Trist men også stolt.

I dag er det en dag hvor det ikke er kjølig men regn/ yr i luften, og jeg er veldig glad for at ikke vi skal kjøre ting med henger i dag, nei dag er det ikke flytte på en eneste ting dag. Greit at jeg skal flytte ting fra skaper og over  i esker/ poser men ikke noe mer enn det.

Men hva har det med overskriften å gjøre? Vel jeg har hatt lyst å skrive dette innlegget siden jeg hadde en samtale i morges med en som har fått en liten betydning i livet mitt, som har tatt vare på ene sønnen min når jeg ikke kunne, som har vært som en ekstra mor for  han og som har hjulpet han til å bli den han er i dag. Jeg har aldri lagt skjul på at mine barn ikke alltid har bodd sammen med meg, det er ikke noe jeg skammer meg over, og jeg vet at det er mange i min situasjon men ikke alle velger å si noe om det. Men jeg tenker at åpenhet er ofte det beste. Og jeg får jo ikke gjort noe med andre menneskers tankegang eller holdninger rundt det temaet. Tror veldig mange danner seg tanker og inntrykk og så lar de det bli med det og det er vanskelig å rette opp. Men det er bare sånn det er, og jeg kan ikke presse mine meninger på andre. Selv om barna mine nå er blitt voksne, alle er i 20 årene så har jeg likevel beholdt kontakten med en av fosterhjemmene, og det er noe vi ville begge parter, selv om jeg ikke har kontakt med barna i den grad.

Men tilbake til overskriften.. Ja jeg er stolt men samtidig trist. Hvorfor? Jo saken er den at jeg snakket med denne ” bonus” moren/ eller egentlig fostermor som han har bodd hos før han flyttet for seg selv og vi snakket om dette med om det er mulig at vi kan komme dit med tingene til ungene mine, og sette de der sånn at han kan ta det fra der og over til seg slik at de kan fordele sine ting disse 3 gutta ,mine. Og det viser seg da at det er ikke noe problem, snill som  de er fordi han fra begynnelsen av desember har overtagelse av hus. Min ene sønn har kjøpt seg hus, du kan tro jeg var varm i hjerteroten når jeg hørte det, og jeg ble så stolt, men jeg ble samtidig trist, fordi jeg ikke fikk vite det av han.” Hvorfor kjemper du ikke for å få kontakt, hvorfor skygger du unna, bryr du deg egentlig ikke, og er det bare for å kunne skrive om hvor forferdelig du har det og hvordan dritt barna er?”

Dette er ting jeg har fått slengt mot meg og jeg kjenner at det er så mye jeg kan si men ikke kan si fordi det er kun min side av saken dere vil høre, og jeg vet at i dette tilfelle er det kun meg det står på, det er jeg som er årsaken til dette og jeg har såret de så enormt og jeg har bedt om unnskyldning og tilgivelse, men det går ikke. Og før dere sier noe, det er ikke snakk om mishandle, vold eller overgrep, men noe helt annet.  Men det er som det er og  jeg lar det ligge.  Men til tross for alt dette er det sånn at jeg kjenner på en stolthet fordi jeg vet at sønnen min klarer å lykkes , han har nå en god jobb, en trygg plass å bo og det betyr mye for meg.

Nei nå må jeg sette igang her, vi snakkes senere.

Har ikke tid….

Jeg kjenner at pulsen sakte men sikkert stiger. Jeg ser meg rundt og tenker at dette går ikke, jeg var litt for optimist men jeg kan ikke trekke meg nå.

Hei forresten. Her er dagens lille hilsen. Jeg vet ikke med dere men tiden bare renner av sted og jeg kjenner at jeg nok ikke helt har så mye kontroll som jeg trodde. Men jeg gir meg ikke, jeg skal klare det. Vi har jo selv satt datoen. Og gleden i dag var at det blir noen som overtar den 1.12 så vi slipper oppsigelsestiden. Og det beste er at de ønsket å beholde noen av de enormt tunge tingene vi har og som jeg helt ærlig grudde meg til å ta med videre.  Så da slipper vi det.  Men til tross for at det er litt stress så tar jeg meg tid, tid til baking av brød, og gele er laget til i morgen. Ja jeg vet at det er kanskje litt rart men vi skal ha middagsgjester i morgen, for vi må jo ha mat og det er greit å få litt pust og litt andre menneskers input på ting og tang- Så da er det jo veldig greit å ha litt besøk også, og vi tar et raus i helgen med en del ting og så ja så er det jo neste uke og så begynner nedvasken. Greit at jeg kunne sikkert latt vær fordi vi vasket oss inn men jeg gjør ikke det, jeg skal yte mitt beste, for jeg ønsker at andre skal møte det jeg selv forventer.

