Grønn i ansiktet

I dag begynte dagen tipp topp men sakte men sikkert kom kvalmen krypene på meg, og jeg har kun klart å få i meg Pepsi-max og salte kjeks. Man kan si det på den måten at  jeg har følt meg ganske så og selv om jeg fikk vasket badet og kjøkkenet så var det ikke mer enn det jeg orket. Heldigvis tok mannen med seg Nala på kveldstur mens jeg lå i senga og sov meg igjennom en god stund. Klarte å få maten i gang da til far og sønn og de ble fornøyde. Så det er bare bra det syntes jeg. Nå er det ikke så lenge før jeg hopper i dusjen og så tar kvelden, har valpen eller unghunden her i natt så det blir vel sikkert så som så med søvn. Men satser på litt bedre dag i morgen. Ikke for at jeg er misfornøyd med dagen altså.

Du er sterkere enn du tror!!

Det å skulle dele de innerste og kanskje vondeste tankene er ikke alltid like lett. Og man skal prøve å formidle det på en måte som gjør at folk forstår. Det som er bakdelen med det skrevne ord er at man ikke ser ansiktet, øyene og mimikk ( husker ikke hvem blogger som sa det til meg) og man kan lett oppleve at folk danner seg et bilde som kanskje ikke stemmer i det hele tatt. Og man vet jo at det første inntrykket man får er det som gjerne danner grunnlaget for alt annet etterpå.

Men jeg har stor tro på at det vil gå bra, det skal gå bra uansett og jeg må flire litt for meg selv fordi når jeg nå prøver å være med åpen, dele litt mer av de innerste tankene mine så er det med en slags spenning og mix av følelser. Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal gi meg for den frykten. Og blir det som en slags skam så skal jeg takle det også.  Jeg innser at hvis jeg skal få det bedre med meg selv så må jeg åpne gamle sår, det blir litt som dette bildet jeg viste i går men tar det igjen nå: Jeg vet at jeg skal trå litt varsomt men samtidig så er det jo sånn at jeg må tak tak i ting for å få det bedre med meg selv. Jeg innser at jeg må komme meg over denne delen av livet for å jobbe videre. Jeg skal bli mentalt sterkere og jeg skal ikke sitte å deppe over ting jeg ikke kan styre, ting som ikke ligger til min kontroll. Livet er for kort til å sørge over ting man ikke kan styre rett og slett.

Å jobbe med seg selv, den mentale delen av seg selv kan noen ganger føles som om man skal bestige det høyeste fjellet men ved å se fremover, vite at målet er der fremme et sted, hvor man vil sitte igjen med en mestringsfølelse etter det hele er en seier i seg selv.  Det er så alt for lett å synke i et slags sort hull hvor man ikke ser fremover i det hele, alt er bare mørkt men til tross for dette, så vil man gripe det lille man har. Jeg mister ofte håpet og motet men jeg skal ikke gi meg, jeg er verdt mer enn det jeg tror selv, jeg har gitt meg selv for lite kreditt , jeg er en person som teller, jeg har en betydning for de rundt meg.

Hva med deg? Holder du fast med det som er negativt eller klarer du å se fremover? Glede deg over de små og store tingene, si til deg selv at du er fantastisk og at dette er den første dagen i de kommende dagene hvor du skal gå seirende ut av det hele?

Ikke glem det. Ta vare på de små og de store gledene og opplevelsene

Vaskedag er lik kosedag

Mandag morgen…. kanskje det er egentlig mer rett å si mandag morgen blues, jeg vet ikke jeg men det er bare sånn.

Jeg har vel ikke akkurat våknet enda, sliter litt der, det var nemlig en 4 beint som mente at det er på tide å stå opp klokka 0430 mens Nala bare sov videre, men etter en kort tissetur, les bak busken, så bar det rett i seng igjen. I dag er dett riktignok litt som skal fikses men cluet er at jeg ikke er riktig der enda. Så bare jeg våkner så er jeg i gang ser dere.

