God mandag morgen. Her er det en tidlig start på dagen som det er noen ganger.
Jeg har faktisk rett og slett sovet enormt godt, vi kom oss i seng før midnatt, ikke mange minuttene men det var i hvert fall før vi gikk inn i et nytt døgn , og jeg tror at det er noe jeg skal gjøre mer av.
Men nok om det, jeg kjenner at jeg sitter her med mange sommerfugler i magen og kvalme, så jeg prøver meg på en kopp med te og noe annet, mens jeg venter på at klokka skal bli så mange av vi reiser. Jeg skal nemlig til dyrlegen med Nala for en operasjon i dag, og jeg vet ikke hvorfor det er så ekkelt men jeg er mer redd for tiden etterpå. Det at hun kan ha smerter osv.. Men men vi får bare hoppe i det. Jeg kjørte mannen min på jobben i dag og jeg kjenner at jeg er faktisk ikke så trøtt nå som ellers.
Frøken freken tar livet med ro nå på morgenkvisten. Jaja det er jo ikke det verste. Så jeg tenkte det at mens hun var hos dyrlegen så skal jeg teste ut et nytt treningsenter, for vet dere noe…. jeg har meldt meg på de første løpene med hund så det blir spennende, det er jo ikke før i Juni men likevel, jeg må bare begynne.
Har du noen gang hørt det fra andre? Eller at du har sagt de ordene til andre, ” skjerp deg!” Hvordan syntes du at det er å høre det fra andre? Takler du det eller tenker du at det er ikke rett å si det?
Jeg har hørt det mange ganger og jeg har vel sagt det noen ganger også. Noen av gangene med en undertone av latter mens noen ganger med litt mer alvor. Og noen har sagt det til meg, og jeg har noen ganger følt at det har vært litt voksen kjeft aktig over det. Og ofte har jeg da tatt det til etterretning mens andre ganger har jeg bare tenkt drit i det. Og jeg vet at det er så alt for lett å gjøre. Man er ikke alltid like mottagelig for sånne tilbakemeldinger.
Jeg har i en del år slitt med denne her:
Som så mange andre har jeg ikke alltid et like godt forhold til den, eller når den viser det jeg vil da er vi bestevenner men sånn utenom det, ikke direkte et varmt forhold men hvem har vel det. Og jeg skal innrømme at når jeg sliter som verst så er det så alt for lett å spise noe feil og da har jeg jo sprukket så da kan jeg jo fortsette å bare spise feil, om dere skjønner. Men i dag så spise jeg en god del søtt enda jeg hadde sluttet og mens jeg var på butikken så kjøpte jeg en Kinder sjokolade og så tenkte jeg at i dag er det ok, men i morgen, da er det skjerpings.
Jeg dro hjem og så gikk jeg på badet og gav meg selv pekefingeren. Skjerp deg Chanett. Jeg vet at jeg kan men jeg er litt for svak i viljen min. Men jeg har også hentet en brikke til treningssenteret vi har her i området for å teste ut om jeg vil trene der, fordi det er om å gjøre å komme i form til årets hundeløp. De 2 andre årene har jeg bestemt meg etter det siste at jeg skal begynne å trene og så blir det å tenke at jeg har lang tid på meg og før jeg vet ordet av det så daler det ned en epost med start nr og info og jeg innser at tiden løp fra meg denne gangen også. Så jeg har satt meg et hårete og kanskje håpløst men ikke totalt håpløst mål, nemlig å løpe 8 min raskere enn i 2024. Kan jeg klare det? Ja det kan jeg, med gode delmål på veien. Så hvorfor nevner jeg vekta i dette? Jo jeg kjenner at det at det har sklidd ut med snopet gjør at jeg har lagt på meg noe, ikke mye men kombinert med overgangsalder og litt andre ting så har jeg fått litt mer å dra på og det gjør at jeg ikke trives så godt i min kropp. Og jeg kjenner at det går på den mentale delen av meg selv. Det å ha det bedre med meg selv gjør at jeg har det bedre i hverdagen. Men det betyr IKKE at jeg mener at man må være tynn eller slank for å være fornøyd og glad i seg selv, men det er sånn at jeg ikke trives sånn som det er nå. Jeg har en kropp jeg vil ta vare på og jeg kjenner at det er ikke sånn at det er de store kg det er snakk om. Men jeg oppdaget også at når jeg var på det letteste etter operasjonen så hadde jeg mindre vondt i leddene mine, og det er noe jeg dessverre merker til nå. Så ja jeg skal klare dette, jeg skal og klare å komme meg dit jeg vil på tid i mål.
