Det er en tid for alt. Det er noen ganger at man må ta noen valg, og av og til er det livet som velger for deg, på en eller annen måte. Livet er ikke like lett å forstå seg på og noen ganger kan man lure på om noen bare er tildelt en viss tid på jorden full av lykke mens resten av tiden er bare ment som kaos og nedturer. Man kan noen gang føle at andre mennesker går igjennom hele livet uten at de møter motgang i det hele mens andre stadig møter bumper og humper på veien. Av og til innser man at man lager noen av problemene for seg selv pga valg man tar mens andre ting kan man ikke noe for.  Noen ganger er det som om man bare må innse at det som er , det er og man må bare jobbe med det man kan jobbe med og ta det som det kommer, og satse på at man kommer ut av det hele med begge beina  i behold. Livet mitt har vært både opp og ned, og jeg prøver å tenke at det som ikke dreper meg er med på å styrke meg. Og jeg vet ikke jeg, har jeg overlevd en kamp med 20 kyr som var sinte så burde jeg vel takle det meste eller hva?

Og det er her jeg nå kjenner på en ny tid, en følelse av at jeg rett og slett bare må gjøre noe med ting slik de er, jeg kjenner at det er på tide at jeg går videre i livet. Ting skjer og mennesker jeg er glad i og som betyr mye for meg blir syke, og noen jeg trodde jeg hadde et godt forhold til er kontakten brutt så på mange måter må jeg nå ta et valg eller 2. Og jeg har vel funnet ut at uansett hvor mye jeg liker å skrive, ta bilder, dele tanker og følelser og opplevelser så er det sånn at jeg rett og slett ikke klarer dette mer. Jeg har ikke noen glede i det hele , og jeg kjenner at jeg har vel rett og slett møtt veggen. Jeg har lest mange blogger men klarer ikke kommentere av en eller annen grunn, det er som om jeg ikke finner de rette ordene rett og slett.

Og det er nok der det ligger, jeg har ikke krefter til å sitte ved pc for lenge av gangen, og jeg sliter med  finne de rette ordene, Skal jeg slutte å blogge? Nei eller jeg vet ikke men jeg vet at jeg blir å ta en lang pause til jeg finner det jeg leter etter.

Ta vare på dere selv så snakkes vi plutselig igjen,

Jeg har begynt dagen min klokka 0217 flere netter på rad. Ikke fordi jeg sover på dagtid, noe jeg jo gjør men fordi jeg knapt får sove. Smertene river i kroppen og jeg har vondt overalt. Det er først i dag jeg kan se på en skjerm mer enn 10 min uten å bli kvalm og hodepine, og smerter i nakken.

Ja det er gått noen dager nå ca 10 dager,  siden hendelsen og enda er jeg plaget av mareritt, dårlig matlyst og smerter. Nå skulle jeg ikke lage et sutre innlegg men det er ikke sånn ment heller. Og jeg fikk en pm som sa til meg sist at jeg ikke hadde noen grunn til å si at jeg var døden nær.  Men tro meg jeg var overbevist at jeg kom til å dø.

https://www.dagbladet.no/nyheter/trodde-jeg-skulle-do/83240469

Jeg kommer tilbake sterkere, må bare få orden på kroppen og at jeg faktisk klarer å sitte litt lengre foran / bak tastaturet eller skjerm.

Ta vare på hverandre.

Jeg klarte det…. til tross for knallvarme, og stivhet i kroppen så hadde jeg verdens beste støtteaparat som gjorde at jeg rett og slett klarte å gjennomføre det. I fjor var løypa litt kortere og jeg hadde 38:49 hvis ikke jeg husker helt feil så jeg hadde jo satt meg et mål om 35 minutter men siden jeg ikke hadde trent som planlagt  og at jeg i utgangspunktet var så øm og stiv i kroppen, og sliten etter å ha vært på farta hele dagen i Bergen , hjemme sent fredags kvelden og tidlig, ja alt for tidlig opp lørdag morgen, så tenkte jeg at jeg setter målet mitt på  37 min. Spesielt siden de hadde gjort om løypa også. Og jeg hadde så himla lyst å trekke meg så tenkte jeg at jeg stoler på Nala og jeg stoler på at mannen min sine betryggende ord er det som gjorde underverket.

