Jeg vet at det har vært tatt opp gjentatte ganger hos ulike bloggere og jeg var vel bestemt på at jeg ikke skulle skrive noe om det fordi det strengt talt ikke er så viktig men jeg føler at jeg gjør det likevel så får folk bli oppgitt hehe.
Saken er denne berømte topp listen som mange bloggere strekker seg etter og jeg kan på mange måter forstå det fordi man vet jo at det er på den måten folk får samarbeid, for mange er det et springbrett videre. Og jeg har null problem med det, og ja selv om ikke jeg jakter etter en plass der så ser jeg jo at jeg til tider er på lista over de 40 mest leste, så ned på de 50 og så ja…. nedover går det i samme hastighet som en ned på glattisen. Og det kan jo gå fort. Vel uansett, det er ikke det jeg skulle si, det jeg ikke forstår er når på dagen oppdateringene på blogg.no foregår? Tidligere i dag var jeg på plass 43 og nå er jeg nede på plass rundt 70 tallet. Andre som lå nede på 40 tallet er plutselig på langt høyere plassering enn de lå tidligere i dag, så ja jeg føler at jeg er et eneste stort og jeg vet jo hva som er ” oppskriften” til å komme seg høyt opp på lista, det er ikke der det ligger men jeg bare lurer. Og jeg har lært meg til at det er bra å lure, man bruker en hjernecelle eller to på det, og bruk av hjernen skal jo faktisk hjelpe til med forebygging av diverse sykdommer som demens osv. Så da er det jo like greit at jeg lurer ikke sant?
Nå er det jo ikke så viktig som jeg har sagt men det er likevel sånn at det er intressant å se. Å få svar fra blogg.no er ikke det enkleste.
Okay folkens , da er det mandag, ny dag, ny uke. Og jeg kjenner at denne uka er ganske så rolig, jeg skulle vært på markør oppdrag men siden jeg ikke er mer enn en uke siden operasjonen så blir det ikke sånn. Og selv om formen er stigende så er den ikke helt på plass enda, og jeg kjenner at gjør jeg for mye så må jeg regne med å kjenne det senere . Og siden jeg ikke skal ha oppdrag før i midten / slutten av måneden så er det ikke så mye rundt der.
Så da tenker jeg at jeg må finne på andre ting, og jeg kjenner jo at når jeg ser at det er 50 dager igjen til jul så kjenner jeg at det kribler litt og så blir jeg litt sånn… småstresset fordi vi får jo besøk og da ønsker jeg jo at alt er på stell men erfaring er at det blir alltid litt sånn tja så der enten jeg vil eller ikke. Så jeg har begynt å planlegge hvordan jeg skal få vasket litt tidlig men ikke for tidlig siden det fort kan bli dobbelt arbeid, sånn er det når vi har hund i huset og det blir også støv av alle andre ting. Men men det får bare være. Jeg var egentlig invitert på kafe i dag men orker ikke så jeg har bestemt meg for å ha en rolig date med og en podcast på øret så blir det å få det ene soverommet i orden. Så ja det blir som det blir, og jeg har heldigvis ikke så mange planer i desember, det er en tur til familie bare men sånn utenom det, ikke mye. Så det er egentlig ikke noen grunn å stresse.
Så hva er planen din for denne uka? Har du begynt å tenke på jul? Jeg lover at dette ikke skal bli en juleblogg altså.
Men nå er det bare å samle seg og sette igang, ta vare på dere selv folkens.
I dag begynte dagen min rett etter 0730, da var det en frøken som mente at det var nok søvn, og at hun ville ut på tur. Så jeg fikk på meg klær og kom meg ut døra. I dag dro jeg til hundeskogen men jeg tenkte at jeg skulle teste ut den nye innhegningen da det er ment at det skal være et sted der hundene kan gå løse i båndtvangen. Og tja jeg er ikke veldig fornøyd men jeg er likevel overrasket likevel. Kommer jeg til å bruke den? Tja ikke mye men noe. Greit når man ikke vil møte masse hunder men likevel ha sin egen løs. Men mens jeg gikk der så tenkte jeg litt på dagene fremover og jeg prøvde å legge en plan for hva jeg skal gjøre hvilke dager.
Uansett det er deilig å bare la tankene fare og jeg rett og slett bare nyter å være tilstede.