Jeg har rett og slett gitt meg selv en oppstrammer.
Jeg har hatt et par dager med tankevirksomhet som gjør at jeg ikke har orket å sette meg ned her. Ikke at det er så krise at jeg ikke er her inne men jeg liker jo å sette meg ned med bloggen å lufte tankene mine.
Jeg tok jo en del blodprøver og jeg håpet at det var okay svar på de, selv om jeg nok innerst inne hadde en følelse at det ikke kom til å bli så bra svar likevel men jeg ventet jo da i spenning om man kan kalle det for det. Dagen etter kom det svar fra legen og det var ikke direkte positive svar. “Du har alvorlig mangel på vitamin-B12 og det er grunn for at du utvikler polynevropati. Det er en irreversibel prosess som etter hvert kan involvere alvorlige symptomer. I tillegg har du betydelig mangel på jern. Pga de 2 mangel har du nå utviklet anemi med Hb på 10,3 som kommer til å falle enda mer hvis vi ikke gjør tiltak så snart som mulig. Du skal bestille en time snarest for at vi lager plan og starter tilskudd så fort som mulig”.
Jeg kjente at jeg måtte gå noen runder med meg selv og jeg har bedt legen ringe meg fordi jeg er ikke sikker på at det er så lett å løse. Jeg må bare finne en vei og jeg vet jo at det er farlig om b12 blir alt for lavt da det kan skade kroppen min og jeg tenker at det er noe jeg må jobbe med rett og slett. Så jeg må bare ta en dag av gangen rett og slett.
Jeg kjenner også at jeg er litt redd. Redd for at jeg ikke får dette til. Jeg har jo slitt mye med opptak av medisiner og vitaminer og kanskje jeg ikke får det resultatet jeg vil ha så fort jeg ønsker eller kanskje jeg aldri oppnår det, for det er jo ikke sånn at kroppen min reparerer det som er ødelagt, det er ødelagt for alltid. Men jeg skal bruke dagene fremover. Så jeg er i live men litt i tenkeboksen.
Jeg har vært hos legen. Jeg fikk visst tildelt en ny lege og som vanlig er det alltid like spennende, og man vet jo hva man hadde men ikke alltid hva man får, eller han er egentlig vikar for min lege som skal være vekk i 2 år, så ja jeg har ny men ikke nytt sted om du skjønner hva jeg mener. Så jeg var veldig spent rett og slett. Jeg hadde jo vært å tatt blodprøver for en liten stund tilbake og det var det vi skulle se på i dag. Jeg blir møtt av en hyggelig og blir lege og jeg tenkte at dette lover jo bra…. vel det var før jeg satte meg ned.
Han rettet pekefingeren mot meg og spurte meg rett ut om jeg likte å leke med helsa mi, noe jeg avkreftet. Vel i følge blodprøvene dine er du virkelig på kjøret. Du har mangel av alt som er, og dette må vi utrede mer. Han kom ikke til å gi seg og han sa at hvis du skal holde deg oppegående og ikke få tilbakefall så må du få helsa di opp å gå. Og du har også en svakhet i ryggen som gjør at den må styrkes og du har stramme bånd i hele kroppen fordi kroppen din går i forsvars modus, så alt av muskler er spent og stramme. Og blodtrykk og alt er dritt rett og slett. Jeg må bygge meg opp igjen. Fordi mangelen har vart over tid og den har satt spor i kroppen som gjør at den begynner å spise seg selv på en måte.
Og man kan si at jeg ble litt satt ut, jeg ble litt paff og jeg innser at det må skjerpes. Jeg må rett og slett tenke litt lengre enn min egen nese. Jeg er nok min verste fiende fordi jeg ikke tar ting like seriøst eller alvorlig rett og slett, når det kommer an på meg selv.