Og det gjorde det nok. Det som var så bra at i år så hadde de delt tid tagnings gruppa inn i 3.

Greyhound- Løper fort som vinden ( eller noe i den duren)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Golden retriever- Tar det så fort jeg klarer

Og sist men ikke minst New Foundlender( kommer jeg ikke i dag så kommer jeg i morgen)

Og det gjorde at det ble mindre kaos i løypa og man følte ikke at man ble forbi løpt av alle og enhver, noe som gjorde det mye bedre.

Jeg har en del andre bilder også men det er andre folk med på de og det velger jeg derfor ikke å ta de med.

Jeg var så enormt sliten når jeg kom i mål men jeg var likevel ikke i nærheten av hva jeg trodde jeg kom til å være. Og jeg er så fornøyd. Nå er det bare å vente til 17.August og så er det nye løp, jeg kjenner at jeg gleder meg veldig.

Endelig er den siste påmeldingen i boks. I dag åpnet de og rett etter på var jeg på tråden/ nettsiden og fikk fikset den , jeg har ventet på den så jeg var så klar jeg kunne bli. Jeg kjenner at nå er jeg veldig klar, okai jeg er ikke trent men det får bare være, jeg får ta det som det kommer. I dag har jeg innsett at det er som det er rett og slett. Det er ikke sånn jeg ville at det skulle bli men jeg kan kun skylde på meg selv.

Jeg har trengt dette å se frem til dette, jeg har trengt dette som mål. Livet er som det er for tiden og jeg kan velge å ta det som det kommer eller jeg kan jobbe meg videre, og jeg satser på det siste. Og nå er det snart ferietid…… vi skal bruke sommeren i fjellet og da på Gjørmelabben. I helgen er det jo meldt fint vær så det er lov å håpe men ikke så fint vær at det ikke blir vått og grisete i løypa. For tross alt er det jo ikke for ingenting at vi melder oss på Gjørmelabben.

Men det viktigste er at man får fullført eller i hvert fall deltatt, og gjøre det beste man kan. Jeg har satt meg noen mål, det viste seg at det var litt for hårete så  jeg måtte endre litt på det men hallo, det er ikke helt umulige tider jeg har satt meg da.’

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I morgen er det jobb igjen og det er 2 dager og så bærer det til Bergen og Tannbehandlingen siste innspurt, og resultatet blir bra tror jeg .

Men dette var litt fra meg. Plutselig snakkes vi igjen

Tid er et tema man kan skrive side opp og side ned om. Man ser at tid er noe man kanskje ikke kan forstå seg på fordi det er så stort tema. Noen ganger er det som om den står helt stille, så flyr den og så av og til er det akkurat passe.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om tiden for tiden…. (litt teit setning) men jeg kjenner at det er som om det går for fort, og samtidig er det som om den er full av sirup.  Livet skjer men det har jeg jo sagt før og jeg har vel ørten innlegg i kladd boksen min som er påbegynt men aldri fullført eller avsluttet. Jeg kjenner bare at jeg sliter så enormt med å samle tankene mine til noe fornuftig å si. Det er så alt for lett å skylde på at livet skjer, ja jeg innrømmer det og jeg kjenner at hvis jeg skal være 100% ærlig så ja hva skal jeg si, eller hvordan skal jeg si det? Jo at bloggen må dessverre havne i siste gjøremåls boksen fordi det skjer ting i familien som gjør at all energien min går dit og jeg kjenner at jeg på mange måter er fortvilet fordi jeg skulle så gjerne ha gjort ting annerledes eller på en bedre måte, og så er det noe med at jeg opplever at ting tar oppmerksom heten min som da gjør det hakket verre å samle tankene mine riktig vei. Og så viser det seg at mamma har blitt veldig syk og pga medisiner hun bruker så blir hun både dato, dag og døgnvill og klarer ikke samle seg. Og jeg står da i dilemma at jeg kanskje burde være der mer men det betyr også at jeg må gå på kompromiss med meg selv og mine følelser og jeg vet ikke hva jeg skal si. For selv om jeg har søsken så er det likevel sånn at det hviler på meg og jeg er den som må være der, jeg er den som da ikke kan reise fra mamma, at jeg må ta med meg selv og Nala og bo der borte i en periode, at jeg ikke kan la mamma bo alene i en periode, og det betyr at jeg på et eller annet tidspunkt må si at nå må jeg sette meg selv og mine tanker bort og være den pliktoppfyllende datteren som det forventes av meg. Det er ikke så lett akkurat nå. Men på en annen side, i morgen er det ny dag men nye sjanser, selv om det er helligdag i morgen også så er det likevel mandag og ny dag. Og til helgen er det Bergen og så kommer jo K hjem.

