God fredag folkens, Ja jeg er vel mer eller mindre bestemt på hva jeg skal med bloggen min, jeg har fortsatt den andre men det ble for stor fristelse å komme tilbake hit så jeg blir nok her litt tik og fra. I dag har jeg en god dag egentlig, kjørt mannen på jobb og har fått unna litt husarbeid, fremdeles en del igjen men det går fint. Jeg har hatt noen tanker litt frem og tilbake og jeg har tenkt litt på dette med hva som på en måte var starten på blogg eller kanskje ikke starten men motivet eller meningen med min blogg og det var jo litt det å dele hvordan det var å være barn av mennesker med rus og eller psykiatri problemer og hva det gjør med en. Og jeg har jo også vært åpen om det men jeg har prøvd å trå varsomt fordi jeg ikke skal dra andre lengre ned i søla men jeg ønsker likevel å kunne dele litt fra livet, men ikke bare den negative siden men ha litt variasjon og vise at det kan gå an å få seg et bra liv selv om kanskje man ikke ser det der og da.

Jeg har jo tidligere jobbet i helsevesenet og trivdes veldig godt med det, klart at det er tung ikke bare fysisk men også psykisk. Og det er på mange måter noe jeg savner. Og det var det som utløste dette innlegget. I går fikk jeg høre av en at det var sånn at jeg tok for mye ansvar  når det gjelder markørjobben, ikke at det er i forhold til oppdragene men at jeg er for mye på tilbudssiden, altså jeg tilbyr meg å hjelpe til med andre ting. Og når jeg fikk høre det så gikk det en følelse igjennom meg fordi jeg fikk høre det samme i helsevesenet, at jeg var for tilbydene, at jeg gjorde mer enn det som man forventet, og det var ikke en god følelse rett og slett. Jeg snakket med en venninne av meg som har kjent meg i en del år og hun kjenner også til dette med mamma og hun sa at det var helt vanlig. Barn av rusmisbrukere eller psykiatri har i mange tilfeller lett for å ta på seg ansvar, og at det kommer av at man ikke ønsker at noen skal vite noe, at ingen skal forstå og på den måten fremstå som normal. Og kanskje er det noe i det. Det er ikke lett å vende om eller endre sånne ting, og ja jeg innrømmer at jeg blir sliten av det, både psykisk og fysisk. Og det var også en som sa at det var mange av de barna som også opplever det å skulle holde fast ved noe og bestemme seg for noe er vanskelig, og at det er veldig mye lettere å bare rømme fra det som måtte butte i mot eller når følelser blir for tunge eller store eller overveldende.

Og jeg innser at det er nok mye i det , mer enn man ønsker å innrømme. Kan jeg klare å ikke være sånn? At jeg rett og slett bare gir litt mer F***n? Vel jeg vet ikke, for det er jo også sånn at det ligger nok i mye av min personlighet og at det er bare sånn jeg er.

Vel spørsmålet er jo også om jeg ønsker å bli en sånn som gir F, som ikke gidder å hjelpe og egentlig ikke bryr meg. Men jeg tror at når man i nesten 50 år blir preget så er det ikke bare å vri denne holdningen. Så jeg får heller se om jeg kan holde den litt i tøyler.

Nå skal jeg straks sette kursen mot Stavanger før jeg skal hjem og fortsette med det som heter klesvask.

I dag kom det en mld til meg, det var en person som ville at jeg skulle vite at jeg var savnet her inne og at de skulle ønske at jeg var her inne igjen. Jeg fikk vite at min blogg ble lest av noen få som var i samme båt som meg, de hadde foreldre som enten en eller begge slet med rus og noe psykiatri og de hadde prøvd å finne noen som var som de, som visste hva det dreide seg om og så la de merke til at bloggen min ikke lengre var min plass, så de spurte.