Håper dere er klare for denne uka, og hva enn den måtte bringe så ja det blir greit tror jeg, jeg gleder meg til å få eldstemann hjem i dag. Og ja jeg gidder ikke omtale de som bonusbarn lengre fordi vi har 5 gutter til sammen og det er sånn det er, alle er like viktige,

Men jeg må sette i gang enten jeg vil eller ikke, da jeg rett og slett ikke bare kan sitte her. Må ned å kjøpe grønnsåpe før jeg kan ta fatt på dette her:

Historien gjentar seg

Historien gjentar seg….. har du noen gang lest eller hørt det uttrykket? Jeg tenker at det er nok litt ulik betydning ut fra hvem man spør, hvis man i dag ser på partiet som ” vant” valget i Østerrike som er nå under kategorien  høyre ekstreme delen  , så viser det seg at det ble grunnlagt av SS soldater, https://www.nrk.no/urix/stiftet-av-ss-offiserer_-na-har-partiet-blitt-storst-i-osterrike-1.17061134 jeg hørte på nyhetene at de sliter med at ingen andre partier vil samarbeide med de, så nei det er nok ikke lett. Vi får bare satse på at den historien ikke gjentar seg.

Beklager den starten.

Vi vet at igjennom historien så ser man at det er en slags sirkel der ting gjentar seg, og man kan også dra det hele veien og si at dersom du har beholdt klær som var moderne for noen år tilbake så kan man bruke de etter en del år, altså man ser at det er ting som vender tilbake.

Men jeg skal ikke gå inn mer på disse tingene. Jeg skal gå inn på familie forhold. I en hver familie uansett hvor lykkelig de ser ut til å ha det, og uansett hvor perfekt de prøver å fremstille seg så er det alltid en torn i veien. Alltid et svart lam.

Og ingen er perfekte, ikke i det hele tatt. Og det er her det kommer inn på at historien gjentar seg, for selv i den beste familien er det noen skjær i sjøen. Jeg har en mamma som har 3 barn, jeg har da 2 halvsøsken, og de 2 har samme foreldre men min pappa er ikke deres pappa. Men min mamma har ikke snakket med min bror på mange , mange år, man snakker vel om snart 2 tiår, og det er ikke lengre helt klart hva som var det utløsende faktoren her men det anes at det har noe med økonomien å gjøre. Og jeg har 2 barn som ikke jeg har kontakt med lengre.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det men jeg kjenner at jeg må bare få det ut. Jeg vet at det er en historie med flere sider, og sannheten er nok ut fra hvem man spør men det handler om følelser, tap og sorg. Og jeg kjenner at når vi nå nærmer oss jul så blir det tungt men det er sånn det er. Jeg skal sende de gave men tror ikke at den blir mottatt med glede. Og ja jeg hadde ikke trengt å si noe om dette i det hele tatt men det er noe med å rydde opp i tankene sine. I det daglige så tenker jeg ikke så mye over det men når jeg prater med andre og de spør hvordan det går med de, så føler jeg at jeg ikke vet helt hva jeg skal svare. Jeg føler ofte at det er lettere å bare gjemme denne sorgen bort rett og slett, for det er en slags sorg, som jeg ikke får satt fingeren på.

Jeg innrømmer at det er ikke lett å ha det sånn, men jeg visste at det er jo sånn at de har jo ikke alltid bodd sammen med meg/ oss og jeg vet jo at det skal så lite til før det feiles. Og jeg er sikkert på at jeg er den som har gjort det slik men jeg får ikke rettet opp feilene igjen. Jeg har prøvd men får det ikke til rett og slett og jeg tenker at det er bare sånn det er.

Men jeg tenker at det er sånn at tiden er det som må komme til hjelp og kanskje en dag… eller kanskje ikke så blir det bedre, vi får se, kanskje ordtaket om at ” tiden leger alle sår” stemmer, jeg vet ikke.

Og i Oktober skulle jeg ha feiret 50 års dagen min, jeg hadde alt linet opp og alt var klart, alt var bare som jeg håpet. Men jeg fikk en grunn til å avlyse, det var en liten viktig sykehus avtale dagen før som medfører at jeg ikke kan ha den, ( ja så langt frem) og siden heller ingen av barna kommer, eller det er feil, kun et av bonus barna kommer  så  var det rett å avlyse. Så da blir det heller en middag i Tønsberg helgen før jeg fyller. Ting blir ikke alltid som man ser for seg men det handler om å gjøre det beste ut av det. Og kanskje håpe at historien som gjentar stopper her.

