Da er det ikke lenge igjen av lørdagskvelden og det betyr også at når vi bikker midnatt så går vi inn i de første timene av desember 2024. Og den 1.søndag i advent er i gang. I fjor var det pyntet på denne tiden men i år er jeg eller vi ikke kommet helt dit men i løpet av morgendagen, ja da skal jeg være klar. Håper dere har hatt en okay dag og en god slutt på november. Jeg har ingen grunn til å klage men klart at november ble mer utfordrende enn jeg skulle ønske meg men jeg tenker at det er ikke noe jeg kan styre. Og jeg kan se tilbake på denne måneden med gode minner og tenker at jeg rett og slett har dratt med meg noen viktige erfaringer. Og nå kan jeg finne frem den beste tekoppen jeg har. Og jeg skal tenne lys i morgen, i morgen skal jeg sette meg tilbake og kjenne at det er godt å være klar. I hverdagen er det så uendelig lett å glemme de små ting, eller de store for den saks skyld. Man kan så fort miste perspektivet i det store og hele bildet. VI har jo det så enormt trygt og godt, selv om vi ikke må glemme at vi også har mennesker her i landet som strever mer enn det vi ønsker å tenke over. Vi vet at den tiden som er foran oss er en tøff tid for mange mennesker.
Jeg ser meg rundt og tenker at jeg kjenner at jeg er veldig glad for at jeg har kommet dit jeg er i dag rett og slett. Men nå, nå skal jeg legge meg og vite at jeg sover trygt.
Hei og god lørdag morgen. Den siste dagen i November….. hva vil denne dagen inneholde kan man jo lure på, selv om jeg vet at det er en dag som står i oppryddingens tegn.
Men klart at det er jo sånn typisk inne dag med regn, nå skal ikke jeg klage, selv om jeg heller ville hatt snø men men man kan ikke alltid få det som man vil, det er sikkert og visst. Og man blir vel aldri helt enig om været, noen vil ha det på en annen måte enn andre.
Jeg har vært en superrask tur ute med Nala , hun var ikke mer fristet enn meg å gå ute så vi kpm oss inn igjen, så nå er det drikke i koppen, julemusikk på radioen, og litt skriving for å lette tankene og hjertet, det er rene terapitimen, men ikke så kostbart som en time hos en psykiater eller psykolog, og hakket mer koselig.
Men jeg har lyst til å skrive om noe som jeg har tenkt på, jeg har ( hvis ikke jeg husker helt feil) skrevet om det før men jeg tar det opp igjen. Spesielt siden det er nærmere jul og også andre ting som kan sette sine spor eller preg i hverdagen og ikke minst hos en selv innenfor det mentale. Jeg er en kakemons, en sjokoman og en snopspiser. Jeg vet ikke hvorfor men jeg har visst lagt det til en vane å alltid ta med en sjokolade ut av butikken, Og når jeg står der og ser på butikk hylla så raser det mange tanker i hodet mitt og jeg har en sånn ” skal , skal ikke” ha men så blir den med, og om ikke jeg tar den med bevisst så er den jammen i hånda min når vi går ut av butikken, har jo selvfølgelig betalt for den, og jeg koser meg med den men etterpå blir jeg både kvalm og uvel. Og for å ikke snakke om de posene med puffet havre og puffet ris som jeg har i skapet. Hadde jeg bare klart meg med en porsjon så, men nei da, det blir mer enn det. Og jeg kjenner at jeg ikke liker det. Ikke det at jeg ikke skal spise men det er noe med at jeg spiser på følelser. Hva nå kan man tenke? Vel jeg måtte faktisk tenke litt, for det er jo sånn at vi ikke alltid er like klar på eller fokusert rundt hva det er som plager oss, men jeg vet jo hva det er og jeg har derfor valg. Dessverre er det ikke så lett å ordne opp i forhold til min situasjon med ungene mine, selv om jeg vet at det er der det ligger, men jeg må heller klare å se ting på en annen måte.
.
Det er ikke sånn at det er mat og godis som er løsningen rett og slett. Det er ikke sånn at man bare kan spise og så er det bra. Og for meg er det jo sånn at det blir en ond sirkel, man spiser alt man kan komme over og så blir man trist på grunn av det og når man da tar på seg tøy som passet for litt siden og som nå ikke passer, så blir man trist av det og så ja dere ser tegningen.
Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vet ikke. Jeg kan ikke bruke disse medisinene som er på markedet fordi det er lite eller ingen effekt i det annet enn de 2 første dagene. Så hva da? Hva gjør man da? Sannheten er at jeg ikke vet, jeg ser ikke noen soleklar løsning. Men jeg har også en teori om at bare ting blir i orden her hjemme, og at jeg ikke mister motet av dette flytterotet så hjelper det litt på vei. Men ja jeg har en lang vei å gå. Og jeg er ikke sikkert om jeg er kommet dit at jeg er klar til å ta fatt på den veien riktig enda, men sannheten er at jeg må. Jeg kan ikke klare å ordne opp i situasjonen med ungene mine det er noe jeg har innsett men jeg kan klare å se fremover, det er et lys i tunellen som ikke tilhører et møtene godstog. En del av livet er at man må takle ting som måtte komme. Jeg vet at det er en løsning et eller annet sted, og for meg vet jeg at jeg må jobbe med meg selv, jeg må jobbe med følelsene mine, og klare å styrke selvbeherskelsen. Jeg er avhengig, og det handler om å bli kvitt denne avhengigheten og dessverre er det ikke det enkleste. Jeg ønsker ikke å gå inn i nye året med denne følelsen. Jeg skal kunne nyte julen uten å legge meg med verdens verste følelse.
Jeg skal ikke ødelegge meg mer, jeg kjenner at kroppen min ikke har godt av dette, og jeg hadde det mye bedre når jeg var lettere, mindre vondt både her og der. Så det er noe å ta tak i. Men jeg får jobbe med det en eller annen gang. Jeg skal ikke gi meg.
Endelig får jeg satt meg ned, jeg har liksom planer om å gjøre det tidligere, men så løper tiden fra meg. Nå skal det sies at jeg begynte på et innlegg både i går og i dag men så må jeg endre det, og plutselig er det noe annet som må gjøres og jeg “glemmer” det eller mister tonen min i det og da blir det bare liggende i kladd og slettes vel en eller annen gang. Jaja. Jeg har vært å skodd bilen i dag med nye sko foran, da de vi hadde var blitt så slitt, vi må endre hjulstillingen foran og kanskje burde vi ha ventet til da men men ikke ble det sånn. Så det gikk en del tid der, det er jo 1 time t/r på det pluss ventetiden. Jaja jeg fikk nå ordnet det og når jeg kom hjem så bestemte jeg meg for å endelig å få opp lampene ved senga. Så nå er det gjort, og jeg har også fått opp et par lamper, noen hyller og litt sånn der, og jeg har fått satt i gang en vaskemaskin og jeg har også fått unna litt sånn småplukk. Og jeg har satt meg et mål. I løpet av kvelden og morgendagen skal dette her: bli ryddet bort og det skal være så bra at vi faktisk kan ta i mot besøk. Jepp, hårete mål( kan man si det?) men jeg må ha et mål å jobbe mot. Og det setter også et press på meg fordi vi faktisk får besøk på mandag formiddag. Så da skal det være klart, og jeg skal også få opp noe julepynt. Så ja det går sakte men sikkert fremover. Er bare å håpe at det går bra faktisk.
