Da er det den første dagen i en ny uke  og den er jo godt i gang , ja vi er jo kommet langt ut på ettermiddagen og jeg begynte egentlig på dette innlegget i formiddag men så måtte jeg ta en pause og jeg måtte puste med magen og kjenne etter. Det er  jo ikke noe nytt for mitt vedkommende men det er en grunn for det nå, ja ikke det at det ikke har vært det før   men det er noe annerledes noe som gjør at jeg kjenner på en tomhet på en måte jeg ikke har kjent på veldig lenge og det gir meg også en sårhet.

Når vi flyttet hit så pakket vi jo den siste resten av mine barns ting som de ikke hadde tatt med seg eller kommet for å hente og jeg kjente på  at det var liksom på en måte litt godt å ha det her for da var jo en del av de her og jeg vet ikke om jeg har sagt det før men mine barn som bodde her hos hos de kom dagen før de skulle flytte å sa at de skulle bli hentet dagen etter for å så flytte, så jeg fikk liksom ikke noe tid på meg til å summe meg, og det var sårt, vondt og ja et slags tap. Og jeg følte at jeg mistet de enda en gang. Men de lot det stå en del igjen og de skulle jo stadig hente det men det ble utsatt og når vi da flyttet hit vi bor nå så ble det jo med et helt lass som på mange måter ikke har vært i veien men det har vært i veien likevel om dere skjønner. Så jeg fikk jo låne liten varebil når jeg skulle til Østlandet og hadde derfor laget en avtale med L om at han skulle ha tingene til seg. Så jeg stappet bilen full, (bokstavelig talt) og tok det med meg.

Og jeg kjente at det var greit å ta det med meg, få det vekk liksom. Men i dag… i dag har det vært litt sårt å gå i boden, for der er det ingenting igjen. Det føles som om jeg har ryddet ungene ut av livet mitt, og at man skulle tro at jeg ikke hadde et ønske om å ha de i livet, selv om 2 av de ikke ønsker kontakt så likevel…… og det gjør meg trist og lei meg. Jeg tenker at det var jo ikke sånn det skulle være eller sånn det skulle bli. Men det var jo nettopp sånn det var. Og jeg vet at det er på mange måter derfor jeg føler det som jeg gjør i dag, det er jo derfor jeg ikke vet hva jeg egentlig kjenner i dag. Jeg vet ikke om det er derfor jeg føler en slags uro inni meg, en slags flykt fra alt følelse. Og jeg vet at det er ikke alltid like lett for de som ikke har kjent på den sånn følelse før å forstå. Men jeg er så pass klar at at jeg vet at det er ikke noe man kan verken kreve, forvente eller anta at noen forstår hva det dreier seg om, det er bare sånn det er.

Men jeg har klart meg igjennom dette før, jeg har hatt det sånn før og jeg må bare jobbe meg igjennom det.

Nok er nok liksom. Så np skal jeg ta meg god luftetur og så ikke på butikken i dag, det er jo sånn at vi har en søndagsåpen butikk, men det blåser jeg i for jeg skal ikke spise sjokolade. Jeg skal klare meg uten.