Jaja da var vi kommet til midten av uka, og jeg syntes at det både går lynfort men også sneglefart. Men jeg pakker og pakker. I går var vi oppe med all julepynten og boden er nesten tømt, bare klær og turutstyr igjen egentlig. Klart at jeg kjenner litt på det at vi får myyyye mindre plass, det er en overgang å gå fra 250++ kvm til 80 men det skal bli så deilig. Ja vi kvitter oss med veldig mye og på mange måter blir det lettere å ha orden. Tror att jeg rett og slett har mistet litt motet fordi jeg ser at det er så uendelig mye å ta fatt på.
Samtidig er det litt vemodig å skulle forlate dette huset men ingenting varer evig pleier jeg å si og sånn er det jo, det er jo ikke vårt og samtidig som er det vemodig og litt rart så er det uendelig deilig.
Rart , ja men deilig. Klart at det er lov å kjenne på det at man syntes det er som det er, og det er jo ikke noe i vei med huseieren, faktisk er han er utrolig ok utleier, og ja jeg kommer sikkert til å føle på det at der vi leier nå så bor huseieren rett over veien men det går fint. Jeg gleder meg til dette nye kapittelet. Og det beste av alt er at Nala får en mye bedre nyttårs dag, for det er ingen som skyter opp raketter i nabolaget ( sier de,) så vi får nok en bedre dag den dagen.
Jeg er så glad for at det ble som det ble og jeg kjenner jo at jeg smiler her jeg pakker i vei, jeg har på musikk eller pod, og nyter det, og man får jo kastet ting man ikke bruker rett og slett. Man kan si at det er den største fordelen med flytting, man blir kvitt så uendelig mye. 
I dag går også tankene mine til yngste mann, som skal ha oppkjøring, jeg krysser alt jeg har for at det går fint, jeg tviler ikke men dere vet…. man vet aldri noe sikkert før man står der.
Så i dag har jeg også sjekket ut priser for å få fraktet gutta mine sine ting til Østlandet slik at hvis ikke han består oppkjøringen og vi ikke får kommet oss ned som planlagt så slipper vi å dra det med oss opp i nye huset. Men jeg må sette i gang her så vi snakkes plutselig.
