I dag er det en dag hvor det ikke er kjølig men regn/ yr i luften, og jeg er veldig glad for at ikke vi skal kjøre ting med henger i dag, nei dag er det ikke flytte på en eneste ting dag. Greit at jeg skal flytte ting fra skaper og over  i esker/ poser men ikke noe mer enn det.

Men hva har det med overskriften å gjøre? Vel jeg har hatt lyst å skrive dette innlegget siden jeg hadde en samtale i morges med en som har fått en liten betydning i livet mitt, som har tatt vare på ene sønnen min når jeg ikke kunne, som har vært som en ekstra mor for  han og som har hjulpet han til å bli den han er i dag. Jeg har aldri lagt skjul på at mine barn ikke alltid har bodd sammen med meg, det er ikke noe jeg skammer meg over, og jeg vet at det er mange i min situasjon men ikke alle velger å si noe om det. Men jeg tenker at åpenhet er ofte det beste. Og jeg får jo ikke gjort noe med andre menneskers tankegang eller holdninger rundt det temaet. Tror veldig mange danner seg tanker og inntrykk og så lar de det bli med det og det er vanskelig å rette opp. Men det er bare sånn det er, og jeg kan ikke presse mine meninger på andre. Selv om barna mine nå er blitt voksne, alle er i 20 årene så har jeg likevel beholdt kontakten med en av fosterhjemmene, og det er noe vi ville begge parter, selv om jeg ikke har kontakt med barna i den grad.

Men tilbake til overskriften.. Ja jeg er stolt men samtidig trist. Hvorfor? Jo saken er den at jeg snakket med denne ” bonus” moren/ eller egentlig fostermor som han har bodd hos før han flyttet for seg selv og vi snakket om dette med om det er mulig at vi kan komme dit med tingene til ungene mine, og sette de der sånn at han kan ta det fra der og over til seg slik at de kan fordele sine ting disse 3 gutta ,mine. Og det viser seg da at det er ikke noe problem, snill som  de er fordi han fra begynnelsen av desember har overtagelse av hus. Min ene sønn har kjøpt seg hus, du kan tro jeg var varm i hjerteroten når jeg hørte det, og jeg ble så stolt, men jeg ble samtidig trist, fordi jeg ikke fikk vite det av han.” Hvorfor kjemper du ikke for å få kontakt, hvorfor skygger du unna, bryr du deg egentlig ikke, og er det bare for å kunne skrive om hvor forferdelig du har det og hvordan dritt barna er?”

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Dette er ting jeg har fått slengt mot meg og jeg kjenner at det er så mye jeg kan si men ikke kan si fordi det er kun min side av saken dere vil høre, og jeg vet at i dette tilfelle er det kun meg det står på, det er jeg som er årsaken til dette og jeg har såret de så enormt og jeg har bedt om unnskyldning og tilgivelse, men det går ikke. Og før dere sier noe, det er ikke snakk om mishandle, vold eller overgrep, men noe helt annet.  Men det er som det er og  jeg lar det ligge.  Men til tross for alt dette er det sånn at jeg kjenner på en stolthet fordi jeg vet at sønnen min klarer å lykkes , han har nå en god jobb, en trygg plass å bo og det betyr mye for meg.

Nei nå må jeg sette igang her, vi snakkes senere.