Jeg har brukt store deler av dagen i dag etter legebesøket å fundere på hvordan jeg skal løse dette på beste måte, og at jeg ikke kompliserer det mer enn nødvendig. Så ja jeg må legge en slagplan. Vi tok nye prøver for å kontrollere at det er som det er. Jeg må vise at jeg ikke leker med helsa, at jeg faktisk bryr meg om min egen helse.
Med dette ønsker jeg dere en natt med gode drømmer og en god søvn.
Da jeg hadde kjørt mannen på jobb og var på veien hjem så ble jeg sittede som veldig mange andre å høre på P4, og frokost sendingen deres og da kom spørsmålet, hvilken terningkast får dagen din i dag?
Og jeg må si at selv om jeg er dau i kroppen, hodet henger litt etter ( sakte film) så er dette en god dag, og får derfor en 5’er. Grunnen er at det kunne vært en 6’er men det er blitt varmegrader og det er stor sannsynlighet for at det blir regn og snøen vil nok minske noe. Og det gjør meg trist men men noen vil vel si at jeg har ingenting å klage på siden jeg fikk snø. Men jeg vil ikke ha regn og dritt nå. Jeg vil fortsatt ha snø. Men sånn ellers er det en sterk 5’er. Jeg lurer på hva slags terningkast du gir dagen i dag?
I dag har jeg ikke de store planene, jeg skal snart ut med Nala før legetimen. Og så finne ut hva middagen blir, det aner jeg ikke. Men jeg tenker at det gjør ikke noe å ta det som det kommer. Håper dere alle får en veldig fin dag og at dere får max utbytte av dagen.
God søndag formiddag. Håper dere har en god start på dagen, og at dere får en fin dag. Det ønsker jeg at alle sammen skal få.
Nå skal jeg skrive et innlegg som for mange kan være provoserende men for andre er det sånn at de har egne meninger om det, og uansett så er det jo et tema som er omdiskutert og mange har dannet seg en mening rundt det. Jeg tror ikke at det finnes et eneste fasit svar på dette og for mange er det nok et tema som er tøft å reflektere over.
I Norge i dag er det ikke lov med aktiv dødshjelp selv om man vet at mange kunne tenke seg det. Når man ser at det foreløpig er 15 norske som har valgt det mens det står 88 på venteliste( om man skal bruke det uttrykket) Hva hadde du gjort? Man vet jo at det er ikke bare sånn at man kan bestille det, det koster penger, egentlig en ganske så stor sum, og man må igjennom en del. Det er ikke sånn at hvis man er deppa så kan man bare reise dit og ta livet sitt. Og det gikk også en film en gang om hvordan det gjøres og dett tas opptak sånn at man ser at det var frivillig. Jeg vet om 2 som har fått alvorlige og dødelige diagnoser som selv ønsker å velge dagen de skal dø, som den ene sa” Jeg fikk ikke velge dagen jeg kom til verden eller familien jeg kom inn i, men jeg skal søren meg selv velge den dagen jeg forlater dette helvete på jord” Nå kan man jo kanskje tenke at de som tar livet sitt ved selvmord velger jo selv dagen de forlater livet og ja det er jo ikke få i Norge som gjør det hvert år, men her snakker man om legemiddelassistert dødshjelp.
Jeg føler at det på mange måter er noe jeg mener at vi skal ha tilgang til her i landet vårt, at de som det også står nevnt i artikkelen ikke skulle trenge å reise langt vekk for å dø, men at de skal kunne velge å dø hjemme i egen seng. Mange mennesker dør med enorme smerter og noen ønsker ikke å måtte la det gå så langt, noen ønsker ikke at de rundt en skal se lidelsene. De ønsker å dø fredelig og stille med sine kjente og kjære rundt seg. Og vi vet jo at det er ganske strenge kriterier for å få velge aktiv dødshjelp.
Ja da er lørdagen nesten over og vi har endelig fått i mat etter å ha sovnet på sofaen etter en fantastisk tur.