Så tror jeg at jeg må sjekke med Roger eller ” Bunny” om han har et bilde som vil passe. Jeg vet ikke om dere husker disse bildene han laget… Jeg liker hans kunstform så da må jeg sjekke ut. # bunnykunst#
Så i dag er det første hele helgen vi sover her, det er 1 uke i morgen siden sengen kom på plass, så det går ganske så fort og jeg kjenner jo at det blir mer og mer hjemme her vi bor. Og jeg har noen små ider hvordan jeg kunne tenke meg det så vi får se om jeg vinner hehe,…. nei da vi er ganske så sammenkjørte og ønsker det på satte måte faktisk så derfor er det ikke noe stort problem. Og jeg tenker at det skal bli godt for mannen min å ha en rolig helg, eller litt jobbe her hjemme da men det er likevel ikke så ille. Men ja det blir en litt arbeidshelg for oss begge men det skal være klart når vi legger oss på søndagskvelden. Tross alt er det bedre å få det unna rett og slett. Og håper på en tørr dag så vi kan ta en god tur med Nala i løpet av helgen, utforske området enda mer. Men nå må jeg begynne å lage middagen, mannen er sent hjemme i dag så greit at det er bare å¨sette i ovnen. ha en fine dag
I dag var det gjennomgang av huset der vi bodde før, og jeg kjente at jeg gruet meg, og var veldig glad for at det var mannen min som tok seg av den delen rett og slett da jeg kjente at jeg var ikke klar for å kanskje måtte diskuterer med han vi leide av. Så vi ordnet en avtale etter at mannen var ferdig på jobben, og det passet best for alle parter. Og jeg kjente at jeg gikk litt sånn smånervøs her hjemme , for jeg hadde gjort så godt jeg kunne i forhold til utvask og slikt men man vet jo aldri… Men det ble godkjent og på den måten falt det en stor bør av skuldrene mine og jeg ble veldig lettet kjente jeg. Rart det der egentlig men men, det betyr jo at nøkler ble overlevert og vi har ikke lengre det å tenke på. I dag skulle jeg jo ikke dra herfra og til gamlehuset men det var ikke sånn det ble, men jeg var veldig glad når jeg kom meg hjem hit igjen. Uansett, nå er det bare å sette veien videre, få ting på plass, og ha det klart til søndagen for da er det jo faktisk 1 søndag i advent. Og jeg kjenner at jeg gleder meg til det å pynte. Så ja. Og jeg ser at det kan kun gå en vei og det er fremover. Jepps, så heng med sier jeg bare til meg selv.
Etter mange dager med flytting, vasking og kaos så er det en slags ro som har begynt å melde seg hos meg. Vi er enda i kaosland her inne i huset men vi ble ferdig i går kveld med utvask i gammel bolig så i dag skal mannen min møte huseier og gå igjennom boligen. Og jeg skal innrømme at når tlf ringte meg i morges, hvor han som skal overta lurte på om det var mulig å komme inn med noen senger, så måtte jeg dra dit. Og mens de bar inn sengene ( det er et firma som skal overta og ha ansatte der) så sto jeg og kjente litt på alle følelsene som jeg hadde. Og jeg kjente jo på litt vemod fordi vi stortrives der og det var god plass, men samtidig…. det er enormt deilig å komme seg i noe mindre, vi har ikke behov for så stor plass. Og det er jo også sånn at det huset også inneholder gode minner og opplevelser men også negative og vonde så derfor er det godt å legge dette bak seg. Når jeg nå tenker på at når jeg nå går ut av døra her vi skal bo så er det ikke asfalt og byliv og trafikk lyder som venter men dette her:
( Ja dessverre er det vindmøller her) men jeg har dette som turmulighet. Og det er en annen form for luft, det er en annen følelse i det hele tatt rett og slett. Og jeg kjenner at det er noe eget rett og slett. I dag sov jeg en stund lengre enn jeg har gjort i de siste dagene og sant å sies, så sov jeg bedre i natt enn de siste nettene. Jeg tror at det kommer av at jeg har fått det vekk, at jeg ikke lengre trenger å dele meg i 2 hjem, og ja dette er mye mindre men det er rett og slett bare deilig. Tenker at det blir bedre for mannen min også, vi har ikke så mye igjen nå , det er en del verktøy igjen i boden men det tar mannen min med seg i dag tenker jeg, så ja det går nok veldig bra til slutt.
Det er i hvert fall veldig deilig at jeg er ferdig med min del av huset vi flyttet fra og er klar for hva enn som måtte komme denne veien. Selv om jeg vet at det garantert kommer tunge dager da jeg skulle ønske noe annet men det får man ta som det kommer rett og slett.
Da fant jeg endelig pc min. Jeg hadde vært så veldig flink å putte den i en eske, men når jeg skulle ha den så var det hvor i alle dager…… er den pc min? jaja. Jeg har jo stua full av alt mulig, for systemet og planen jeg hadde satt meg fore, nei den sviktet fort når jeg eller vi innså at tiden bare løper sin vei for oss.