Og jeg må innrømme at tja jeg var litt i tvil, rett og slett fordi jeg trives veldig bra inne på wordpress.org men samtidig savner jeg jo de folka som er her inne. Så jeg kjenner at jeg er litt dratt mellom 2 stoler her. Jeg hadde jo nettopp skrevet et innlegg om dette med om jeg savnet bloggen min her inne, og jeg kjente at det var rart å få en ny forespørsel men samtidig så tenker jeg at skal jeg være 100% ærlig….. så er jeg vel ikke helt sikker på hva jeg skal eller ikke skal gjøre.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Så løsningen for meg var å ta med meg Nala ut på tur og jeg lot tankene få fritt spillerom. Jeg kjenner at jeg ikke vet hva som er best, klart at det beste er jo å klare å bestemme meg, ikke være så ubesluttsom og sette meg mål, vite hva som er rett og holde fast ved det jeg bestemmer meg for, ikke vingle fra den ene til den andre tingen. Men vi får se.

Til deg som lurte: jeg setter veldig pris på at det er sånn at jeg er på en måte etterlyst men jeg kan ikke gi deg noe svar i det hele , ikke enda.

og tar helg, eller nesten da. Om noen timer skal jeg sette kursen mot flyplassen, ikke at jeg skal ut å reise men ei god venninne og datteren hennes reiser til Hellas for 1 ukes tid. Så i stedet for at de skal bruke 800 på taxi så sa jeg at jeg kunne kjøre de, lite visste jeg at det var klokka midt på natta, men det er gitt et løfte så da får jeg holde det. Og i morgen kommer ” barnebarn” lille store Berner valpen til sønn og skal være på overnatting. Så ja det er en passe okay helg også men likevel skal jeg slappe av. Skal se det blir en skogstur eller noe sånt på oss, tror jeg trenger å klarne tankene mine etter dette kurset jeg var markør på.  Det er en del inntrykk å jobbe med etter dette kurset og jeg skal være ærlig å si at jeg grugleder meg til neste uke, hvordan det blir.

Uansett så er det godt at jeg kan legge disse dagene bak meg og nyte helgen, i morgen holdt jeg på å skrive, men siden vi har passert midnatt så er det vel strengt talt i kveld eller ettermiddag er det fårikål på menyen.

Uansett nyt helgen

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Hei. Da er mannen sikkert snart hjemme med Nala etter at han gikk kveldsturen med henne, jeg slapp. Hehe. Nei da han tilbød seg fordi jeg var helt tom etter en dag med mange læringspunkter, gode samtaler og selvfølgelig en liten date. Men ikke med mannen min, og jeg vet ikke om det egentlig kan kalles for date heller, han var ganske så slappfisk i dag altså.

Nei da fra spøk til alvor , det er nok ikke den nye daten min dette, jeg klarer meg helt med mannen i mitt liv, og jeg er ikke lei meg for det valget for å si det sånn.

Men jeg har hatt gode samtaler med en av legene på laget, jeg har sett plattformarbeidere har klart seg bra så langt på kursene og man får med seg mye av undervisningene og det er aldri dumt rett og slett. Så alt i alt så var det en perfekt dag, som begynte med sykkel tur frem til der vi skulle være og også hjem igjen. Og det blir sånn i morgen også. Gleder meg. Men nå….. nå er det litt klesvask. Så natta.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Da snakkes vi nok i morgen kan jeg tenke meg

God morgen eller kanskje det er formiddag, jaja uansett, velkommen til en ny dag.

Håper dere er klare for denne dagen og at dere tar i mot hva enn den måtte bringe med åpne armer og gjør det beste ut av det som måtte komme.