Ja finnes den perfekte dagen? Hva er en perfekt dag for deg? Hva skal til for at du skal syntes at det er en perfekt dag? Eller kanskje ikke perfekt med god……
En ting er sikkert at dagen i dag er en av de dagene som går under perfekt dag. Når jeg våknet i dag så skinte sola og det var minus 6 ute, men likevel så hadde jeg veldig lyst til å komme ut på tur. Så vi pakket sekken, dessverre for mannen min var det tomt for kaffe, så det ble te til oss begge. Men jeg gjorde en stor tabbe, og det var at jeg ikke hadde tatt med noe å spise fordi jeg hadde planlagt å ta det med men, det lå igjen på benken hjemme så vi hadde ikke med oss mat. Kun drikke og det er det dummeste men men…
Ut på tur bar det og for en tur det ble. Det tok meg rundt en time sist jeg gikk da men når snøen var kommet så var det plutselig en del tyngre å gå, så vi endte på 2 timer før vi var ved turmålet.
Mor Norge i sitt vinterlandskap
Men det gjorde ingenting. Vi tok derfor en del kortere rast enn vi ellers ville ha gjort. Men det gikk bra det også.
. Og man kan jo ikke noe annet enn å bare nyte. Ja det beste var også at det var vindstille så det var bare tipp topp. Men som sagt det hadde vært enda bedre med mat. Så husk det til neste gang Chanett.
Men nå er det å nyte resten av kvelden sammen med mannen min og litt brus i glasset. Nyt resten av kvelden
Til deg som bare trenger at noen lytter til deg, og bare være der sammen med deg.
Ja til deg.
Husk at du er ikke alene.
Noen sa til meg at det er ikke enkelt å leve, det er ikke enkelt å vite hvor man skal sette neste skritt hen, det er ikke alltid like lett å skjønne hva eller hvordan man skal takle de tingene som kommer på ens vei, men det er alltid en hjelp til å finne veien videre. Jeg tror at jeg har funnet veien videre for min del
Jeg har ikke holdt tilbake at livet er ikke alltid like artig, jeg har delt at det er tunge dager og jeg har delt at det å vokse opp med vissheten om at man ikke er som alle andre eller har det samme type hjem som alle andre. At man reiser på familietur men andre rundt legger merke til at de man reiser sammen med er tydeligvis påvirket av en eller annen form for rus eller annen form for stimuli. Jeg har skrevet eller snakket om hvordan det er å være voksen barn av alkoholiker. Jeg har også nevnt noe om ensomhet. Og at det er viktig å ta vare på hele menneskes helse, ja de 2 typer helsehjelp en person trenger, nemlig den fysiske og den psykiske. Jeg har også snakket om hvordan det føles å sitte med en tanke om at man også mislykkes i forhold til vektnedgang og at jeg føler at jeg har ødelagt den sjansen jeg fikk når jeg fikk en slanke operasjon.
Og jeg har også snakket om hvordan man skal få en bedre hverdag, at jeg har satt meg nye mål. Men hva når ting ikke alltid blir som man så for seg, at ting som skulle være enkelt blir tung og motsatt? Når man mislykkes i den aller viktigste jobben man har på jord og det er å være en god ektefelle og en enda bedre mor. Når livet butter i mot og man føler at uansett hva man gjør eller hvordan man gjør det så blir sluttresultatet dritt, man kjenner seg mer utilstrekkelig enn noen gang. Hvor man føler at man bare stirrer i en vegg og at alt er tungt og orker ikke holdning. Hva i alle dager betyr det for meg? Sitter jeg her bak pc skjermen og tastaturet og prøver å formidle at jeg er deppa og på grunnens rand? Nei jeg er ikke det, jeg er egentlig ganske så rolig rett og slett i dag, fordi jeg har det bra, jeg er litt tom, mentalt utlade enda men jeg er her, jeg er klar for helgen og jeg håper at det kan bli bra vær- man vet jo ikke men det er lov å håpe. Men jeg vet at det har vært mye opp og ned med meg eller kanskje jeg skal si frem og tilbake men man kan si at det er begynt å stabilisere seg og jeg kjenner at det er som det er, jeg har den bakgrunnen jeg har og jeg vil vokse på dette, på en eller annen måte. Så jeg tenker at jeg vil være her for den som trenger det, jeg har lyst til å bruke det jeg har med meg i livet så langt til noe bra, noe nyttig. Så hva det vet jeg ikke men … Uansett god fredag
Jeg sitter her og venter, og venter og venter og ja venter litt til. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å gi beskjed om klokkeslett. Da er det nesten bedre at man ikke viser interesse. Sitter her som et spørsmålstegn? Jeg også. Saken er den at jeg har en annonse på finn om en madrass, og jeg fikk noen som meldte seg, og de skulle komme i dag. Jeg sier okay, og spør da om de vet ca når de kommer , men de har sett meldingen men ikke svart på den. Jeg skrev at jeg skulle ut med hunden men at jeg kunne treffes på tlf og at jeg var ikke langt unna. Men jeg sitter nå her da.