Når jeg kom hjem så tenkte jeg at jeg skulle teste ut en oppskrift, strengt talt kan de minne litt om kokos makroner men det er altså kokosflarn. https://detgladekjokken.no/oppskrift/kokosflarn/.
Jeg skal innrømme at jeg er en av de mange som handler på Temu, ja jeg gjør det, skammer jeg meg? Tja egentlig ikke men ja jeg er veldig klar over de etiske og moralske tingene rundt det å handle men jeg handler ikke elektronikk, men klær og pynteting. Og jeg vet at mange er i mot det, fordi det er kinesisk og ja man vet jo at arbeidsforholdene er ikke de beste, og det er det som gir meg negativ følelse rundt det men ja jeg står inne for at jeg handler på Temu. Så får heller jeg ta i mot den dritten som måtte komme når jeg poster dette innlegget.
Som jeg nevnte i forrige innlegg så skal vi på julebord i desember, og jeg har 2 kjoler som kunne passet men samtidig vil jeg ikke ha de til dette bruket. Så hva da? Jeg har lyst på en gøyal, eller litt utenom vanlig kjole som ikke er for overpyntet. Jeg har en kjole etter min bestemor men den er kjempegammel ( fra 1920 tallet) og så har jeg en annen men ingen av de gjør noe med meg. Så jeg tenkte….. kanskje jeg finner noe på Temu og jeg sto mellom 2 kjoler men så tok jeg meg en god og varm dusj og da datt løsningen på hvem av de jeg skulle ha, og det ble denne her:
Så vi bestilte denne samt en skjorte til mannen min og en juleduk, så det blir bra.
Så hvorfor velger jeg et nettsted hvor man vet at den befinner seg i et land med elendige arbeidsforhold , et menneskesyn som man ikke finner i så mange andre land og som ikke er direkte humane i sitt syn på det meste? Vel jeg må si at jeg vet at Kina har det synet de har og at det er ikke bare god mat som kommer fra det landet og at det brukes mye farlige stoffer i varene de lager, men og dette er ikke en unnskyldning, de aller fleste kjeder og kles fabrikanter bruker også barn i produksjonen av klær og interiør. De har dårlige arbeidsforhold og lønn til de som jobber og man vet at mennesker dør på jobben. Så jeg tenker at det er ikke bare nettsteder som Temu osv… som gjør dette. Gjør det at det er mer greit eller okay å benytte seg av butikker som dette med å påpeke andre sine holdninger? Nei det gjør ikke det men jeg må også si at jeg er en av de som også må tenke økonomi rundt innkjøp. Jeg har ikke den beste inntekten og jeg kan ikke kjøpe kjoler eller klær som er kostbare og jeg har heldigvis funnet gleden i å bruke gjenbruk osv…. men jeg har ikke funnet den rette kjolen som jeg ville ha.
Så ja jeg handler på Temu og kommer til å fortsette med det, så får jeg heller skamme meg og stå i mot den kritikken som skulle komme min vei.
Klokka er tidlig når jeg kommer meg ut av senga, jeg kjenner forsiktig på dyna men jeg er alene i rommet. Mannen har reist på jobben og Nala gir så pass mye lyd fra seg at det er ikke mye annet enn å komme seg i klærne for å gå ut med henne. Kroppen verker og jeg kjenner akkurat der og da at det hadde vært enormt deilig å slippe å gå ut. Spesielt når gradestokken viser 2 grader og når jeg kommer meg ut døra er det nok en følelse av at det slettes ikke er 2 grader men mer 0 eller kanskje også på minus siden. Men men selv om det var fristene å si at ” sorry du må vente til matfar kommer hjem” så kan jeg jo ikke det, hun skal ikke lide mens jeg da holder senga, for tross alt jeg kan klare det. Så ja det var bare å samle seg og komme seg ut. Og det ble ikke den lengste turen men det ble en tur og ja hun fikk gått på do. Så når vi kom hjem så kunne jeg valgt å legge meg men turen gjorde meg våken. Så jeg ordnet meg noe drikke og bestemte meg for å sette meg ned med bloggen litt.