Så da var det bare å laste bilen/ bilene fulle og få det i hus. Vi har gjort litt her og litt der og jeg har brukt store deler av dagen i dag på å vaske i gamlehuset, så jeg kjenner at det er i morgen igjen så er vi i boks. Håper jeg. Så jeg har liksom ikke helt hatt ork til å sette meg ned med bloggen men jeg håper når denne uka er ferdig at det blir bedre. Så jeg er vel snart tilbake håper jeg
Om 8 dager kommer huseieren hit for å gå over boligen sånn at vi blir ferdig med det. I denne uken går det jo vekk en del tid på dagen siden vi begge er på jobb, så når jeg kom hjem i dag, var det lufting med Nala mens mannen fikset middag før det var å laste opp bilen for å kjøre et lass. Og det har blitt akkurat sånn jeg ikke ville ha det , nemlig kaos der oppe også men det får bare gå som det går rett og slett pga tidsperspektivet. Så til helgen flytter vi komfyr og de andre store tingene våre og plutselig er vi flyttet så får vi bare vaske her til uka. Jaja det får bare gå seg til rett og slett. Heldigvis er det ikke så mye som må vaskes, men gulv, og lister og x antall vindusposter, men jeg tenker at hvis ikke jeg ser stort på det så mister jeg motet. Så nå har jeg lastet gutta mine sine ting i plastkasser og så får jeg se om jeg får alt inn i bilen eller om det blir 2 runder, Jaja det skal jo bare til Telemark så det går bra, hvis jeg får alt inn i bilen reiser jeg på mandag hvis ikke blir det jammen 2 turer, nemlig mandag og til neste helg. Men men det går bra det også. En ting er sikkert, det er veldig lenge til jeg skal flytte igjen. Nå kjenner jeg at det er natta for meg og regner med at det blir en natt tur i natt også. Jaja det blir nok bra skal du se.
Klokka 03100, høres noen små forsiktige klynk, før det går over i mer desperat piping. Jeg skjønner at det er ikke sjans til å late som jeg ikke har hørt det, så jeg håpet bare at det var fordi hun ville ut av soverommet, men så feil tok jeg. Så den som vandret gatelangs klokka 0330 i natt, det var meg. Jeg hadde da bare 2 timer søvn bak meg så jeg håpet at det var muligheter for søvn når jeg kom inn igjen. Klart at det ble jo det, sånn hele 1,5 time, jeg fikk nemlig ikke sove i det hele når jeg kom inn fra turen, og lå våken frem til mannen sto opp. Så ble det ønske om en fin dag før jeg da klarte å sove i 1,5 time som sagt. Nå har hun fått mat, vi har vært ute på tur( igjen) og jeg må snart komme meg i dusjen, fordi det er markøroppdrag i dag. Er jeg dau…. jepp, jeg er så innihampen trøtt at dere aner ikke men jeg vet at jeg våkner når jeg bare kommer meg i gang. Greit at det ikke er snø men det gir meg glede når jeg ser at bakken blir hvit. Det er sånn at jeg er veldig glad i vinteren. Så jeg håper, dit vi flytter er litt høyere opp enn der vi bor nå så det betyr at det er et håp om vinter med snø. Vi får se. Ha en kjempefin dag folkens.
I dag har jeg ikke en direkte produktiv eller fremdrift dag men det er deilig det også selv om jeg vet at tiden løper fra oss hvis det blir sånn hver dag. I morgen begynner jeg på 4 dager med markøroppdrag og det betyr at det blir kortere dager å flytte ting på. Men jeg kjenner at dagen i dag er em dag der hvile står i front. Men samtidig som jeg kjenner på at det er ikke så mange dagene igjen så kjenner jeg at presset tømmer energien min og jeg vet at det må ha en pause, jeg burde ha vasket inni kjøkkenskapene for det har jeg planlagt i hele helgen men så er det bare den vanlige ” skal bare, ” før og vips er dagen vekk. I går skulle vi ha kålrot stappe,, knoke kjøtt og potet men vi skulle bare kjøre flyttelass nr 3 og plutselig var klokka blitt så mange att det ble noe annet i stedet for, men men det er nok av tid sier mannen min, så får vi se da om han har rett.