Jeg skal prøve å  skjerpe meg, jeg skal ikke tynge bloggen min, og jeg skal se fremover, og se det lyse og det positive i stedet for at det er som nå rett og slett. I dag har vi faktisk vært på middag hos noen venner av oss og det var veldig koselig som vanlig. For av og til trenger man noen nye input, noen nye inntrykk. Og det er godt å kunne le og prate og la alt det negative bare bli borte om så for liten stund bare.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så jeg satser på nytt og går på med nytt pågangs mot og satser på at morgendagen blir bedre.

Jeg har akkurat kommet fra en liten treningstur med Nala, dvs hun hadde full fres mot elva og det bar derfor over stokk og stein, men vi kom nå helskinnet frem.  Man kan si det på sånn måte at jeg var veldig glad for at det er en stund siden jeg hadde spist, for det var et forrykene tempo, lurer på om hun har skjønt hva vi skal den 14. Juni- men men det gikk bra det også. Ingen mennesker eller dyr ble skadet i løpingen…..

Nei da jeg skal ikke tulle jeg. Alt for alvorlig til å tulle. Men jeg må bare si at jeg kjenner litt på det når jeg et lite øyeblikk tar meg i å smile eller le, så er det som om jeg straks etterpå kjenner at det er kanskje ikke lov, for folk kan fort misforstå og tro at jeg er glad.. og jeg er ikke glad glad men  bare glad, sånn  utenpå kroppen glad. Det er som om jeg bare smiler med munnen og ikke hjertet og øynene om du skjønner…..

Kanskje ikke rett å si men likevel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I morgen er det ny dag som markør og jeg både gruer og gleder meg, men mest av alt gruer jeg meg, eller jeg vet ikke helt hvordan forklare det men ja håper du skjønner. Men da har jeg noe å henge fingrene i rett og slett, og jeg får ikke så mye tid til å kjenne på denne bitene taps følelsen rett og slett.

I dag var jeg som nevnt ( tror jeg har nevnt det i hvert fall) på et møte og i den samtalen jeg hadde så sier han” Husk at du er bare et menneske, du har lov å være glad, du har lov å være sint og frustrert men du får ikke lov å kjenne på skyld, selv om jeg vet at du gjør det, fordi det er ikke din skyld”

Men jeg kjenner at jeg er enda på en del av følelses registret, og jeg er både irritert på meg selv men samtidig vet jeg at det er helt normalt.

Men nok om det, jeg skal ta med meg denne hendelsen og erfaringen og gå på stien til å bli en bedre utgave av meg selv, en sterkere mentalt sett person. Og jeg skal tenke at dette har lært meg en viktig ting, at man ikke alltid kan vite hva som venter bak neste sving.

Det er snart 2 uker…. 2 uker hvor ting ble så annerledes men likevel så tomt.

