Jeg kjente at det var ekkelt da jeg ventet på at Nala skulle sovne hos dyrlegen i dag. Jeg var veldig glad at dyrlegen ble sittende samme med oss, vi snakket om Gjørmelabben og hva jeg glede meg med å delta på disse løpene.
Og etter en liten stund som føltes som en evighet så sovnet hun og jeg kom meg i butikken, jeg kjente at jeg måtte ha noe å henge hodet i sånn at jeg ikke kjente på denne følelsen av skummelhet og ekkelhet ( kan man si det sånn?) Og jeg rakk en superrask tur hjem med varene før de ringte meg for å si at hun var ferdig og at jeg kunne komme hvis jeg ville være der når hun våknet fra narkosen, noe jeg selvfølgelig skulle.
Nå sover både mannen min og Nala på hver sin del av sofaen og jeg har ryddet litt på kjøkkenet og jeg har tenkt en del. Jeg skulle jo egentlig trene litt mens hun var i Narkose men de var en del raskere enn det jeg trodde så jeg fant ut at jeg får ta det en annen dag. Kanskje i morgen eller noe sånt. Jeg er også enormt trøtt så det er greit at jeg ikke er noe annet enn å slappe av hjemme. Det ble litt lite søvn kan man si i dag. Men heldigvis gikk det bra. Så snakkes vi sikkert i morgen
Så bra det gikk så fint 🙂
Ja heldigvis.
Stakkars liten, men godt det gikk bra til slutt 🙂
Ja heldigvis.