalt og harehjertet  mitt galopperer ikke så mye lengre heldigvis. Så ja det er ikke så ille lengre. Men jeg er veldig glad for at det var andre som tok turen i  elva i dag for  badingen for hvis ikke hadde jeg vel ratt fått det verre i dag.

Men jeg tenker at det er rett og slett kroppen min som har satt foten litt ned. Og at det er sånn det er.  I morgen er det ikke noe som helst på planen så jeg skal samle opp litt krefter . Og på søndag skal vi på besøk for å feire X dama til mannen, da hun blir 50 år. Så ja, det ble en amputert dag i dag.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

God morgen… Ja da er denne mandagen kommet godt i gang, for mange er det jo lunsjtid nå og for andre er det sånn at de enda sover fordi at det har vært nattvakt eller nattvåk for de. Uansett hva eller hvor du er, håper jeg at du har det bra.

I dag så var jeg hos legen, fordi jeg sliter med knær og for meg som skal ut å løpe så er det litt vel upraktisk. Jeg hadde fått hos en vikar lege og det var en merkelig følelse jeg satt med i etterkant. For jeg fikk jo ikke en eneste hjelp til knærne mine, det valgte hun tydligvis å ta tak i enda jeg flere ganger sa at det er som om det låser seg til tider.

Legen var helt ny for meg, jeg har ikke sett henne på legesenteret heller der jeg var og det  var en for så vidt veldig hyggelig ung dame som oste av trygghet og vennlighet så det begynte veldig bra men så under timen så spurte hun meg sånn ut av det blå om det var hørsels problematikk i familien min? Og ja det er jo sånn at hele farsfamilien min hører dårlig eller er mer eller mindre døve i tillegg til enormt dårlig syn. Så lurte hun på om jeg hadde vært utredet for hørsel opplegg, noe jeg avkreftet men hun sa at hun skulle legge igjen en melding om dette i journalen min fordi hun syntes jeg snakket høyt. Og da jeg kom i bilen så slo det meg at dette er kanskje rett, jeg vet ikke, men jeg har jo tatt meg selv noen ganger i å ha litt for mye lyd i stemmen, og at andre kan oppfatte det som at jeg roper. Og jeg kjenner jo at jeg sliter med å høre hvis ikke jeg har ørepluggene eller head settet på tlf. Da har jeg den på høyttaler i samtaler.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Men jeg vet også at dette var en sånn time som gav meg mange rare følelser og jeg må si at jeg er veldig glad for at dette ikke er min fastlege rett og slett. Men men man kan ikke klage når man vet at det er vanskelig å få time hos en lege. Men hun hadde kun en eneste løsning på kne problemet mitt som hun gav meg i det jeg ble sendt ut av kontoret, og det uten at jeg var veid på noen som helst måte. Du er rett og slett for tung, anbefaler 5-7 kg ned.  Så da gjør jeg vel det da. Det betyr at det er det neste prosjektet mitt, et prosjekt jeg gruer meg til men men legen vet best.

Så nå skal jeg spise mindre, oftere, bevege meg mer og ja i det hele. I dag er det snart å starte å vaske badet og så er det å hente mannen på jobben. ha en fine dag

God søndag. Jepp, dette er en god dag rett og slett.

I dag er det bittelitt varmere ute så vi bestemte oss i går for at hvis det var ok vær så griller vi. Så da bar det i vei til butikken. Jeg fant ut at vi gjør det enkelt, litt kjøtt på grillen, og så hjemmelaget potetsalat og litt grønnsaker. Så nå har jeg laget potetsalaten:

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Her har jeg vårløk, rødløk, sylteagurk, kapers, potetene kommer litt senere.

Det er alltid så morsomt å kunne bruke denne bollen, dessverre har den fått seg et hakk men det går bra. Den er jo ganske så gammel rett så jeg er litt redd for den, så den er nok litt for lite i bruk. Men skal prøve å skjerpe meg der.

