Hm.. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget. Kanskje fordi det er så mange tanker rundt dette her og jeg kjenner at jeg er på mange måter litt frustrert rett å slett. Jeg prøver å holde fast ved det gode og overse det som er dritt, men noen ganger er det sånn at jeg  rett og slett blir litt matt. Jeg forstår at det er mange meninger om meg som person og de tingene jeg har skrevet om, at noen mener at jeg gjør det fordi jeg ønsker å klatre på lista. Men jeg ville ikke brukt min situasjon med ungene for å klatre på noen som helst liste.

Men når jeg får kommentar som dette her, ( som jeg valgte å ikke godkjenne): ” Herregud menneske, du er jo bare tragisk. Jeg skjønner godt ungene dine og tenk å bruke de bare for å skaffe lesere. Det er så dypt et menneske kan synke.
Du skriver også at dere skal flytte, hvorfor er du ikke ærlig å sier det som det er, at mannen din har kastet deg og bikkja ut av huset, for det er noe du virkelig hadde fortjent ditt håpløse menneske.” Så kjenner jeg at jeg blir litt satt ut, litt irritert og lei meg men samtidig forbannet. Egentlig så burde jeg ikke ha nevnt kommentaren i det hele men jeg har nå gjort det, men jeg skal forklare hvorfor jeg nevner den til tross for alt sammen. Jo jeg kan aldri bevise for de som leser bloggen min at mannen min bor sammen med meg, at jeg er verken kastet ut av huset eller i ferd med å bli skilt. Vi valgte å flytte nå i stedet for neste år, fordi huset skal rives i løpet av 2025 dersom huseier her får det som han vil. så hvorfor vente? Det er jo ikke flust med boliger og siden vi ikke omplasserer hunden for å få en plass å bo så er det sånn at man må smi mens jernet er varmt.  Så selv om jeg i følge kommentaren er håpløs og tragisk så er det ikke sånn at forholdet mellom mannen min og meg er ferdig.

Hvorfor er det sånn at noen kan bestemme seg for å skrive en kommentar som man ikke vet hvordan kan påvirke den andre? Har du tenkt over at det kanskje bare skal et lite ord til før begeret er fullt? Hvis du må skrive en kommentar som du vet kan såre en person, at det er målet ditt, så pass deg for hva du sier, for man vet ikke resultatet.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Men nok om det, nå skal jeg ikke dvele mer med den kommentaren.

Jeg prøver å være så ærlig jeg kan med dere, men samtidig har jeg litt i bakhodet at det jeg skriver det må jeg stå inne for, og når jeg også omtaler andre så må jeg også huske at det er bare min side av en hver sak som kommer frem.  Så ja. Jeg er veldig glad for at jeg er så trygg i meg selv, at jeg står grunnfast og ikke minst at jeg har mannen min å lene meg inntil. At han er der for meg og at vi går sammen videre på veien igjennom livet.