 

 

Helgen er over

Da er det ikke mange timene igjen av denne søndagen, nærmere bestemt rundt 1 times tid. I morgen er det mandag, ny uke og vi har også den siste dagen i september.

Har dere hatt en fin dag og helg? Kom på at de som bor på Østlandet har vel hatt høstferie, for vi begynner med det i morgen men vi har ingen barn som bor hjemme, men eldste bonus sønnen kommer hjem i morgen for sin høstferie, så det blir veldig hyggelig syntes jeg. Rart det der , men men vi er okay med bare oss hjemme også selv om det er litt mer når en eller flere av ungene er hjemme.

Uansett i dag har det vært en god dag til tross for trist vær. VI har lille kalven på besøk, så det er som vanlig kjempeartig men også litt mye leven i forhold ti det vanlige men det er lov det også.

Men jeg ville bare stikke innom å ønske dere en god natt så snakkes vi i morgen

Høstvær = Høstmat

Hei og god søndag. Her er det vått, grått og i det hele tatt en real innen hus dag i dag.

Men det går bra det også.

Her er middagen i full gang og i dag står det selvkomponert høst gryte, med grønnsaker og slike ting oppi. Jeg må si at en av de tingene jeg liker best med høsten er at utvalget av grønt er veldig bra. Det å gå inn i en matbutikk og passere grønnsakene er jo rett og slett en fargelek for øyne våre, selv om man vet at mange av de grønnsakene vi har tilgjengelige er ikke alltid norske.

Vi har jo fårikål, høst gryter, supper, osv så det er jo et stort variasjons grunnlag for å få i seg bra med de rette næringsstoffer. I dag har jeg valgt kylling som proteinkilde i denne gryta, men man kan jo velge hva enn man vil. Jeg har også rødløk, chili, vårløk, hvitløk, paprika, ingefær, gulrot, brokkoli og blomkål oppi her.

Jeg har valgt å skjære kyllingen i store biter sånn at jeg kan plukke de vekk, og vi skal servere med ris og saus til. Så det blir spennende om denne er okay rett og slett. Og det som blir til overs går til middagen i morgen, kanskje.

Har du noen typiske middagsretter du bare må ha på høsten?

 

 

Jaja…. sånn kan det gå.

Hei og hopp og velkommen til enda en ny dag….

Vel kanskje litt tidlig å ønske velkommen til ny dag med tanke på at det er ikke så alt for lenge siden vi passerte midnatt men det er nå en ny dag. Jeg hadde egentlig planer om å vise den såkalte og omsnakket eller heter det omtalte baksten i går men det er ikke mulig. Hvorfor, vel den ville ikke heve seg denne deigen, uansett hva jeg gjorde så etter 3 timer så gav jeg opp, og det endte med at jeg tok frem noe fylte horn fra frysa. Og når vi hadde spist så bar det ut på tur med Nala i øs pøs regnvær og etter det, den som klarte å sovne på sofa’n det var meg og nå bare venter jeg på at klokka skal bli så mange at jeg kan sette kursen mot flyplassen for å hente de som kommer med flyet.

Godt jeg ikke har noen planer i morgen. Kjenner at det blir en natt med kvalme og hodepine men jeg skal ikke klage. Nå er det bare å samle seg og så vurdere litt te i koppen før jeg reiser. jaja uansett, sov godt folkens.

Bakedag i dag

I dag er det en ny dag, den siste lørdagen i september. Jeg syntes på mange måter at tiden har gått sinnsykt sakte men samtidig har den bare rent ut rett og slett. Ting er blitt ugjort og andre ting som var ugjort er blitt gjort. I dag er det som om jeg har gått i en slags høstmodus fra morgen av, jeg måtte ringe mamma kl 0600 da hun skulle avgårde og var livredd for å forsove seg men irriterende nok så sier hun jo som vanlig at ” jeg har vært våken siden kl 0300″ ÅÅÅÅÅ men jeg sovnet jo igjen og våknet klokka  0800 så jeg skal ikke klage.