Jeg burde vel ha ventet med dette innlegget til jeg var klar med all maten men det går bra.  Ellers er det en ganske så tung dag i dag, med lite søvn og smerter så jeg satser på at det blir bedre i morgen.  PÅ tirsdag er det jo ny dag med oppdrag så jeg må komme i gang rett og slett. Men det får bli i morgen.

Har dere startet grillsesongen?

Denne dagen har bare sust av sted og jeg ser at det er en dag som igjen ble veldig god. Jeg har faktisk kost meg veldig i dag selv om jeg var skikkelig trøtt i morges da jeg fikk mannen til jobb fordi jeg trengte bilen i dag. Hadde en del jeg måtte få unna. Og jeg må si at når jeg kom meg hjem i morges , var hjemme litt over 0600 så var det mest fristene å legge seg under dyna men det ville da medført at jeg sannsynligvis hadde sovet bort hele dagen og da hadde jo grunnen for å ha bilen i dag blitt vekk. Så i stedet ventet jeg til lyset ble litt mer fremme og vi kom oss ned til et av de fine stedene her i området. Kvassheim fyr.  Og jeg kunne ikke noe annet enn å bare nyte mens jeg gikk der. Jeg valgte å ta noen bilder men det var kun litt av tiden. For resten av turen skulle jeg kose meg sammen med Nala.

Det er ikke mer enn 10 min kjøring fra oss så jeg tenkte at dette var et passende sted, og risikoen for å møte på flere av disse her: ( beklager hvis du hylte nå) Jeg tenker at dette er også en av grunnene til at man ikke har nesa i mobilen hele tiden når man er på tur. Klart at man kan ta bilder men man trenger jo ikke dokumentere hele turen via mobilen eller hva?

Og etter at jeg hadde vært ute med frøken freken så var det å komme seg i vanlig tøy for å så reise og ordne noen ting til kurset neste uke. Så ja det har vært en så deilig dag i dag. Som sagt så er vinden litt kald enda men likevel så er det bare godt å være ute. Håper dere har hatt en fine dag og at dere også har hatt noe  glede av finværet. En ting er sikkert, jeg håper bare at det blir sånn noen dager til.

Jeg har jo også gjort noen forsøk på å skrive noen innlegg før i dag men det er som om noe stopper meg, jeg vet ikke helt hva men noe er det så jeg får vel jobbe med å finne ut hva det er. Selv om jeg har fått gode tips av flere så  kjenner jeg at det er blitt noe annet enn jeg ønsket så jeg tar det litt så som så. derfor er det lenge av og til mellom innleggene mine.

Men nå er det ut igjen med frøken Snupp

1 april 2025 er i gang og for en vakker dag dette er. Sola skinner, ja det er litt skarp vind ute men vet dere, sola skinner.

Etter at jeg hadde vært på god morgentur med Nala mens jeg hørte på en god pod på øret så bestemte jeg meg for å vaske badet og så sette meg ut i sola, klesvasken henger ute og ja det er en god dag i dag.  Det er faktisk rett godt å være meg i dag kjenner jeg. Det ble ikke sånn mega lang tur men det ble nesten 6 km så det er jo ikke noe som er bedre enn det.

Så i dag er det som om jeg har litt mer energi igjen og jeg tenker at det er så godt. Og jeg håper det holder hele uka igjennom og gjerne mer enn det også. Jeg og Nala satt lenge ute i stad så det var bare godt. Men klart at det er ikke så veldig varmt, det er sol og fint vær men merker at det er enda litt for tidlig på året til å kle seg lett så  jeg beholdt ulltøyet på. Men det er jo nesten påskestemning nå syntes jeg.

Jeg har ikke de store planene i ettermiddag, regner med at mannen skal fikse på bilen og jeg skal kanskje lage vafler eller noe sånt, vi får se. Men jeg må snart ta ut fisken.

Men dette var bare en kort status rapport fra meg.