Vi kan melde om at

det blir sol, sol sol, hurra….. hurra nå er det sommer i været, så lenge det varer, så derfor har jeg prioritert å ikke sitte inne og heller nyte sola og varmen. Prosjekt farge er i gang, jepp, jeg har hatt en periode der jeg ikke har hatt lyst til å sitte i sola men i dag kjente jeg bare at behovet var der, og at det var større enn lysten til å være inne. Så i dag med den 3 dagen med knallvær så var det ut og selvfølgelig måtte jeg jo passe på at jeg ikke blendet pilotene ombord på flyene som fløy over huset men tror det gikk bra, ikke meldt om noen krasj i hvert fall. Men ja jeg har samlet D vitamin så det synger etter og jeg har kost meg med sola som varmer.

Ble en liten tur i Kleppeloen i dag også som er en park like ved der vi bor, og det var flere som var ute på tur og folk smilte og hilste og det er så mye tydligere at folk er mer vennlige når “Nelly” skinner enn ellers. Men klart man blir i mye bedre humør.

Men nå er det en rask tur på butikken, må ha litt greier. Snakkes.

Bloggtanker

Selv om du ikke ser meg eller sporene mine så er jeg der. Jeg gleder meg over de antall personer som leser bloggen din og blir glad for at du får noen kommentarer. Jeg blir glad når jeg ser at du tør å skrive meningen din enten jeg er enig eller ikke. Men jeg tenker at selv om jeg leser men ikke kommenterer så betyr ikke det at jeg ikke bryr meg eller noe men det betyr at jeg kanskje ikke er enig med deg i det hele og i stedet for å tråkke det ned så tier jeg stille, for man trenger ikke komme med kritikk hvis den er stygg eller det motsatte av konstruktiv.

I blogg verden er det en tendens til å være slem, ondskapsfull eller hevnaktig. At man går inn for å lese for kun å skrive dritt tilbake. Hvis noen skriver om vekt problemer elle at man bruker hjelpemidler for å få en bedre helse med vektnedgang så kommer disse kommentarer at ” bare tapere bruker det” eller ” Har du ikke viljestyrke så bør du få det før du gyver løs med medisiner”

For det er noe som går som en rød tråd igjennom enkelte bloggerlesere, så er det som om man vrenger ut av seg all verdens vrede. Og i stedet for å gå frem med ens ekte navn så bruker man insekter, blomster eller andre ting. Og spør deg selv: ” Får du en bedre dag av å slenge dritt i kommentarfeltet?” Jeg er utrolig glad for at blogger fortsetter og jeg tenker at det er utallige mange nye og gode blogger som ser dagens lys og jeg syntes at vi skal støtte det. Jeg tenker at det er mange ganger at et innlegg former seg i fingrene etter hvert som hver linje stiger frem. Og på mange måter er det sånn at jeg stålsetter meg for hva som måtte komme rett og slett. Det gjør jo at jeg på mange måter holder noe tilbake men samtidig så vil folka som kommenterer dritt uansett finne noe å kritisere. Men ikke misforstå, jeg har ikke noe problem med konstruktiv tilbakemelding, eller tilbakemelding på ting som jeg skriver om, ikke ting som ikke hører hjemme i bloggen rett og slett, ting som bør tas opp utenfor bloggen. 

Jeg har mange ganger gitt opp, følt at dette ikke er noe for meg men samtidig er det ikke sånn at andre skal bestemme, jeg skal selv komme dit i livet at jeg ser at nok er nok, jeg vet at det er sånn det er  men samtidig er det veldig lett å bli dyttet ut for stupet når kommentarene u får går sånn inn på deg at du bare synker sammen. Men jeg tenker at det er derfor jeg har godkjennings knappen. Ikke fordi jeg er feig men fordi jeg ønsker å ha kontroll at det som skrives er noe som har noe med bloggen å gjøre.  