Det er noe av det verste jeg vet, når det ikke gis beskjed. Jeg skal innrømme at jeg kanskje ikke har den beste tålmodigheten og hater når ikke jeg kan få tidsperspektivet de tenker at det er greit å komme. ÅÅÅÅ jeg er veldig lik mamma der, men jeg jobber med det. Men jeg liker å ha oversikten eller kanskje kontrollen er det rette ordet. Det er sånn det bare er, men som sagt jeg jobber med det , men jeg tror at det kommer av at det ikke alltid har vært sånn i livet mitt. Men ja jeg kjenner at jeg blir litt frustrert av det. Men jeg får lære meg å ta det som det kommer, ikke bry meg så mye. Jeg får heller bare la det skure og gå for seg selv. Nå er det å sette igang her igjen. kan ikke bare sitte på rompa
God morgen alle sammen. Fy fasan det er jo helg i morgen allerede. Og jeg kjenner at jeg er ikke klar for helg enda men samtidig skal det bli deilig det også. Håper at det kan bli tur denne helgen men jeg vet jo ikke. Uansett da så er det jo torsdag enten jeg vil eller ikke , og i dag er det ikke de helt store planene, jeg kjenner at jeg har hatt 2 lange dager på markør oppdraget, det skulle ikke bli så lange men før jeg visste ordet av det så var hele dagen gått. Men men det gikk greit det også. Men jeg har i hvert fall fått gjort noe husarbeid. Badet er vasket og etter en pause så er det litt kjøkkenrydding og så litt annet. Man kan si det sånn at fordelen med å ha mindre plass er at det ikke tar hele dagen å vaske og rydde, men bakdelen er at det blir fort rotete. Så jeg kjenner at det må vi passe på.
Har du noen gang bare fått en følelse av at du bare vil pakke sakene dine og bare reise, ikke se deg tilbake, og bare tenkt at det er nok nå? Ikke noe krise eller farlig, jeg har ikke tenkt å gjøre det men jeg må si at noen ganger er det en følelse jeg får, jeg kjenner at jeg ikke helt finner roen, men da er det gjerne noe som ligger under og som dukker opp. Men en ting er sikkert, man klarer ikke rømme fra en selv, de tanker og følelser man har her og nå og som driver deg til å kanskje ønske slike ting, de vil fortsatt være der, kanskje ligger de i dvale en stund men før eller senere kommer de tilbake. Men ja livet kan være overveldende rett og slett og ikke alltid like lett å forstå seg på. Tro meg, jeg har vært der.
Noen ganger er det sånn at man ikke alltid vet hva man skal gjøre, at man møter på en slags vegg der man må enten velge å stoppe opp, klatre eller gå omvei. Og hva velger du? Det er jo ikke sånn at man ikke kan endre de valg man tar, noen ganger krever det bare litt mer av en. Men er man villig til å jobbe med det så er det ikke alltid en enkel sak men det er noe som krever mot og styrke.
Men jeg vet at det er mange som velger å dra sin vei, noen velger å flytte til andre land mens andre velger andre metoder. Uansett så er det viktig å huske at det er ikke mulig å flytte fra seg selv enten man vil eller ikke.
Men ja det er sikkert mange meninger om dette, og jeg tenker at vi alle tar egne valg. Klart at jeg lar meg påvirke, når mange jeg kjenner velger å flytte langt vekk, og jeg tenker at dette er noe som er viktig og rett for de, men for meg er det ikke det, jeg blir her.