Så nå står brødene til heving, og kakene og gelen er klar til i morgen. Jepp, da er det bare å hive seg rundt og nyte dagen så godt man kan. Rett og slett. Ha en så god kveld og natt dere bare klarer så snakkes vi sannsynligvis veldig snart.

 

Noen tanker

Jaja da var vi kommet til midten av uka, og jeg syntes at det både går lynfort men også sneglefart. Men jeg pakker og pakker. I går var vi oppe med all julepynten og boden er nesten tømt, bare klær og turutstyr igjen egentlig. Klart at jeg kjenner litt på det at vi får myyyye mindre plass, det er en overgang å gå fra 250++ kvm til 80 men det skal bli så deilig. Ja vi kvitter oss med veldig mye og på mange måter blir det lettere å ha orden. Tror att jeg rett og slett har mistet litt motet fordi jeg ser at det er så uendelig mye å ta fatt på.

Samtidig er det litt vemodig å skulle forlate dette huset men ingenting varer evig pleier jeg å si og sånn er det jo, det er jo ikke vårt og samtidig som er det vemodig og litt rart så er det uendelig deilig.

Rart , ja men deilig. Klart at det er lov å kjenne på det at man syntes det er som det er, og det er jo ikke noe i vei med huseieren, faktisk er han er utrolig ok utleier, og ja jeg kommer sikkert til å føle på det at der vi leier nå så bor huseieren rett over veien men det går fint. Jeg gleder meg til dette nye kapittelet. Og det beste av alt er at Nala får en mye bedre nyttårs dag, for det er ingen som skyter opp raketter i nabolaget ( sier de,) så vi får nok en bedre dag den dagen.

Jeg er så glad for at det ble som det ble og jeg kjenner jo at jeg smiler her jeg pakker i vei, jeg har på musikk eller pod, og nyter det, og man får jo kastet ting man ikke bruker rett og slett. Man kan si at det er den største fordelen med flytting, man blir kvitt så uendelig mye.

I dag går også tankene mine til yngste mann, som skal ha oppkjøring, jeg krysser alt jeg har for at det går fint, jeg tviler ikke men dere vet…. man vet aldri noe sikkert før man står der.

Så i dag har jeg også sjekket ut priser for å få fraktet gutta mine sine ting til Østlandet slik at hvis ikke han består oppkjøringen og vi ikke får kommet oss ned som planlagt så slipper vi å dra det med oss opp i nye huset. Men jeg må sette i gang her så vi snakkes plutselig.

Pakke meg her og pakke meg der

Hei og hopp fra et eskekaos.

Nei da så ille er det ikke men det er noen esker både her og der. I dag var jeg i hundeskogen først og så var det en tur på butikken og vinmonopolet for å hente noen esker der, fordi den beste måten å pakke vinglass  og andre glass er jo nettopp i de eskene fra polet.  Så jeg har akkurat satt meg ned  med litt drikke før jeg skal finne frem støvsugeren for å begynne på loftstuen. Og etter det er det vaskebøtta og klut som gjelder. Vi tar et og et rom så langt det er mulig. I går ble vi kvitt den store fryseboksen og vi fikk tak i et kombiskap som nå er plassert i den nye boligen, siden vi hentet det rett i nærheten der vi skal bo så var det jo ikke vits i å ta det hit for å så frakte det opp der vi skal flytte til.  Så da er det i boks.  Jeg kjenner at jeg er veldig glad at vi er i gang.  Vi har lagt en liten plan, vi skal ha besøk på fredagen av de gamle eierne til Nala siden jeg ikke hadde 50 års lag så vi har invitert de til middag og så kjører vi en del ting den helgen og så lar vi sofa, tv seng og komfyr stå i vår ” gamle ” bolig frem til 22.11 siden jeg skal være markør fra 19-22 og da er Nala i kjent plass, så slipper hun å være alene de første dagene.  Men så, ja da er det strake veien. Håper bare at huseier finner noen som kan overta her.

Men men det går seg nok til. Jeg må sette igang her nå så vi får heller se hva dagen bringer.