For en pangstart

på  mai folkens. Jeg vet ikke med dere men Jæren har virkelig vist seg fra den vakreste siden i går og i dag , med solskinn, varme, mange mennesker på tur og i går valgte jeg å ikke ha med mobilen i det hele da det var en flott dag og  vi hadde faktisk en liten tur med de gamle eierne til Nala, hvor formiddagen ble tilbringt  ute med nystekte vafler og hjemmelaget syltetøy, kaffe på kanna og mange gode samtaler. Og jeg lot mobilen bli igjen hjemme. Rett og slett for å nyte her og nå. For det er så alt for lett å bli avhengig, man skal bare sjekke… ja dere ser den tegningen, tror ikke jeg er den eneste

Så det var den dagen i går, vi hadde  22 varmegrader og det var bare rett og slett herlig, og vi var vel alle fornøyde, så når vi hadde spist litt niste så var det å ta turen inn i skogen men etter en liten stund så gikk de andre hjem og vi fortsatte videre inn i skogen, og det er noe med å være ute på tur, få nye inntrykk. Selv om man har gått den strekningen mange gangen før, ja utallige gangen før så er det likevel stadig nye ting som kommer, og man treffer folk man ikke har sett før eller på lenge.

Dagen i dag er nesten like varm, men litt mer vind, likevel er det varmt og godt. Nala ville gå max 45 min i dag og det er veldig greit syntes jeg, så vi får heller gå ut igjen senere, men det var visst nok med tanke på at dette er stillingen hun er i nå: Var visst greit å søke ” dekning” fra varmen i senga vår. Jaja. Så jeg skal benytte denne dagen til klesvask, og litt sånn småtteri greier. Og skal nyte et glass med iskaldt vann og isbiter.

Snakkes

Følelser i kroppen

Bobler, sommerfugler, vårbrus, ja hva skal man kalle det egentlig? Dere vet denne fantastiske følelsen i kroppen, når man kjenner på at det er vår på en ok måte. Jeg er på mange måter full av en slags nyvunnen glede i kroppen. Jeg kjenner rett og slett på en slags  så jeg bare kjenner at det er en slags lykkefølelse i kroppen og jeg kjenner at det er noe som trengs, for det gir meg en slags driv i kroppen, og alt virker litt lettere. Jeg føler at når jeg skriver dette så er det som om jeg kjører berg og dalbane, det føles sånn ut på innleggene mine, men det er vel det som er livet eller hva? Jeg tror også at det kommer av at jeg trives bedre i livet og bedre med meg selv, selv om jeg kan til tider føle det motsatt og jeg kan se på meg selv i speilet og hate det jeg ser. Men på mange måter er det sånn at jeg har en ny hverdag, en bedre helse, og ting ordner seg på en eller annen måte, jeg har jeg stor tro på, jeg vet at veien kan kun gå en vei og det er oppover, for jeg tror at hvis man tør å ta de tunge samtalene eller oppgjørene med seg selv eller med de rundt seg så vil det hjelpe mye.

Jeg har tenkt mye på hvordan ting er nå kontra hvordan det har vært og jeg vet at det er så uendelig lett å tippe tilbake til elendige vaner men noen ganger må man bare se tilbake på det man har bak seg, dra med seg de erfaringene videre og bygge på veien slik at man kan  sitte med en følelse at man har overvunnet noe, man kom seirende ut av det. Jeg tror at man ikke får mer enn man tåler selv om det kan virke tungt der og da og det kan ses som om det er umulig å overvinne. Men det er det, man kan overvinne det meste bare man tar seg tid. Hva tenker du?