Her er det litt sånn hustrid eller noe sånt, litt usikker på hvordan man skriver det men dere forstår det sikkert. Jeg har vært ute med Nala og skal straks ut med nabohunden som jeg lufter 1- 2 dager i uka, en liten mopsefrøken som er rundt 10 år så det er ikke den lange turen med henne men litt.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Men det er bedre enn ingenting, litt bevegelse er bedre enn ingen bevegelse rett og slett. Vi har så lett for å sette oss store mål og jeg er ikke fjellklatrer, jeg kan gå på fjellturer men når man beveger seg så er det et skritt av gangen som hjelper en frem her i verden.  Det er ikke sånn at vi alle må bestige M.Evrest eller høye fjell, nei da en tur i skogen er mer enn godt nok rett og slett, i hvert fall for de aller fleste. Men man kan jo drømme eller hva?

Jeg fikk faktisk et tilbud om en tur til Katmandu, og et lite øyeblikk fristet det men så er det noe med at det ikke er noe for meg, men de som har vært der, sier det er fantastisk. Så jeg vet ikke, men jeg er nå ikke så eventyr lysten. Men klart man kan jo tenke seg hvor fantastisk det  hadde vært.

I dag så kjenner jeg at det er litt lettere på en måte selv om jeg ikke har hatt en god natt. Jeg kjenner at det er som det er å jeg får ikke gjort noe med det og helt klart at spøkelsene fra fortiden som jeg hadde fortrengt er kommet frem i lyset igjen og jeg har aldri følt meg så liten men det jeg prøver er å holde meg engasjert med noe, og at jeg har på lyd, Stillheten rundt meg er ikke noe okay, da blir det at jeg oppfatter ting på en annen måte.

Men jeg kan ikke gi opp, jeg kan ikke sette meg ned å si at dette går ikke, jeg kan ikke la det vonde vinne, jeg skal selv vinne denne kampen. Om ikke av hensyn til meg selv men til de rundt meg. Jeg vil ikke bli en av de på statistikker. Jeg nekter rett og slett. Og jeg er sterkere enn jeg tror noen ganger, om ikke fysisk men mentalt. Jeg er jo egentlig et bevis på det fordi … jeg har vært igjennom dette før, og jeg vant.  Vel det var litt fra det ene til det andre, nå er det en 4 beint nabo hund som venter.

Altså dere vet sikkert masse, mye mer enn meg på mange områder, og det er sånn det skal være, man skal vite mye men ikke alt her i verden.

Men jeg skal fortelle dere noe. Saken er den at jeg hadde en lang og god samtale med en som jobber innen helse og vi snakket litt om dette med hverdagens forventninger og hvordan man på mange måter setter krav til seg selv som kanskje er så urimelige at det kan oppleves som umulige og det er også sånn at det er lov å si at jeg har det dritt, eller jævlig, at man rett og slett ikke alltid kan smile og gå rundt å late som om absolutt alt er bra.. Og det er vel sånn med sosiale media og plattformer at man ikke vil vise den ærlige sannhet men velger heller å fremstå som noe som da ikke gjengir hvordan man har det. Jeg vet ikke med dere om dere er enige i det? Og er det sånn at man da trenger noen som er i andre enden? Nå er det jo sånn at det er så uendelig mye bedre å vise frem en okay side enn en side der man rett og slett har det møkk men samtidig er det jo en del av livet.

Så handler det jo om å finne det som gir en glede, om det er for noen å bade, trene, lese, strikke eller hva som helst så er det viktig. Det er viktig at man finner noe som holder en oppe. Det er ikke sånn at man ikke kan gjøre dette og likevel ikke føle seg 100% psykisk tilstede men likevel er det ofte ikke så mye som skal til.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men tilbake til samtalen. Han hadde lest bloggen min og vi snakket litt om hva som var viktig for meg, og for meg er det ikke viktig at jeg får 100000 vis av lesere, det er viktig for meg at jeg tør å vise at det er ikke alle dager hos meg som er bra. Og det er jo også sånn at man blir påvirket av de rundt seg og når jeg da snakker med mamma så oppdager jeg at også hun syntes livet er ganske så tøft for tiden. Og jeg velger da vekk mamma, jeg velger å holde en avstand i form av at jeg ikke tar inn på meg det som blir sagt, jeg stenger en del ute. Men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg men det betyr at jeg skjermer meg selv.  Jeg fikk også i oppgave å tenke på noe som ga meg styrke, noe som hjalp meg å se at jeg mestrer noe, og jeg kom da på gjørmelabben. Jeg kjenner at det å jobbe sammen med Nala er viktig for meg, hun er en slags terapeut i bunn og grunn. Og sammen blir vi sterke. Klart at mannen min er en enormt viktig brikke i spillet han også og jeg vet at han er der for meg, han støtter meg uansett hva som er.