Men jeg kan ikke bare sløve, jeg har funnet ut at det er mange ting som skal kastes, som ikke er behov for og jeg kjenner også det at når vi går fra et kjempe kjøkken med mange skaper til et mye mindre, ja kanskje halvparten i størrelse så er det en litt annen situasjon men det går bra det også, det som ikke vi bruker, eller har brukt de siste 7 mnd. eller så, nei det trenger vi ikke, og så får vi håpe at det ikke blir sånn ” søren den skulle vi hatt likevel” men om så, jaja da har jeg ikke. Da klarer vi oss uten rett og slett.
Kaos er det verste jeg vet og når man klarer det mesterstykke å pakke ned noe man hadde hatt bruk for disse dagene så ja, ja da må vi håpe at det ligger i en eller annen eske her hjemme eller vi får finne en alternativ løsning. Mat skal vi få uansett. Så vi får se om det blir kjøring av ting i dag eller om det blir dobbel innsats i morgen. Har jo jobb fra 1200-1600 i morgen så det blir knapt med tid, men vi har 10 dager i dag på oss. Er jeg stresset? Tja, på mange måter er det kanskje veldig dumt at jeg sa ja til oppdragene men jeg visste ikke den gangen at vi skulle flytte, men det får gå som det går rett og slett. Livet er for kort til å dvele ved det pyton og heller se fremover. Det var deilig å rett og slett bare dasse her hjemme. Det jeg ikke får gjort i dag tar jeg i morgen, eller senere. Jeg kjenner at det skal bli ok med noen dager med andre input. jaja noen tanker i dag også
Hm.. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget. Kanskje fordi det er så mange tanker rundt dette her og jeg kjenner at jeg er på mange måter litt frustrert rett å slett. Jeg prøver å holde fast ved det gode og overse det som er dritt, men noen ganger er det sånn at jeg rett og slett blir litt matt. Jeg forstår at det er mange meninger om meg som person og de tingene jeg har skrevet om, at noen mener at jeg gjør det fordi jeg ønsker å klatre på lista. Men jeg ville ikke brukt min situasjon med ungene for å klatre på noen som helst liste.
Men når jeg får kommentar som dette her, ( som jeg valgte å ikke godkjenne): ” Herregud menneske, du er jo bare tragisk. Jeg skjønner godt ungene dine og tenk å bruke de bare for å skaffe lesere. Det er så dypt et menneske kan synke. Du skriver også at dere skal flytte, hvorfor er du ikke ærlig å sier det som det er, at mannen din har kastet deg og bikkja ut av huset, for det er noe du virkelig hadde fortjent ditt håpløse menneske.” Så kjenner jeg at jeg blir litt satt ut, litt irritert og lei meg men samtidig forbannet. Egentlig så burde jeg ikke ha nevnt kommentaren i det hele men jeg har nå gjort det, men jeg skal forklare hvorfor jeg nevner den til tross for alt sammen. Jo jeg kan aldri bevise for de som leser bloggen min at mannen min bor sammen med meg, at jeg er verken kastet ut av huset eller i ferd med å bli skilt. Vi valgte å flytte nå i stedet for neste år, fordi huset skal rives i løpet av 2025 dersom huseier her får det som han vil. så hvorfor vente? Det er jo ikke flust med boliger og siden vi ikke omplasserer hunden for å få en plass å bo så er det sånn at man må smi mens jernet er varmt. Så selv om jeg i følge kommentaren er håpløs og tragisk så er det ikke sånn at forholdet mellom mannen min og meg er ferdig.
Hvorfor er det sånn at noen kan bestemme seg for å skrive en kommentar som man ikke vet hvordan kan påvirke den andre? Har du tenkt over at det kanskje bare skal et lite ord til før begeret er fullt? Hvis du må skrive en kommentar som du vet kan såre en person, at det er målet ditt, så pass deg for hva du sier, for man vet ikke resultatet.
Men nok om det, nå skal jeg ikke dvele mer med den kommentaren.
Jeg prøver å være så ærlig jeg kan med dere, men samtidig har jeg litt i bakhodet at det jeg skriver det må jeg stå inne for, og når jeg også omtaler andre så må jeg også huske at det er bare min side av en hver sak som kommer frem. Så ja. Jeg er veldig glad for at jeg er så trygg i meg selv, at jeg står grunnfast og ikke minst at jeg har mannen min å lene meg inntil. At han er der for meg og at vi går sammen videre på veien igjennom livet.
