Da var denne dagen over mer eller mindre og jeg har endelig fått satt meg ned for å samle meg og tankene mine, jeg kjenner at de er litt ute på egen drift da jeg fikk noe sånt som ca 1,5 time søvn i natt, og så bare det av sted for å være markør i dag. Men jeg satset på at det ville gå greit, for problemet var jo at jeg hadde sovet hele dagen i går, pga sinnsyk hodepine. Men jeg kom meg i gang og har hatt en veldig lærerik dag som alltid, og det er også en veldig ok gjeng selv om jeg var de eneste markøren i dag, da de andre hadde fått noe annet å gjøre. Så ja det var veldig hyggelig.
Nå er jeg vel egentlig klar til å krype til sengs snart. Her i huset er det faktisk 1 av 2 nede for telling, mannen min ble syk i dag, og det går jo en del magevirus nå så det kan være det, jeg måtte hente han på jobben i dag og han ligger nå på sofaen. Man kan vel si det sånn at fargen i ansiktet er rimelig crap. Men han pleier å komme seg fort. Så satser på at det er bedre i morgen, hvis ikke får han holde seg hjemme rett og slett. Men nå er det å finne frem alt jeg trenger til i morgen og så bare komme seg i dusjen. Snakkes i morgen.
Noen gangeer så føler jeg at det er som følelsene mine ligger på utsiden av kroppen og jeg gråter eller sipper om du vil for hver minste ting Og jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Det er ikke sånn at det er fordi jeg er det fast en periode i måneden men jeg er sånn egentlig hele tiden. Og det er ganske så irriterende men samtidig er det godt også å bare få tårene ut, det er innestengte følelser rett og slett. Og det er jo greit å få ut av systemet. Men i dag var det en så liten triviell ting som når jeg endelig hentet Nala, hun var i luftegården og var veldig klar for å komme seg i bilen, men det er hun uansett hvor vi er hen, så det er ikke noe med at hun var på kennel. Men når jeg hadde fått henne i bilen og jeg kjørte ut av parkeringsplassen så begynte jeg bare å gråte, tårene rant i strie strømmer, og jeg var så glad for å få henne i huset igjen.
Og så var det ut på tur, etter å ha handlet middagen til i morgen. Når jeg kom meg hjem etter turen så var det bare å komme seg i dusjen fordi selvfølgelig har jeg pådratt meg en eller annen form for UVI som i tillegg ikke lar seg knekke så lett, selv med medisiner av høy dose så jeg kjenner at det var ikke så lett å komme meg på langtur i dag, eller jeg hadde nok ikke orket den lange turen uansett men litt lengre enn dette kunne jeg klart men dessverre så bestemte blæra min seg for rene fossefallet så det var bare å bryte av å komme seg hjem.