Så snakket vi om bloggen, og om jeg skulle si at nok er nok eller ta en pause eller hva jeg skulle. Og han spurte meg” Hvor viktig er denne bloggen for deg, hva gir den deg?” Og jeg svarte at det er veldig varierende og at jeg ikke ønsker å ha det fokuset det fort kan bli nemlig negativitet og deppings, og det er jo lett for det. Men jeg vet at det er også ting jeg vil skrive om, ting og tang jeg vil dele, kanskje noen kan få hjelp av det, for hvem vet, det kan være noen som opplever det på samme måte.  Livet er jo ikke for pyser men jeg tenker at det er også rom for å si at jeg har det ikke bra. Uansett så blir det som det blir og jeg tenker at jeg skal ikke la dette vinne over meg, jeg skal vinne over dette også.

Jeg skal starte med å si at jeg ærlig talt ikke var sikker på om jeg kom til å skrive et nytt innlegg her inne igjen. Og jeg er fullstendig klar over at når jeg nå poster dette innlegget etterpå så er jeg vel på en måte på bloggvogna igjen men det er ikke sikkert, jeg kjenner at jeg er veldig ambivalent og usikker, på det meste og på om hva tiden forover vil gi meg av ulike ting og tang.

Hvorfor? Vel jeg kjente at jeg kom til et punkt der jeg rett og slett ikke hadde noe å gi og jeg la merke til at jeg begynte å bli for negativ i innleggene mine og at jeg også visste at det å skrive blogg kunne medføre at jeg fikk mye dritt tilbake selv om jeg ikke er på topp listene men at jeg flere ganger av ulike får høre at innleggene mine ikke er bra nok, at jeg ikke gjør innsats med innleggene , at jeg burde kutte ut, og at bloggverden hadde vært bedre uten meg, samt at jeg tydeligvis ikke engang klarer å lykkes med vekt etter operasjonen min.

Så kjenner jeg at det gjorde noe med meg og jeg ble tenkene over det som ble sagt, samtidig som jeg leste kommentaren til et par av bloggerene jeg fikk på innleggene mine.  Og ja det er noe i det når noen kommer med kommentarer som ikke er negativt ladet. Man dytter de inn i hjerteroten men så overdøves de kanskje av de negative. Men tilbake til det jeg skulle si,. Det å slutte å blogge er noe som jeg bør gjøre fordi jeg har mistet lysten eller ikke orker å holde på, ikke fordi jeg blir tvunget eller presset til det, hvis man skal bruke de ordene. Og jeg vet ikke om sannheten er at de negative var bare det jeg trengte som en unnskyldning til å ikke blogge mer- ha det som en slags grunn , en dårlig unnskyldning, jeg vet ikke.    Men det jeg kjenner på er om jeg er klar til å ta fatt på dette med bloggen min. Men ikke enda, ikke nå. Jeg har for mye å jobbe med mentalt sett. Kropp og hodet er ikke venner og jeg vet at det må bare ta den tiden det trenger , for meg så handler det ikke om at jeg ikke vil men at jeg faktisk må si at jeg ikke får det til. Jeg har ikke de psykiske delen i form og da kan bloggen bli for negativ og jeg ønsker ikke det. Jeg vil ikke se tilbake og vite at jeg dreit på draget.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

I dag hadde jeg skrevet et innlegg, hvor jeg prøvde å formidle hvordan jeg hadde det og at det var ikke sånn at jeg sto med våpen i hånd, ( jeg har ikke våpen) eller kniven på strupen eller hva man skal si, og at jeg skulle på en måte bruke innlegget mitt som et avskjedsbrev, det var ikke det, eller det var vel en avskjed med bloggen på en måte eller at jeg i hvert fall ville sette den på vent men at jeg samtidig ville rette blikket på dette med psykisk helse og at det er viktig at vi er der for hverandre.