Ja er du det? God morgen btw, jeg håper dere har en god natt med nok søvn bak dere, og er klare for denne dagen. Det er jeg , og vi er jo kommet inn i juni måned som vel egentlig er den aller første sommermåneden, jeg tror det, men når jeg var ute med Nala i dag så var det mer høst enn sommer altså.  Men jaja, skal ikke klage. I dag har jeg et møte litt senere i dag som jeg må på og i morgen er det 3 dager med jobbing som starter før det igjen er stille og rolig. Men men det er jo også viktig å få inn litt trening, jeg er jo medlem på et senter men planen om å trene ofte er blitt byttet ut med sjelden eller aldri. Det er som om det å gå med Nala er nok, men vi får se. Det er jo ikke nå til helgen men neste som er starten på løpene så ja…. rompa i gir damen. Jeg håper bare at formen blir litt bedre men det er håp, akkurat nå om dagen så føler jeg meg enormt tett i hele meg men det går nok over, noen spurte meg om det kunne være allergi og tja kanskje.

Men det som ikke dreper meg , gjør meg sterkere så ja jeg er jo rene superwoman  hehe, nei da det er måte på hva jeg si om meg selv. Men det er noe jeg har lyst til å ta opp som på en måte ikke er innenfor tema men likevel et viktig punkt. Og det er hvordan man ser på andre mennesker, jeg vet ikke med dere men jeg kjenner at jeg blir litt lei meg når jeg ser at mennesker bruker tiden sin på å snakke ned andre mennesker i stedet for å bygge de opp. Det er så mange mennesker i Norge som gjør så godt de kan men likevel er det som om det ikke er godt nok. Vi vet at det er mennesker som går på stønader fra Nav fordi de ikke har helse til å jobbe, og ja jeg vet at det er mange som snylter på Nav, jeg er fullstendig klar over det, men jeg snakker ikke om de. Og når jeg i tillegg ser at mennesker som prøver å skaffe seg noen kroner utenom med å samle flasker og slike ting får tyn, nei da blir jeg irritert. Hvorfor skal man ikke kunne unne seg en kaffekopp på kafe selv om man har uføretrygd? Hvorfor skal man ikke kunne leve så likt som andre, uten at man må regne med kritikk? https://audmarit.blogg.no/na-bare-ma-jeg-ut-om-jeg-orker-eller-ikke.html

Jeg trodde hele livet mitt at mennesker var født med empati og medfølelse men det ser jeg at jeg tar feil med gang etter gang.  Det er ikke alt vi skal forstå og egentlig mener jeg at man ikke skal trenge å mene at man har noe med hvordan andre bruker penger. Ja men det er av mine skattepenger de får pengene fra…..er ofte en kommentar som blir brukt men man tenker kanskje ikke over at mange av de som får penger fra Nav har også betalt skatt og de betaler skatt. Så la oss alle vise litt medmenneskelighet og litt godhet i hverdagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For noen uker siden så ba jeg ChatGTP om å lage en karikatur ut fra et bilde jeg hadde og syntes dette er så herlig. Lurer faktisk på om jeg skal få dette tatovert et eller annet sted.

Jeg tenker av og til på hvor lett det er å ikke se gleden midt oppi sorg og dritt. Og jeg er så klar for å komme meg videre.

Man trenger ikke ta så store steg for det viktigste er at man klarer å se fremover, at man klarer å ikke miste håpet og troen på seg selv.

Så ja da er vi klare for ny dag, ny uke, ny måned, ny sesong.

Av og til innser man at man er i en slags  spiral der det føles som om man kverner og kverner rundt et tema, og det kommer innlegg etter innlegg om samme hendelse eller sak  bare skrevet på ulike måter med ulike vinkler.

  Og enda mer blir det lett hvis man ser at det man skriver gir lesere og da høyere plassering på lista. Men så er det jo gjerne sånn at man da oppfattes kanskje som en møkka blogger fordi man ikke ser hva man driver med, fordi man er så blendet av sorgen. I dag våknet jeg til en dag som gir meg en følelse av høst og et lite sekund sukket jeg for meg selv og funderte på om de dagene vi hadde i mai var sommeren 2025, men håpet er at den kommer tilbake.. Uansett, i går kveld ble vi sittende å prate sammen og det føltes veldig godt for vi har vel på en måte blitt sittende med nesa enten forn pc eller mot mobilen og det har gjort at det er sånn rar stemning. Så i går kveld når vi la oss så ble det til at vi pratet om det og at vi innser at det må det bli slutt på. Og at jeg på mange måter prøver å distansere meg fra alt fordi jeg har havnet i dette sørge hullet, men vi skal prøve å bedre oss. Begge to rett og slett. Men vi fant nå ut at dette er ikke bare en veis sak, det er oss begge.

