I dag var det gjennomgang av huset der vi bodde før, og jeg kjente at jeg gruet meg, og var veldig glad for at det var mannen min som tok seg av den delen rett og slett da jeg kjente at jeg var ikke klar for å kanskje måtte diskuterer med han vi leide av. Så vi ordnet en avtale etter at mannen var ferdig på jobben, og det passet best for alle parter. Og jeg kjente at jeg gikk litt sånn smånervøs her hjemme , for jeg hadde gjort så godt jeg kunne i forhold til utvask og slikt men man vet jo aldri… Men det ble godkjent og på den måten falt det en stor bør av skuldrene mine og jeg ble veldig lettet kjente jeg. Rart det der egentlig men men, det betyr jo at nøkler ble overlevert og vi har ikke lengre det å tenke på. I dag skulle jeg jo ikke dra herfra og til gamlehuset men det var ikke sånn det ble, men jeg var veldig glad når jeg kom meg hjem hit igjen. Uansett, nå er det bare å sette veien videre, få ting på plass, og ha det klart til søndagen for da er det jo faktisk 1 søndag i advent. Og jeg kjenner at jeg gleder meg til det å pynte. Så ja. Og jeg ser at det kan kun gå en vei og det er fremover. Jepps, så heng med sier jeg bare til meg selv.