Ny dag, nye sjanser

God morgen eller er det kanskje formiddag? Jeg vet ikke, det kommer vel ann på hvem man spør, hadde du spurt mamma f.ex hadde det vært langt på dag men det er jo fordi hun står opp lenge før fuglene gjør, tror det er hun som vekker de noen ganger…. nei dag det er ikke sånn ment. Men ja hun er helt motsatt av meg, jeg er vel så langt nede på alfabetet i forhold til mennesketype, men jeg har jo en 4 beint vekkeklokke. Så i ukedagene eller når som helst som det er kun henne og meg her hjemme, da er det tidlig opp, mens er mannen hjemme så blir det at jeg kanskje får sove litt utpå hvis han ikke må gjøre noe annet enn å rusle med Nala. Men i dag skinner sola så det var jo bare så deilig å komme seg ut. Så hva er dagens planer da? Vel, jeg kunne sagt… vaske hus, rydde kjøkken, skifte på senga og en haug til men sannheten er ganske så enkel. Jeg har kun sengeskift og kjøkken på planen men etter å ha sovet litt til tror jeg, i natt var det en våken natt for jeg fikk ikke roen i kroppen. Men så er det noe med at da sover jeg fort bort hele dagen og det går ikke, så nei jeg får bare tviholde meg våken, jaja. Det går vel det også på et vis. Takk for at du leste dette, og ha en knall fin dag

Et skritt av gangen

Når man mister noen som betyr noe for en og som man var glad i, så blir det en slags alt oppslukende sorg som ofte gjør det vanskelig å se ting utover bare denne sorgen. Det er hardt for et menneske å miste noen man så for seg skulle være der kanskje resten av livet. Det er ikke sånn at andre skal kunne dømme noen eller bestemme hva som er rett eller galt for noen andre enn oss. Jeg kjenner at det er viktig at man kan forstå at noen syntes det er vanskelig å forstå hvordan noen kan ” grave ” seg ned i sorg, men samtidig er det viktig at sorgen og tapet ikke bare blir at det tar så mye plass i livet at man ikke ser de andre rundt en. Når man mister noen så er det jo ikke sånn at man har eneretten på sorgen og følelsen av tap. Hvis man mister et barn så er det jo som regel av man ikke er alene om å miste noen. Men noen ganger er det jo så sånn at man ikke ser det men kun ser seg selv og sin egen sorg. Jeg skal ikke si noe spesielt om det fordi jeg ikke har mistet et barn, ( selv om jeg ikke har kontakt med mine på samme måte lengre så lever de) og jeg kan ikke bestemme hvordan andre skal føle når man taper noen som betyr for noen.  Men så er det jo sånn at livet går videre på mange måter og sakte men sikkert, skritt for skritt så går livet videre, og man må leve med sorgen og den følelsen av at man har mistet noe vil jo alltid være der men det er viktig at man prøver å leve med sorgen og ikke bli i sorgen.

Veien blir til mens man går, og på mange måter er det stadige nye valg en må ta. I dag var det på tur med Nala og jeg havner jo alltid i filosofiske tankebaner og jeg kom på et uttrykk i dag, noe jeg hadde hørt før. Eller 2 ting. Rene Descartes ( som var en av de store filosofene har sagt ”  jeg tenker altså er jeg

Man kan si det sånn at det var grunnsettingen i filosofi men en annen  filosof har også sagt de her ordene”Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.” Og det er så utrolig bra sagt syntes jeg. Jeg kjente at når jeg var ute på tur i dag så var det så utrolig deilig å kunne bevege seg. Og jeg begynte å tenke på at jeg dette året også blir 50 år og jeg har på mange måter lyst til å invitere noen og feire det fordi det var jo ingen selvfølge at jeg skulle få leve så lenge ut fra hvordan det en gang var. Men samtidig har jeg ikke lyst.

Jeg har tapt mye på veien hit og jeg har erfart mye mer enn jeg trodde jeg ville på min vei igjennom livet men jeg har erfart at det å komme seg ut av offerrollen og komme seg videre er viktig og rett for meg. Men det er for meg, dette er hva jeg føler og lever.

Sov godt folkens

Fastlegen ringte meg

Nei dette er ikke ment som en clik bait altså.