 

Visninger i hele dag.

Jeg hadde begynt på et innlegg i dag, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble avbrutt, enten av tlf, eposter, sms og mld på fjesboka. Og så skulle det pakkes esker, få ting i system, men men det er helt greit med kaos siden det ikke er langvarig. Jeg har vist huset til ulike personer og noen av de ser man for seg kommer til å passe inn her mens andre bare, tror ikke det nei, heldigvis er det ikke jeg som skal avgjøre. Så nå må jeg bare håpe at noen av de som har vært her eller i kontakt med huseier kommer til å si ja. Uansett så flytter vi ut og har huset overlevering klart den 1.12. Vi har jo fått nøkkel i nye boligen og hadde planer om å kjøre noen esker opp i dag men i dag ble det ikke sånn, vi var ute å handlet og så  endte det med at vi tok med oss målbåndet inn for å sjekke om vi får plass til det vi tenkte. Og det blir sånn, jeg må bare kvitte meg med en del ting men det går helt fint, vi har egentlig for mye.

Men jeg har heldigvis fått ryddet og gjort huset ok, så nå kan man ha visning uten at man snubler i esker.  Men jeg må få noen opp i huset i morgen rett å slett. Og jeg håper at jeg får ryddet enda mer ut av de rommene vi ikke bruker så mye, jeg tenkte blant annet å ta tak i loftstua, å få de tingene der ned så jeg kan vaske det rommet klart. Og utenom det er det jo en del kjøkken skap som skal tømmes. Vi oppdaget at vi ikke finner en okay plass til å ha bokhylla og sant skal sies at den er bare blitt en sånn oppsamlingsplass så den blir ikke med på lasset. Og så er det jo noen sånn, hva skal vi gjøre med det og det og har vi egentlig bruk for så mye av de ulike tingene. Så ja. Fordelen med å flytte er at man ikke kan overse tingene og kan kaste det man egentlig ikke bruker men bare ikke har kastet enda.

Jeg kjenner at jeg er nok i litt mer flytte modus enn mannen min eller kanskje mer pakke modus, for han ser jo for seg at vi har god tid , og i bunn og grunn skal jeg være ærlig så har vi jo det men det er bare meg som vil ha ting unna. Så i kveld har vi slappet av, begge har sovet på sofaen og jeg kjenner at det prikker i fingrene fordi jeg kunne tenke meg å fortsette men…. tror jeg tar det i morgen rett og slett.

Men jeg håper dere har hatt en fine dag og at dere kan legge dere med et smil om munnen og varmt hjerte og gode minner laget i hjernens minnebank. Snakkes

10000 kg lettere

Nei jeg snakker ikke om kroppsvekta mi, det hadde jo vært en sensasjon hvis jeg hadde gått ned det på 1 døgn eller hva? Nei nå skal dere høre.

Vi var jo på en visning, på et hus, og vi forelsket oss i det men det var et par småting som vi dessverre lot komme i ” veien” for oss. Det var at mannen min får nesten 30 min en vei til jobb og at det var lite turområde rundt huset..

Vel jeg har ikke helt klart å legge vekk dette huset, og jeg angret vel men jeg skulle ikke si noe til mannen min. Men saken er jo den at de aller fleste stedene vi har sett annonser på eller som vi har hatt avtale om visning også har god reisevei. Og vi reiser jo likevel ut på tur ( bruk av bilen) og hvis ikke jeg har bilen så er det jo turer rundt her vi bor. Så på en eller annen måte falt alle argumentene vi hadde satt oss, så i ettermiddag  bestemte vi oss for at jeg skulle sende utleier en mld eller ringe de for å høre om det var mulig å ombestemme seg, de hadde noen som skulle komme på visning i ettermiddag men når kunne vi event flytte inn hvis ikke de ville? Vel først sa vi 1.1.25 men så hadde vi en følelse av det kunne bli negativt svar til oss og at de andre kanskje da ville ha en fordel, så jeg heiv meg på tlf, sendte en sms og en melding inne på fjesboka og sa at  vi har lyst til å feire jul i huset så hvis det var mulig kunne vi flytte inn 1.12.

Vi skulle få beskjed. Og jeg kjente at tiden gikk superseint, jeg håpet hele tiden at vi skulle få et ja, og vet dere….. det kom en mld fra dette paret, ” Vi får finne en dag denne uka å skrive kontrakt”

Dere skulle sett mannen min og jeg var sikkert like rar jeg, vi ble kjempeglade og takket for det. Og ja det var det, men plutselig så kjente jeg at tiden bare løper av sted, men vi har jo ut desember med å få flyttet ut alle ting og vaske ned huset her vi bor nå.