Men når jeg da får en tlf fra en i familien min som fortalte at noen hadde sendt en link til innlegget mitt og at personen ville sjekke at jeg hadde det bra, vel da kjente jeg at det var nok……

Så innlegget mitt som jeg hadde jobbet en del med ble slettet og jeg tenker at det var signalet jeg trengte.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg trodde virkelig ikke at det gikk dit hen og ble tolket på den måten, det var ikke det som var hensikten min, innlegget mitt var ikke i den meningen. Jeg hadde bare et behov for å lufte tankene mine og fortelle at selv om det er litt ræva akkurat nå og at jeg ikke blir å blogge så er ikke det = at jeg skal avslutte livet mitt. Jeg tenker at det er da tydelig at jeg må veie ordene mine på en annen måte.

Så beklager til deg som trodde at jeg skulle forsvinne fra jordas overflate, nei det skal jeg ikke.

Good morgen. Har dere hatt en god natt? Håper det og at dere er klar for denne dagen, og at dere får en veldig fin dag. Her er det sånn at jeg har startet dagen min for ca 1 time siden, da jeg kjørte mannen min på jobben da jeg tenkte at jeg ville ha bilen i dag.

Men ja jeg er skikkelig trøtt og klart at jeg sikkert kunne ha lagt meg under dyna igjen når jeg kom hjem fordi det er jo fortsatt mørkt ute men jeg vet at hvis jeg gjør det så er det ikke sjans for at jeg kan komme meg avgårde til rett tid. Så jeg får heller være våken. Planen var jo å komme meg tidlig i seng i går men det ble jo ikke sånn.

Men fordelen med å stå opp tidlig er jo at jeg får en del mer ut av dagen, og jeg kjenner jo at bare jeg våkner skikkelig så er det ikke så ille. Og jeg får jo satt på en maskin med klær og får hengt de opp til tørk før jeg drar så ja det blir litt gjort. Men klart at jeg føler det jo litt sånn her:

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men jeg må komme igang med dagens små gjøremål rett og slett. Kom på at jeg rett og slett må få startet med å finne frem ull klærne som skal vaskes, og jeg må også finne frem det jeg skal ha med av klesskift fordi jeg vet at jeg blir våt i dag. Jepps.

Men jeg skal drikke ferdig det jeg har i koppen. Jeg håper at dere får en fin dag og at dere rett og slett får max utbytte av dagen i dag. Og i morgen er det jo fredag og helg.

Åkai…. la oss ha denne samtalen. Ikke den om blomsten og bien, men mer dette med temperaturen vi har rundt oss. Og jeg tror jeg ikke kan huske at jeg var så kald tidlig på året men saken er den at jeg tror jeg fryser meg i hjel her, Og enda er det ikke på minus grader. Så jeg vet ikke hvordan det blir forover men jeg er kald som bare det. Men men det er vel noe med skiftet av vær og sånn. VI har jo hatt noen fine og varme dager men så plutselig er det iskaldt, men jeg får bare holde ut rett og slett. I morgen er det siste dagen på kurset jeg er markør på så det blir greit å ha noen dager fri, før det braker løs igjen til neste uke, faktisk har jeg markør oppdrag nesten hver eneste uke frem til første uka i desember men det er en fantastisk gjeng jeg jobber sammen med så jeg er mer enn fornøyd. Og så går jo dagene rett og slett.

Men det er så innmari kjedelig når jeg føler at jeg fryser meg fordervet men jeg overlever. Ny dag i morgen. Nå er det dusjen og så senga. Snakkes da

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%