Av og til innser man at man er i en slags  spiral der det føles som om man kverner og kverner rundt et tema, og det kommer innlegg etter innlegg om samme hendelse eller sak  bare skrevet på ulike måter med ulike vinkler.

  Og enda mer blir det lett hvis man ser at det man skriver gir lesere og da høyere plassering på lista. Men så er det jo gjerne sånn at man da oppfattes kanskje som en møkka blogger fordi man ikke ser hva man driver med, fordi man er så blendet av sorgen. I dag våknet jeg til en dag som gir meg en følelse av høst og et lite sekund sukket jeg for meg selv og funderte på om de dagene vi hadde i mai var sommeren 2025, men håpet er at den kommer tilbake.. Uansett, i går kveld ble vi sittende å prate sammen og det føltes veldig godt for vi har vel på en måte blitt sittende med nesa enten forn pc eller mot mobilen og det har gjort at det er sånn rar stemning. Så i går kveld når vi la oss så ble det til at vi pratet om det og at vi innser at det må det bli slutt på. Og at jeg på mange måter prøver å distansere meg fra alt fordi jeg har havnet i dette sørge hullet, men vi skal prøve å bedre oss. Begge to rett og slett. Men vi fant nå ut at dette er ikke bare en veis sak, det er oss begge.

Men nok om det. Nå er det med raske skritt mot lørdag 14.juni, jeg har noe greier den 13/ 6 som gjør at jeg setter stopp for den tyngste delen av de siste dagene og uken men det vil alltid henge over meg.  Men igjen tilbake til den 14. Hva skjer da? Vel starten på løpesesongen og dette blir en god sesong tror jeg selv om ikke jeg har trent noe annet enn gå turer og llitt løping. Men jeg har en plan…… kunne jeg ha sagt men nope. Men jeg kan enda ta meg selv i nakken og det skal jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Veien går videre og det gjør livet også så nå er det bare å ta en dag av gangen, det er lov å gråte men nok er nok.

Ønsker dere alle en fin dag videre.