Jeg kjenner at det skal bli enormt deilig å flytte fra dette huset, klart at vi vet jo ikke når han skal rive dette her, om det blir i 2025 eller hva men vi vil ikke sitte på gjerdet å vente da det er ganske mange om å få en plass å bo. Og siden vi har hund så føles det ut som om det ikke er så lett. Og vi går ned fra en haug soverom til 2, vi går fra over 300 kvm til en del mindre men det er ikke noe som bryr oss rett og slett. Og jeg tror at dette blir veldig bra. Så jeg gleder meg. Jeg ser frem til dette faktisk selv om jeg hater flytting men men samtidig får man kvittet seg  med masse.

 

Det ble ikke i dag, kanskje i morgen

2 rom vasket og klare. Jeg mangler bare sengetøy på vårt seng, ellers er det i orden. Nei det er ikke klart til jul men det er bare litt sånn smårusk igjen på gjesterommet. I dag har jeg også snakket med en venninne av meg om dette med å vente eller ikke vente, jeg får liksom ikke helt roen i kroppen, og jeg kjenner jo at det på mange måter skal bli godt å få ting på plass rett og slett. Men igjen vi har jo oppsigelsestid så hvis ikke han gir seg på det pga omstendighetene så får vi finne en løsning på det men men jeg verken orker eller gidder å bekymre meg for noe som kanskje eller ikke kan oppstå. Vi får heller bare bruke tiden på å finne en okay plass vi kan trives i.

Uansett så er det sånn at jeg må bare ta en time av gangen eller jeg må bare nyte livet og slappe av og jeg tenker på at det er så mye annet man kan bekymre seg for i livet.

Vi har vært i hundeskogen i dag, og kost oss der vi gikk, vel det var nok av sølepytter og gjørmehull så man kan  vel si det sånn at Nala koste seg nok litt mer enn meg. (Beklager dårlig bilde, måtte bare få det som bilde i stedet for film.)

Men dagen har på mange måte bare løpt litt fra meg og alle de tingene jeg planla er ikke noe som ble gjort men men det kan gjøres i morgen også, så sånn sett ikke noen krise. Så jeg smiler for meg selv og bare nyter å leve, kjenne at jeg lever og at livet er godt å være tilstede i. For det har jo ikke alltid vært sånn. Jepps, enkelt og greit.  Må dere ha en fine dag så snakkes vi plutselig rett og slett.

Når en dør lukkes , åpnes et vindu….

Da er kvelden kommet, den er vel egentlig kommet godt i gang. Håper dere har hatt en veldig fin dag og at dere kan legge dere med et smil om munnen. Her har det vært en dag med mange ulike tanker men jeg har tro på at det løser seg for oss. Jeg skal ikke se mørkt på det i det hele. Det er vel bare sånn det er rett og slett.

I dag sendte jeg en epost til huseieren min for å få kartlagt et par små ting, og det ble som jeg trodde, det svaret jeg forventet men ikke håpet på. VI blir å flytte, vi vet ikke hvor eller når men det blir nok i løpet av begynnelse på 2025. Jeg bare elsker huset vi bor i, selv om det har sine mangler og feil men vi trives her begge 2 og hadde et håp om å få bo her noen år til, men han skal rive det ned sammen med 2 andre  nabohus for å bygge nye boliger og selv om vi nok kunne ha satset på å bo her til en mer nøyaktig dato, men vi trenger et sted hvor de tillater hund og det er ikke akkurat flust av de boligene, så jeg ønsker å få ting på plass. Så vi var  i dag å kikket på et nydelig hus, det var sånn at jeg begynte å tenke over hvor vi kan ha sofaen vår og hvor vi kan ha ditten og datten og vi falt begge for det, men og her kommer men’et. Det ligger landlig, faktisk så langt ut på bondelandet at det er nesten 7 km til en matbutikk, det er ikke noen steder man kan gå tur uten at man må kjøre, man må i stedet for  gå langs veien, og vi valgte derfor å tenke oss nøye om, for å så finne fordeler og bakdeler og det eneste vi fant var de nevnte tingene samt at mannen min får veldig lang reisevei til jobben. Og vi ikke ønsker å ha 2 biler, så ja…. Det er 1000 tanker på en gang føler jeg og jeg vet at jeg trenger å få ting på plass. Vi har jo strengt talt ikke behov for 6 soverom og nesten 400 kvm. Og sant å si, jeg ønsker meg litt mindre plass. Og så er det noe med at jeg vet at vi har på en måte leid på lånt tid, og når en dør lukkes , går et vindu opp( ja jeg vet at det ikke er direkte sånn det skal sies da) og det er kanskje en ny start rett og slett. Det handler om hvordan man tar ting, og det er jo sånn at det føles litt ” bedre” når vi sier opp i stedet for å få en ut dato av huseier. Så vi er nå i gang, jeg sjekker nettsider flere ganger om dagen.

