Jeg klarte det…. til tross for knallvarme, og stivhet i kroppen så hadde jeg verdens beste støtteaparat som gjorde at jeg rett og slett klarte å gjennomføre det. I fjor var løypa litt kortere og jeg hadde 38:49 hvis ikke jeg husker helt feil så jeg hadde jo satt meg et mål om 35 minutter men siden jeg ikke hadde trent som planlagt og at jeg i utgangspunktet var så øm og stiv i kroppen, og sliten etter å ha vært på farta hele dagen i Bergen , hjemme sent fredags kvelden og tidlig, ja alt for tidlig opp lørdag morgen, så tenkte jeg at jeg setter målet mitt på 37 min. Spesielt siden de hadde gjort om løypa også. Og jeg hadde så himla lyst å trekke meg så tenkte jeg at jeg stoler på Nala og jeg stoler på at mannen min sine betryggende ord er det som gjorde underverket.
Og det gjorde det nok. Det som var så bra at i år så hadde de delt tid tagnings gruppa inn i 3.
Greyhound- Løper fort som vinden ( eller noe i den duren)
Golden retriever- Tar det så fort jeg klarer
Og sist men ikke minst New Foundlender( kommer jeg ikke i dag så kommer jeg i morgen)
Og det gjorde at det ble mindre kaos i løypa og man følte ikke at man ble forbi løpt av alle og enhver, noe som gjorde det mye bedre.
Jeg har en del andre bilder også men det er andre folk med på de og det velger jeg derfor ikke å ta de med.
Jeg var så enormt sliten når jeg kom i mål men jeg var likevel ikke i nærheten av hva jeg trodde jeg kom til å være. Og jeg er så fornøyd. Nå er det bare å vente til 17.August og så er det nye løp, jeg kjenner at jeg gleder meg veldig.
