Jeg kjenner at pulsen sakte men sikkert stiger. Jeg ser meg rundt og tenker at dette går ikke, jeg var litt for optimist men jeg kan ikke trekke meg nå.
Hei forresten. Her er dagens lille hilsen. Jeg vet ikke med dere men tiden bare renner av sted og jeg kjenner at jeg nok ikke helt har så mye kontroll som jeg trodde. Men jeg gir meg ikke, jeg skal klare det. Vi har jo selv satt datoen. Og gleden i dag var at det blir noen som overtar den 1.12 så vi slipper oppsigelsestiden. Og det beste er at de ønsket å beholde noen av de enormt tunge tingene vi har og som jeg helt ærlig grudde meg til å ta med videre. Så da slipper vi det. Men til tross for at det er litt stress så tar jeg meg tid, tid til baking av brød, og gele er laget til i morgen. Ja jeg vet at det er kanskje litt rart men vi skal ha middagsgjester i morgen, for vi må jo ha mat og det er greit å få litt pust og litt andre menneskers input på ting og tang- Så da er det jo veldig greit å ha litt besøk også, og vi tar et raus i helgen med en del ting og så ja så er det jo neste uke og så begynner nedvasken. Greit at jeg kunne sikkert latt vær fordi vi vasket oss inn men jeg gjør ikke det, jeg skal yte mitt beste, for jeg ønsker at andre skal møte det jeg selv forventer.
Så nå står brødene til heving, og kakene og gelen er klar til i morgen. Jepp, da er det bare å hive seg rundt og nyte dagen så godt man kan. Rett og slett. Ha en så god kveld og natt dere bare klarer så snakkes vi sannsynligvis veldig snart.