Men nå skal jeg faktisk få kommet meg i seng så vi snakkes i morgen

Kan noen forklare?

Jeg vet at det har vært tatt opp gjentatte ganger hos ulike bloggere og jeg var vel bestemt på at jeg ikke skulle skrive noe om det fordi det strengt talt ikke er så viktig men jeg føler at jeg gjør det likevel så får folk bli oppgitt hehe.

Saken er denne berømte topp listen som mange bloggere strekker seg etter  og jeg kan på mange måter forstå det fordi man vet jo at det er på den måten folk får samarbeid, for mange er det et springbrett videre. Og jeg har null problem med det, og ja selv om ikke jeg jakter etter en plass der så ser jeg jo at jeg til tider er på lista over de 40 mest leste, så ned på de 50 og så ja…. nedover går det i samme hastighet som en ned på glattisen. Og det kan jo gå fort. Vel uansett, det er ikke det jeg skulle si, det jeg ikke forstår er når på dagen oppdateringene på blogg.no foregår? Tidligere i dag var jeg på plass 43 og nå er jeg nede på plass rundt 70 tallet.  Andre som lå nede på 40 tallet er plutselig på langt høyere plassering enn de lå tidligere i dag, så ja jeg føler at jeg er et eneste stort og jeg vet jo hva som er ” oppskriften” til å komme seg høyt opp på lista, det er ikke der det ligger men jeg bare lurer. Og jeg har lært meg til at det er bra å lure, man bruker en hjernecelle eller to på det, og bruk av hjernen skal jo faktisk hjelpe til med forebygging av diverse sykdommer som demens osv. Så da er det jo like greit at jeg lurer ikke sant?

Nå er det jo ikke så viktig som jeg har sagt men det er likevel sånn at det er intressant å se. Å få svar fra blogg.no er ikke det enkleste.

Ha en knallfin dagm

Rett og slett en mandag

Okay folkens , da er det mandag, ny dag, ny uke. Og jeg kjenner at denne uka er ganske så rolig, jeg skulle vært på markør oppdrag men siden jeg ikke er mer enn en uke siden operasjonen så blir det ikke sånn. Og selv om formen er stigende så er den ikke helt på plass enda, og jeg kjenner at gjør jeg for mye så må jeg regne med å kjenne det senere . Og siden jeg ikke skal ha oppdrag før i midten / slutten av måneden så er det ikke så mye rundt der.

Så da tenker jeg at jeg må finne på andre ting, og jeg kjenner jo at når jeg ser at det er 50 dager igjen til jul så kjenner jeg at det kribler litt og så blir jeg litt sånn… småstresset fordi vi får jo besøk og da ønsker jeg jo at alt er på stell men erfaring er at det blir alltid litt sånn tja så der enten jeg vil eller ikke. Så jeg har begynt å planlegge hvordan jeg skal få vasket litt tidlig men ikke for tidlig siden det fort kan bli dobbelt arbeid, sånn er det når vi har hund i huset og det blir også støv av alle andre ting. Men men det får bare være. Jeg var egentlig invitert på kafe i dag men orker ikke så jeg har bestemt meg for å ha en rolig date med og en podcast på øret så blir det å få det  ene soverommet i orden. Så ja det blir som det blir, og jeg har heldigvis ikke så mange planer i desember, det er en tur til familie bare men sånn utenom det, ikke mye. Så det er egentlig ikke noen grunn å stresse.

Så hva er planen  din for denne uka? Har du begynt å tenke på jul? Jeg lover at dette ikke skal bli en juleblogg altså.

Men nå er det bare å samle seg og sette igang, ta vare på dere selv folkens.