I går var jeg hos legen, for å sette en dose B12, jeg orket ikke diskutere mer med han men jeg var ganske så klar på at det blir en reaksjon på det, men de trodde meg ikke eller kanskje de mer tenkte at det var bullshit. For ingen reagerer på B12 som jo er et vitamin kroppen har behov for. Men erfaringen min er at min kropp ikke alltid gjør som man forventer seg og hva skjedde? I morges våknet jeg med verdens verste verking i kroppen, jeg hadde null energi og jeg kjente på en frykt, frykt for at den formen jeg har hatt hadde gått føyka og jeg igjen ble dårlig og fikk et helvetes liv igjen. For det er det som det føles som, et helvete når man ikke orker noe som helst og har ikke energi til noe. Og jeg hadde ikke ork til noe, jeg som planla å ta med Nala på lang tur i dag, men sånn ble det ikke. Jeg hadde ikke sjans rett og slett. Og jeg lå der å tenkte på at årets løp i Gjørmelabben ikke blir noe av for min del og jeg sto i dusjen, og gråt mine modige tårer. Alt føltes tungt og bedritent rett og slett. Når mannen kom hjem hadde jeg ikke fått gjort noe av det jeg skulle, og alt var bare negativt. Jeg prøvde å ikke gråte men jeg følte at dette ikke var noe okay i det hele.

I morgen skal jeg egentlig da ny runde med ny injeksjon men det blir det ikke, jeg orker ikke.. Det er jo ikke sånn at man ikke har behov for B12 i kroppen, og jeg som er fedmeoperert har behov for et godt nivå i dette.  Og jeg har jo hatt lavt i lengre tid. Så kroppen blir skadet av dette. Men jeg har jo hatt det bra, jeg har knapt merket det og det har ikke plaget meg nevneverdig rett og slett. https://www.matprat.no/sunt-og-barekraftig-kosthold/sporsmal/hvorfor-trenger-kroppen-vitamin-b12

Men jeg tenker at det er ikke sånn at jeg orker å ha det på denne måten som i dag. Jeg tenker at det er sånn at jeg må finne andre måter å få opp nivået uten injeksjoner. På fredag er det jo inn på sykehuset å få tilført jern.  Så jeg håper at det hjelper litt.  Men jeg tar en dag av gangen rett og slett.

Men som sagt har jeg ikke klart å sette meg ned med pc og bloggen før nå. Og jeg håper det blr bedre i morgen. Jeg har ikke ork til å ha det sånn, jeg klarer ikke en periode hvor formen er tilbake til før jeg fikk behandling for noen år siden. Sov godt så snakkes vi nok i morgen