I dag er det en ny dag, den siste lørdagen i september. Jeg syntes på mange måter at tiden har gått sinnsykt sakte men samtidig har den bare rent ut rett og slett. Ting er blitt ugjort og andre ting som var ugjort er blitt gjort. I dag er det som om jeg har gått i en slags høstmodus fra morgen av, jeg måtte ringe mamma kl 0600 da hun skulle avgårde og var livredd for å forsove seg men irriterende nok så sier hun jo som vanlig at ” jeg har vært våken siden kl 0300″ ÅÅÅÅÅ men jeg sovnet jo igjen og våknet klokka  0800 så jeg skal ikke klage.

Nå er det tegn til sol men ikke den varmen i dag tror jeg. Så hva er planen i dag montro? Vel jeg har ikke de store planene , jeg skal sette en deig med bakst til kanelsnurrer, eller min egen utgave av det, så det blir alltid like spennende om det går bra. Og så har jeg en medisin som skal tas. Jepp, så vi får se, jeg har hatt litt pause fra den fordi jeg var ikke sikker på om det var den som gav meg litt nedstemthet men jeg oppdaget fort at det ikke var det, så ja da satser vi på ny runde, jeg kommer ikke til å si noe mer enn det.

Av og til trenger vi denne påminnelsen, og jeg kjenner at det er viktig at vi lytter, lytter til de signaler kroppen gir oss, og så får man ta det derfra, og så er det noe med å ta en bit av gangen.

Men nå, nå skal ikke jeg sitte her å skrive meg helt bort, jeg skal i aksjon…. aksjon bolledeig.