Jeg ble vekket av en lyd som dro meg ut fra søvnens verden. Og det var ikke Norsk Tipping som ringte selv om jeg drømte at jeg vant 1 million kroner. Men det var fastlegen min som ringte. Etter at jeg fikk summet meg så var jeg klar for å høre hva han ville si. Og det var ikke direkte gode nyheter men heller ikke livsfarlige men noe i midten…. nei da. Det er sånn at jeg har slitt veldig med formen , de har liksom ikke funnet noe konkret men det trodde han at det var en løsning på. Han hadde jo bestilt noen blodprøver og i dag hadde han svaret til meg, eller det han håpet var løsningen. Og det er jern nivået mitt. Det og B12 nivået mitt er skrapa, og vi måtte sette inn tiltak. Og jeg kjente at jeg på mange måter ble veldig lettet fordi det kanskje er så enkelt som det. Og det er i hvert fall en begynnelse fant vi ut, så vi må bare begynne et sted. Jeg kjenner at det er kanskje et lite håp i hengende snøre. Jeg er så inderlig lei av å henge med hodet og ikke orke så mye som jeg vil og som jeg ser at det trengs. Så derfor håper jeg at det blir bra nå. I tillegg skal jeg sørge for å spise mat som har bra jern i seg, og jeg er jo veldig glad i det ene og det andre. Ja jeg vet at det er mye jern i mat og at kjøtt er viktig og jeg har sakte men sikkert begynt med noe kjøtt i kostholdet mitt, fordi jeg var nødt til det rett og slett. Noen ting holder jeg meg unna men likevel noe kjøtt er tilbake i kostholdet mitt de siste dagene.

Nå er det bare å krysse fingre og håpe at dette blir bra. Håper at magesmerter gir seg rett og slett, og at jeg begynner å virke mer.

Nå skal jeg ut å handle til middag, jeg tror det blir gryte av en eller annen art.

Månafossen

I dag morges var jeg våken ved 0600 tiden men lysten på å stå opp var ikke direkte der, så jeg ble liggene til kl 0700, og i den timen som jeg lå våken så kikket solstrålene  inn igjennom vindu ruten og der og da bestemte jeg meg for at jeg skulle ta med Nala og mannen  til Månafossen som er et fantastisk turmål å ta lørdagsturen til. Så jeg kom ned på badet og sa til mannen at jeg vil til Månafossen i dag og han var som meg klar som et egg. Og vi pakket tursekken, og laget litt matpakke, og litt tevann og kaffe og la i vei.   Denne  Dette er en plass som gir meg så enormt mye, og jeg kjenner at starten er enormt tung men god stigning men det er bare i begynnelsen. Ja det var skikkelig melkesyre i beina før jeg startet og jeg skal være ærlig å si at jeg grudde meg veldig men det gikk bra, bare jeg kommer meg i gang og jeg koste meg veldig og vi hadde restene fra pizzaen i går, så derfor ble det rester til turmat.

Håper dere har hatt en veldig fin dag og jeg tar kvelden nå om ikke så lenge

Alt ble helt annerledes

Sånn da er jeg tilbake på bloggen, jeg har hatt fri fra bloggen fra Søndag- i dag så det er ikke dårlig. Hei forresten. Håper dere har hatt en kjempefin helg og de dagene frem til nå. Jeg skal ikke klage rett og slett. Jeg er tilbake men fortsatt litt sånn nede i form men likevel så var dette en god langhelg hos mamma. Og jeg skal forklare om litt. Egentlig har jeg vært veldig lite på sosiale media i det hele. Og det var faktisk ganske så deilig å bare la mobilen ligge, omtrent kun brukt den til sms og ringe, ikke så mye annet enn det,

Jeg ser at det er noen små forandringer i blogg listen og som andre bloggere sier  at det er ikke lett å forstå seg på dette systemet blogg.no har når det gjelder antall ditten og datten men jeg savner at Blogg.no kommer med en enkel forklaring eller går tilbake til det gamle systemet de hadde men det går vel fremover det også. Snart får vi vel melding om at blogger skal avsluttes helt, hvem vet, ikke jeg men i våre dager er det ingen overraskelse at ting kan skje.