Oktober er over og vi er kommet i gang med dag 2 i den nest siste måneden i året. Vi har hatt en rolig oktober måned på mange måter men det var også en måned med sine utfordringer og hendelser. Og jeg tenker at det som har skjedd ( hvis man ikke tar med innleggelsen på sykehuset da) er erfaringer jeg tar med meg inn i livet. Jeg vet ikke med dere men jeg tenker at det viktigste er at man ikke graver seg ned og ikke kommer seg videre. Og jeg er så klar for den tiden foran oss. I neste uke skulle jeg vært markør men pga magen så må jeg vente til slutten av mnd og derfor tenker jeg at de dagene som kommer kan jeg sakte men sikkert begynne å se fremover og glede meg ekstra til neste mnd. Rart å si at neste mnd er det jul. Og jeg kjenner at jeg gleder meg enormt, vi blir ikke så mange denne gangen men det er ikke dermed sagt at ikke jeg skal glede meg likevel. Vi skal få det koselig. Jeg vet ikke hva jeg skal bake enda men noe blir det og jeg skal kose meg med matlaging til julefrokosten. Og i år håper jeg at jeg kan senke skuldrene på en annen måte selv om jeg kommer til å kjenne på et savn. Men men får ikke gjort noe med det så da blir det sånn. Men jeg tenker at det ikke skal hindre meg i å glede meg. Og jeg har også begynt jakten på den perfekte julebord kjole siden jeg skal være med mannen på hans jobbs julebord. Men i dag er det å bare slappe av og samle krefter , formen er ikke helt tipp topp selv om jeg gjerne innbilder meg selv det, eller prøver på det. Men det skal gå det også. Og jeg tenkte jeg skulle begynne å samle meg rundt hva som skal settes på lista av ting jeg skal lage. Snakkes.
Og jeg skal også tenke litt over hvilke mål jeg skal sette meg i denne mnd for jeg må ha noe å jobbe med eller mot. Men ta vare på dere selv denne dagen og så snakkes vi.
Long time no see…. eller noe sånt. hei forresten. Her er jeg da tilbake, etter noen dager pause men det har en elendig forklaring på dette fraværet. Jeg har akkurat kommet meg på beina etter en liten nedtur. Det begynte på tirsdagen, litt utpå dagen. Jeg fikk magesmerter fra helvete og jeg prøvde dusjen men det funket ikke, det gikk et bånd av smerter rundt ved navle område og bak i nyre området og det gav seg ikke, det var konstante smerter. Jeg ringte mannen min som var ferdig på jobb og var egentlig på vei på butikken, han kom hjem og da han kom inn døra hørte han smertehylene mine helt opp så han kom ned på badet i full fart bare så på meg og så var det bare å hive seg på tlf til legevakten, som da bestemte seg for å komme med legebil og ambulansen.
Jeg hørte sirene borti gata, og ble enda mer fortvilet men jeg håpet jo da at hjelpen ville være der.
De prøvde å hjelpe meg så godt de kunne men det var ikke mye de fikk. Jeg fikk smertestillende nok til en halv flodhest og det hjalp ikke, det var sånn at jeg var sikkert på at min siste dag på jorden var her, mannen min sto der og var fortvilt for at han ikke kunne bistå meg, men det var ikke sjans. Jeg hylte og det var skikkelig vondt. Etter litt sjekk så fikk de meg i bilen og der endte det med at jeg svimte av, i få sekunder, før jeg kom til meg selv igjen. PÅ sykehuset var det et team som ventet på meg og det ble beordret CT fordi de hadde mistanke om tarmslyng, men ikke sikker.
Men jeg ble da haste operert og hva ble diagnosen: Jo da jeg kunne jo ikke klare meg med en ting nei da, jeg hadde da delvis tarmslyng, Nyrebekkenbetennelse og så hadde det sprukket en veldig stor cyste på eggstokken min så det var mye , da snakker man om mye væske i buken. Kirurgen tullet med at jeg var sånn kindereggpasient, kan ikke bare ha en ting liksom.
Jeg kom hjem i går og er på perm eller jeg har åpen retur i noen dager. Jeg er ikke veldig bevegelig men jeg kan ikke bare sitte på rompa. Så jeg har ikke vært her inne siden siste innlegget og det er greit nok, jeg er ikke den som må skrive hver dag lengre. Men jeg gleder meg til å ta fatt på neste innlegg, har begynt å jobbe med det i hodet. Snakkes