Men nok om det. Nå er det med raske skritt mot lørdag 14.juni, jeg har noe greier den 13/ 6 som gjør at jeg setter stopp for den tyngste delen av de siste dagene og uken men det vil alltid henge over meg.  Men igjen tilbake til den 14. Hva skjer da? Vel starten på løpesesongen og dette blir en god sesong tror jeg selv om ikke jeg har trent noe annet enn gå turer og llitt løping. Men jeg har en plan…… kunne jeg ha sagt men nope. Men jeg kan enda ta meg selv i nakken og det skal jeg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Veien går videre og det gjør livet også så nå er det bare å ta en dag av gangen, det er lov å gråte men nok er nok.

Ønsker dere alle en fin dag videre.

Da er det jo blitt langt ut på kvelden på Kristi himmelfartsdagen eller som noen kaller denne dagen ” himmelspretten”  og man kan tenke hva man vil om det. Men uansett jeg skulle ha lagt inn noen ord her før i dag men det ble jo ikke sånn, noe kom i veien, og derfor ja da blir det nå. Men men bedre sent enn aldri eller hva?  I dag så fikk jeg sove litt utpå og kjente at det var godt å få til men jeg hadde jo våknet både kl 0600 og 0700 men jeg hadde ikke lyst til å stå opp, og snille mannen   min luftet Nala i morges. Så jeg fikk litt mer søvn. Litt sånn trøtt etter i går men men det kommer seg, enda har jeg litt sånn hangover men jeg drikker jo ikke. Vi tok turen til Stavanger i dag fordi jeg måtte en tur på apoteket, men vet dere, jeg måtte betale 12 kroner mer i dag fordi det var helligdag…. jaja. Og så var det en rask tur innom en søndagsåpen butikk fordi jeg hadde lyst til å bake et eller annet og jeg var ikke helt sikker før jeg kom hjem. Så jeg laget en liten porsjon med muffins. Ingen oppskrift men bare frihånd.  Og så klarte jeg da det mesterstykke å bruke fullkorns mel i stedet for vanlig så ja vi får se hvordan dette går…… Det jeg kan si er at det gikk ikke bra, ikke pga melet men fordi jeg klarte å brenne de, så det ble ikke noe muffins hehe.

Ellers er det sånn at jeg fortsatt har tider der jeg kjenner at tårene sitter lett, at jeg våkner av at jeg gråter og at jeg kjenner på dette savnet men det er jo ikke noe jeg får gjort så jeg må bare se fremover, om ikke så langt men som jeg sier , jeg tar en time av gangen. Det som er viktig er at man på en eller annen måte klarer å se et lite lys. Og jeg er sikker på at det er det beste, at personen ikke ville at man skulle  bare stanse opp selv om livet faktisk stoppet opp der og da når jeg fikk beskjeden. Men jeg kjenner at jeg må bare jobbe meg igjennom denne sorgen, og klart at jeg kommer nok aldri til å bli den samme igjen, fordi det mangler en brikke i livets puslespill.

I morgen er det nest siste dagen i mai måned og på søndag går vi over i en ny måned, og det betyr også at det blir ferie tid fra markør jobbingen, så det blir litt rart og stille men samtidig så er det tross alt en del som skjer fremover i sommer. Ferie, hundeløp og annen aktivitet, det blir tipp topp tommel opp. Og så kommer det jo en flyttende hit som er ferdig med utdannelsen sin så ja… Vi får se hva neste dagene bringer. Håp og tro satser jeg på.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men nå… nå er det ut i høststormen, ja det føles ut som høst altså.