Hei og god morgen.

Jeg kjenner at jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, jeg vet ikke om jeg skal flire eller bare være stille, jeg vet ikke noe som helst.

Men jeg har egentlig mest av alt lyst til å synge av full hals. Jeg er ingen god sanger, jeg mener hadde det vært konkurranse i hvem som synger surest her i landet vårt så hadde jeg garantert skåret mest poeng der altså. Men likevel så kjenner jeg at jeg synger om ikke direkte inni meg men likevel… Uansett så skal man jo synge med det nebbet man har ( sies det)

Jaja syng i vei tenker jeg da.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om , for det er jo ikke min fantastiske sangstemme jeg skal skrive om, men en telefon jeg fikk nettopp. Jeg har fått mitt livs sjokk på en måte. Okay dette er saken slik den står i dag. Jeg  har for en stund siden søkt tannbehandlings støtte fra Nav, og fikk avslag  fordi jeg var gift. Okay jeg forstår den, men jeg prøvde jo likevel.. Så lot jeg det ligge, man snakker jo om en relativt heftig sum så ja, det var bare å tenke andre veier, og nei jeg kan ikke bruke kreditt kort eller andre typer. Og jeg var vel mer eller mindre  litt sånn bak på der, jeg tenkte at jeg får bare ta det som det kommer.  Jeg har jo en del tenner som må erstattes og da med protese, men for meg som er kjemperedd så er det et mareritt men jeg har vel mer eller mindre funnet gode tannleger men da i Bergen. Men i dag ringte Nav, de hadde sett på saken min på nytt og funnet ut at det var visst ja fra de likevel. Så jepps jeg får det dekket og jeg kjenner at jeg ble så glad for det. Jeg får endelig fikset dette og jeg trenger ikke lengre syntes det er teit.  Men som sagt så syntes jeg dette er så utrolig deilig, og jeg ser derfor fremover til dette.