Da er det jo blitt langt ut på kvelden på Kristi himmelfartsdagen eller som noen kaller denne dagen ” himmelspretten” og man kan tenke hva man vil om det. Men uansett jeg skulle ha lagt inn noen ord her før i dag men det ble jo ikke sånn, noe kom i veien, og derfor ja da blir det nå. Men men bedre sent enn aldri eller hva? I dag så fikk jeg sove litt utpå og kjente at det var godt å få til men jeg hadde jo våknet både kl 0600 og 0700 men jeg hadde ikke lyst til å stå opp, og snille mannen min luftet Nala i morges. Så jeg fikk litt mer søvn. Litt sånn trøtt etter i går men men det kommer seg, enda har jeg litt sånn hangover men jeg drikker jo ikke. Vi tok turen til Stavanger i dag fordi jeg måtte en tur på apoteket, men vet dere, jeg måtte betale 12 kroner mer i dag fordi det var helligdag…. jaja. Og så var det en rask tur innom en søndagsåpen butikk fordi jeg hadde lyst til å bake et eller annet og jeg var ikke helt sikker før jeg kom hjem. Så jeg laget en liten porsjon med muffins. Ingen oppskrift men bare frihånd. Og så klarte jeg da det mesterstykke å bruke fullkorns mel i stedet for vanlig så ja vi får se hvordan dette går…… Det jeg kan si er at det gikk ikke bra, ikke pga melet men fordi jeg klarte å brenne de, så det ble ikke noe muffins hehe.
Ellers er det sånn at jeg fortsatt har tider der jeg kjenner at tårene sitter lett, at jeg våkner av at jeg gråter og at jeg kjenner på dette savnet men det er jo ikke noe jeg får gjort så jeg må bare se fremover, om ikke så langt men som jeg sier , jeg tar en time av gangen. Det som er viktig er at man på en eller annen måte klarer å se et lite lys. Og jeg er sikker på at det er det beste, at personen ikke ville at man skulle bare stanse opp selv om livet faktisk stoppet opp der og da når jeg fikk beskjeden. Men jeg kjenner at jeg må bare jobbe meg igjennom denne sorgen, og klart at jeg kommer nok aldri til å bli den samme igjen, fordi det mangler en brikke i livets puslespill.
Men nå… nå er det ut i høststormen, ja det føles ut som høst altså.
