Til deg.

Til deg som hver dag gjør en innsats.

Til deg som hver dag kjenner på en følelse av at man ikke strekker til.

Til deg som trenger en hånd å holde i men ikke har det.

Til deg som kjemper mot ensomheten.

Til deg som bare trenger at noen lytter til deg, og bare være der sammen med deg.

Ja til deg.

Husk at du er ikke alene.

Noen  sa til meg at det er ikke enkelt å leve, det er ikke enkelt å vite hvor man skal sette neste skritt hen, det er ikke alltid like lett å skjønne hva eller hvordan man skal takle de tingene som kommer på ens vei, men  det er alltid en hjelp til å finne veien videre. Jeg tror at jeg har funnet veien videre for min del

Jeg har ikke holdt tilbake at livet er ikke alltid like artig, jeg har delt at det er tunge dager og jeg har delt at det å vokse opp med vissheten om at  man ikke er som alle andre eller har det samme type hjem som alle andre. At man reiser på familietur men andre rundt legger merke til at de man reiser sammen med er tydeligvis påvirket av en eller annen form for rus eller annen form for stimuli. Jeg har skrevet eller snakket om hvordan det er å være voksen barn av alkoholiker. Jeg har også nevnt noe om ensomhet. Og at det er viktig å ta vare på hele menneskes helse, ja de 2 typer helsehjelp en person trenger, nemlig den fysiske og den psykiske. Jeg har også snakket om hvordan det føles å sitte med en tanke om at man også mislykkes i forhold til vektnedgang og at jeg føler at jeg har ødelagt den sjansen jeg fikk når jeg fikk en slanke operasjon.

Og jeg har også snakket om hvordan man skal få en bedre hverdag, at jeg har satt meg nye mål. Men hva  når ting ikke alltid blir som man så for seg, at ting som skulle være enkelt blir tung og motsatt? Når man mislykkes i den aller viktigste jobben man har på jord og det er å være en god ektefelle og en enda bedre mor. Når livet butter i mot og man føler at uansett hva man gjør eller hvordan man gjør det så blir sluttresultatet dritt, man kjenner seg mer utilstrekkelig enn noen gang. Hvor man føler at man bare stirrer i en vegg og at alt er tungt og orker ikke holdning. Hva i alle dager betyr det for meg? Sitter jeg her bak pc skjermen og tastaturet og prøver å formidle at jeg er deppa og på grunnens rand? Nei jeg er ikke det, jeg er egentlig ganske så rolig rett og slett i dag, fordi jeg har det bra, jeg er litt tom, mentalt utlade enda men jeg er her, jeg er klar for helgen og jeg håper at det kan bli bra vær- man vet jo ikke men det er lov å håpe. Men jeg vet at det har vært mye opp og ned med meg eller kanskje jeg skal si frem og tilbake men man kan si at det er begynt å stabilisere seg og jeg kjenner at det er som det er, jeg har den bakgrunnen jeg har og jeg vil vokse på dette, på en eller annen måte. Så jeg tenker at jeg vil være her for den som trenger det, jeg har lyst til å bruke det jeg har med meg i livet så langt til noe bra, noe nyttig. Så hva det vet jeg ikke men … Uansett god fredag

2 kommentarer

    1. Vet ikke om det gjør noe fra eller til, men jeg sier det uansett: Det er noe i alle familier. På en eller annen måte. Jeg hadde en far som var syk. Fysisk. Mange trodde han var full, men det var han ikke. Drakk ikke. Men han hadde problemer med kontroll på muskler etc. Det preget meg ikke mye, men LITT. Barn kan være stygge. Ellers har jeg nok vært heldig. Følte meg alltid veldig elsket av begge foreldre. Men som sagt, det er NOE… Det var andre greier også, med noen lenger ut i familien/slekta. Og bor man i en liten bygd, så vet alle alt om alle. Og alle hadde noe…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg