Da er jeg kommet meg hjem etter et lang dag på kurs, med innhold som jeg har lært mye av deltagerne på kurset men også av de som har instruksjonene på de ulike oppgavene vi skal utføre. Og jeg har også hatt behov for å trekke meg litt unna de andre i dag etter gårsdagens eller kvelden i går. Jeg har hatt noen runder meg meg selv, jeg har innsett at jeg kanskje på mange måter nesten håpet på at det skulle bli alvor i de sms jeg fikk. At jeg på mange måter er gått litt lei av at sånne type meldinger eller trusler kommer. Og særlig når jeg vet at i bunn og grunn så er det bare vas og tull. Men hvem vet, kanskje en dag er det ikke bare tull.
Men i dag så ble jeg sittende å prate med en av de som er instruktør på kurset og jeg fortalte hele greia, jeg sa ikke hvem det var eller hvor personen bodde, ja ingenting som kunne medføre at personen ble gjenkjent. Ikke det at han har snakket med denne personen før eller vært borti denne personen før men jeg har luftet frustrasjonen min etter et uhell for rundt et år siden og det var derfor jeg var litt vag. Men grunnen til samtalen var at han la merke til at jeg ikke smilte som jeg pleide og at jeg trakk meg litt vekk, ja jeg virket litt tja utafor rett og slett. Og siden han bryr seg om oss så ville han bare vite om det var noe. Så det hjalp å lufte tankene mine rett og slett. For jeg innser at det er slike ting som går inn på meg, litt mer enn jeg egentlig ønsker å innrømme for meg selv eller andre.
Men i lunsjen i dag så kjente jeg at jeg må faktisk ta meg en tur på egenhånd, jeg må bare litt vekk, så jeg dro av gårde litt unna og satt og scrollet på mobilen og da kom disse visdoms eller skråblikk på verden frem fra gamle bilder.
Hva med deg? Har du noen ordtak eller visdomsord som du setter ekstra pris på?