Nå er det tegn til sol men ikke den varmen i dag tror jeg. Så hva er planen i dag montro? Vel jeg har ikke de store planene , jeg skal sette en deig med bakst til kanelsnurrer, eller min egen utgave av det, så det blir alltid like spennende om det går bra. Og så har jeg en medisin som skal tas. Jepp, så vi får se, jeg har hatt litt pause fra den fordi jeg var ikke sikker på om det var den som gav meg litt nedstemthet men jeg oppdaget fort at det ikke var det, så ja da satser vi på ny runde, jeg kommer ikke til å si noe mer enn det.

Av og til trenger vi denne påminnelsen, og jeg kjenner at det er viktig at vi lytter, lytter til de signaler kroppen gir oss, og så får man ta det derfra, og så er det noe med å ta en bit av gangen.

Men nå, nå skal ikke jeg sitte her å skrive meg helt bort, jeg skal i aksjon…. aksjon bolledeig.

Kveldstanker

En god dag, i dag kan jeg med hånden på hjertet si at det var en god dag. Når jeg snart kryper under dyna og lytter til regnet som forsiktig banker på ruta så vet jeg at det var en god dag. Jeg har ikke gjort så enormt mye men det er sånn at jeg har fått kastet en del ting og fått litt mer orden, ikke sånne ting overalt og på den måten kan man si at det hjalp. Jeg har også fått orden på alle de tankene jeg har hatt og jeg innser at jeg nå ser for meg en vei, en slags retning. Det er noe jeg har sagt før også men det er på en annen måte nå, det er noe med at jeg har fått fjernet de tingene og folkene som ikke har gjort noe annet enn å dra meg ned , i stedet for å bygge meg selv opp så har jeg dratt med selv ned med de.

På tirsdag er det jo oktober og jeg kjenner at jeg ser frem til det, jeg blir jo riktignok 50 år men det er ikke det jeg gleder meg mest til, nei det er noe med å komme igang med en av mine nå favoritt måneder. Og det er noe med hvordan man endrer seg. For jeg har jo egentlig aldri hatt det beste forholdet til oktober måned. Hvorfor? Vel det er vel egentlig 2 grunner til det. Den ene er at det var i denne måneden da jeg fylte 10 år at min overgriper voldtok meg, og så var det dette at jeg på den måten fikk et traume forhold til fødselsdatoen min, og siden jeg ikke feiret den i tillegg så ble det alltid en vond måned. Og jeg vet at det ikke ble som jeg planla denne gangen, jeg som skulle feire med brask og bram  men som jeg har sagt før, livet skjer og da blir det som det blir, og man må bare ta det som det kommer. For meg handler det om at jeg ikke ser bakover, men retter blikket fremover. Jeg får ikke gjort noe med fortiden men jeg kan være med å påvirke fremtiden. For tross at det som ligger bak oss kan man ikke endre, men man tar med seg lærdommen og erfaringen.

Jeg har jo på en måte gjort mange feil jeg ikke skulle ha gjort , jeg har ødelagt forhold til mennesker som betydde og betyr mye for meg men jeg opplever at jeg ikke får endret dette, jeg må bare håpe at en dag…. men det får komme når det kommer. Jeg kan ikke tvinge frem noe som helst rett og slett.

Men nå har jeg skrevet en del her og der så nå skal jeg prøve å komme meg i seg. Snakkes i morgen

Bruktkjøp:

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt at jeg er veldig for gjenbruk, og av og til kommer man over det man kan kalle et fantastisk godt kupp. Og jeg vet at det er stor forskjell fra person til person hva man ser på som godt kjøp men jeg tenker at det er jo sånn fordi vi alle er ulike mennesker med ulike smak. Og noen kunne aldri tenkt seg og en gang ta i brukte ting mens andre ( sånne som oss) som ikke har noe problem med gjenbruk.  Og siden vi har et ” barnebarn” på 4 bein som av og til bestemmer seg for å ødelegge eller tisse på ting så er det tipp topp med brukte ting til Nala. Og i dag kom jeg over et godt kjøp.

Hundeseng , svært lite brukt, nypris godt over 1000 lappen, jeg betalte kr 100. Klart at jeg bare måtte slå til.

Og ellers er det jo mer enn gjerne at man finner mye bra i mange gjenbruks butikker men mye er også på finn.no osv….. Hva med deg? Er du en som kjøper brukte ting eller kunne du ikke tenke deg det i det hele tatt?

Hvis du kjøper brukt, har du kommet over noen gode kjøp og er det da i butikker?