Vel vel nok om det. Jeg dro jo egentlig med et formål denne gangen til mamma og det var for at vi skulle delta i www.dogrun.no sitt løp men også fordi jeg skulle være sammen med L noen timer, han sov hos oss fra Søndag- mandag. Så vi dro til Sverige på mandagen, jeg trengte mel og glutenfri knekkebrød og det var en koselig tur faktisk. Det var null alkohol, null krangel og vi koste oss. Vi fikk handlet det vi skulle, jeg fikk tak i passe mengde av mine varer, L fikk kjøpt det han skulle og mamma fikk handlet litt. Så vi dro hjem og jeg var fortsatt litt ” redd ” for at resten av kvelden skulle bli krangel men det ble det ikke, fordi, jeg dro av sted med bilen og mamma i, leide en henger og hentet en sofa til mamma som hun ikke visste om, og når vi kom hjem igjen så hjalp et vennepar av meg å få sofaen inn, og så begynte jeg å demontere den gamle sofaen. Og jeg storkoste meg, og det var litt av et arbeid. For å si det sånn, vi var i seng 0145 den kvelden. For etter at den gamle sofaen var demontert og satt ute på terrassen så var det å vaske og gjøre klart til den nye sofaen, og så fikk vi den på plass. Og resultatet ble veldig bra. Men det var ganske ubehagelig dagen etter, da kroppen og spesielt ryggen verket.  Men men det var det som var viktigst at mamma er fornøyd.

Så kom vi til det jeg gledet meg mest til. På Tirsdags kvelden så gikk starten på løpet og vanligvis ville jeg løpt på tid men siden mamma ikke ville gå alene så bestemte jeg meg for at vi melder på i åpen klasse, hun med sin valp/ unghund og jeg da med Nala.  Og Nala var jo rimelig forvirret for hun er jo ikke vant til at vi er med på noe med felles start og at det er gange og ikke løpe men det gikk veldig bra. Det var over 100 hunder påmeldte så det var en del hunder kan man si men det gikk veldig fint og mamma koste seg. Så vi kan si at dette var starten på deltager sesongen vår.  Og vet dere, det var faktisk ikke krangel et eneste sekund den perioden denne gangen, jeg er faktisk veldig overrasket fordi det alltid blir det. Men det ble ikke sånn denne gangen.

Jeg kom hjem i går kveld og kjente at det var veldig, veldig deilig å være hjemme igjen.

Men jeg ser tilbake på disse dagene som noe veldig fint.

Nededag

Dagen i dag ble som mange andre dager totalt annerledes enn jeg så for meg, men jeg vet at det er sånn det er og jeg må bare takle det som jeg alltid gjør men men det går seg vell til, dagen er jo ikke over enda, tror ikke det rett og slett. Klokka er jo midt på dagen sånn ca. Har dere hatt en fin dag så langt?  Håper det.

I dag skulle jeg jo vaske og rydde, siden jeg reiser i morgen til mamma sammen med Nala og siden mamma mest sannsynlig blir med hjem men vi får se. Uansett så har jeg fått klær fra stativet til skapet, jeg trenger bare å få resten tørt. Og så har jeg støvsuget, og laget lunsj til mannen min da, han sier at han kan ta resten han mens jeg er vekk. men jeg tenkte at han ikke trenger det, han fikser jo bilen og alt annet så jeg kan egentlig ikke forvente at han skal fikse huset i tillegg.

Så jeg har egentlig sløvet for mye i dag kjenner jeg men sliter med å klare noe annet. Jeg kjenner at jeg grugleder meg til å reise til mamma denne gangen, eller det pleier jeg jo å gjøre men nå er det på en annen måte, nå er jeg så tom jeg kan være for energi. Men jeg har en viktig avtale så jeg kan ikke hoppe over turen heller. og jeg vet at bare jeg kommer meg av gårde så hjelper det rett og slett. Erfaringene er sånn. Og er mamma med hjem så blir det som det blir rett og slett. Da er det jo bare en uke så det skal jeg holde ut, ( nå hørtes jeg veldig negativ ut)

Nå er mannen å skifter olje og olje filter på bilen, fyller den opp med drivstoff og gjør den reiseklar for meg i morgen tidlig. Setter veldig stor pris på det. Litt som dette . Ja dagen er sånn i dag og jeg kjenner på en slags redsel, jeg håper bare at det er i dag, at det ikke er noe mer enn det. At det blir bra til slutt. Nyt dagen