Jeg har akkurat kommet fra en liten treningstur med Nala, dvs hun hadde full fres mot elva og det bar derfor over stokk og stein, men vi kom nå helskinnet frem.  Man kan si det på sånn måte at jeg var veldig glad for at det er en stund siden jeg hadde spist, for det var et forrykene tempo, lurer på om hun har skjønt hva vi skal den 14. Juni- men men det gikk bra det også. Ingen mennesker eller dyr ble skadet i løpingen…..

Nei da jeg skal ikke tulle jeg. Alt for alvorlig til å tulle. Men jeg må bare si at jeg kjenner litt på det når jeg et lite øyeblikk tar meg i å smile eller le, så er det som om jeg straks etterpå kjenner at det er kanskje ikke lov, for folk kan fort misforstå og tro at jeg er glad.. og jeg er ikke glad glad men  bare glad, sånn  utenpå kroppen glad. Det er som om jeg bare smiler med munnen og ikke hjertet og øynene om du skjønner…..

Kanskje ikke rett å si men likevel.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I morgen er det ny dag som markør og jeg både gruer og gleder meg, men mest av alt gruer jeg meg, eller jeg vet ikke helt hvordan forklare det men ja håper du skjønner. Men da har jeg noe å henge fingrene i rett og slett, og jeg får ikke så mye tid til å kjenne på denne bitene taps følelsen rett og slett.

I dag var jeg som nevnt ( tror jeg har nevnt det i hvert fall) på et møte og i den samtalen jeg hadde så sier han” Husk at du er bare et menneske, du har lov å være glad, du har lov å være sint og frustrert men du får ikke lov å kjenne på skyld, selv om jeg vet at du gjør det, fordi det er ikke din skyld”

Men jeg kjenner at jeg er enda på en del av følelses registret, og jeg er både irritert på meg selv men samtidig vet jeg at det er helt normalt.

Men nok om det, jeg skal ta med meg denne hendelsen og erfaringen og gå på stien til å bli en bedre utgave av meg selv, en sterkere mentalt sett person. Og jeg skal tenke at dette har lært meg en viktig ting, at man ikke alltid kan vite hva som venter bak neste sving.

Det er snart 2 uker…. 2 uker hvor ting ble så annerledes men likevel så tomt.

Ja er du det? God morgen btw, jeg håper dere har en god natt med nok søvn bak dere, og er klare for denne dagen. Det er jeg , og vi er jo kommet inn i juni måned som vel egentlig er den aller første sommermåneden, jeg tror det, men når jeg var ute med Nala i dag så var det mer høst enn sommer altså.  Men jaja, skal ikke klage. I dag har jeg et møte litt senere i dag som jeg må på og i morgen er det 3 dager med jobbing som starter før det igjen er stille og rolig. Men men det er jo også viktig å få inn litt trening, jeg er jo medlem på et senter men planen om å trene ofte er blitt byttet ut med sjelden eller aldri. Det er som om det å gå med Nala er nok, men vi får se. Det er jo ikke nå til helgen men neste som er starten på løpene så ja…. rompa i gir damen. Jeg håper bare at formen blir litt bedre men det er håp, akkurat nå om dagen så føler jeg meg enormt tett i hele meg men det går nok over, noen spurte meg om det kunne være allergi og tja kanskje.

Men det som ikke dreper meg , gjør meg sterkere så ja jeg er jo rene superwoman  hehe, nei da det er måte på hva jeg si om meg selv. Men det er noe jeg har lyst til å ta opp som på en måte ikke er innenfor tema men likevel et viktig punkt. Og det er hvordan man ser på andre mennesker, jeg vet ikke med dere men jeg kjenner at jeg blir litt lei meg når jeg ser at mennesker bruker tiden sin på å snakke ned andre mennesker i stedet for å bygge de opp. Det er så mange mennesker i Norge som gjør så godt de kan men likevel er det som om det ikke er godt nok. Vi vet at det er mennesker som går på stønader fra Nav fordi de ikke har helse til å jobbe, og ja jeg vet at det er mange som snylter på Nav, jeg er fullstendig klar over det, men jeg snakker ikke om de. Og når jeg i tillegg ser at mennesker som prøver å skaffe seg noen kroner utenom med å samle flasker og slike ting får tyn, nei da blir jeg irritert. Hvorfor skal man ikke kunne unne seg en kaffekopp på kafe selv om man har uføretrygd? Hvorfor skal man ikke kunne leve så likt som andre, uten at man må regne med kritikk? https://audmarit.blogg.no/na-bare-ma-jeg-ut-om-jeg-orker-eller-ikke.html

Jeg trodde hele livet mitt at mennesker var født med empati og medfølelse men det ser jeg at jeg tar feil med gang etter gang.  Det er ikke alt vi skal forstå og egentlig mener jeg at man ikke skal trenge å mene at man har noe med hvordan andre bruker penger. Ja men det er av mine skattepenger de får pengene fra…..er ofte en kommentar som blir brukt men man tenker kanskje ikke over at mange av de som får penger fra Nav har også betalt skatt og de betaler skatt. Så la oss alle vise litt medmenneskelighet og litt godhet i hverdagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For noen uker siden så ba jeg ChatGTP om å lage en karikatur ut fra et bilde jeg hadde og syntes dette er så herlig. Lurer faktisk på om jeg skal få dette tatovert et eller annet sted.

Jeg tenker av og til på hvor lett det er å ikke se gleden midt oppi sorg og dritt. Og jeg er så klar for å komme meg videre.

Man trenger ikke ta så store steg for det viktigste er at man klarer å se fremover, at man klarer å ikke miste håpet og troen på seg selv.

Så ja da er vi klare for ny dag, ny uke, ny måned, ny sesong.