Da er vi kommet til onsdag da folkens. Jeg håper at dere har hatt en god uke så langt og ikke minst at dagen i dag har vært fin så langt, og nå er  det jo snart eller straks ettermiddag, jeg forstår ikke at det er kommet dit allerede men  sånn når jeg sover bort halve formiddagen så ja da blir det sånn. Men men det går seg vel til. I dag er det en ikke noe på tapet dag og i morgen er det å fjerne sting på Nala så da er vi ferdig med  dette bleie/ body opplegget. Så det er sånn det er med den saken.

Men jeg har fått en tilbake melding på bloggen min, ikke i form av kommentar her inne men en venn av meg som elsker å lese blogger og gjerne gir meg noen tilbake meldinger når jeg skriver innlegg, og andre synspunkter, og litt med hva jeg deler i sosiale media osv… og jeg syntes det er ganske så bra at det er noen som gjør dette. Men denne gangen så var vi vel litt uenige men jeg tenkte at jeg tar til meg den tilbakemeldingen som ble gitt og tenker litt over det , ja reflekterer over det rett og slett og da er en fin måte å gjøre det på er å skrive et innlegg. Vel temaet er jo ikke det enkleste men kanskje det beste.

Mental helse:

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Mental helse er jo noe jeg som så mange andre har satt fokus på og hvor utrolig viktig det er at dette er en helse som må frem i lyset, vi vet jo at det er mange selvmord som kunne vært unngått hvis man hadde hatt tid og ikke minst resurser til å hjelpe. Vi vet jo at det er lange ventelister på å komme seg til psykolog eller psykiater og vi så jo også det at når det kommer store flyktningstrømmer til oss så blir den enda lengre ventetid i spesialisttjenesten. Ofte er det jo sånn at mange bærer lenge på en psykisk uhelse før de i  det hele tatt tør å be om hjelp og vi vet at de i mange tilfeller ofte blir avvist eller må vente enda lengre. Og når man allerede har tatt mot til seg så bør man ikke bli møtt av stengte dører.

Vi vet jo også det at det å ha det vondt mentalt sett medfører også at man får kroppslige smerter, såkalte psykosomatiske smerter og ofte finner man ikke grunnen til det før man begynner å granske ting nærmere. Jeg skal innrømme at jeg har hatt det sånn til tider. Nå må det sies at jeg ikke sitter med noen fasit, jeg har ikke noen løsning for alle og en hver det er ikke det som er fokuset mitt her. For jeg er i mine sko og jeg kan ikke svare på hvordan det er å være i dine sko, det går ikke, men jeg kan ved hjelp av min blogg ( selv om den er veldig liten) og mine sosiale media prøve å belyse dette med hvor viktig det er at vi faktisk tør å snakke om dette med psykisk eller mental helse.  Eller skal man ikke nevne noe om det, fordi man skal tenke at man kan påvirke andre?

Jeg tenker at man kan snakke om det men passe på at man ikke drar andre ned i søla med seg, i den grad at man sammen lager en gruppe der man ikke klarer å se noe positivt eller ja jeg tror at dere skjønner hva jeg mener.  Og man skal prøve å bygge hverandre opp og ikke ned. Jeg tenker at alle mennesker har dager der de ikke ser like lyst på livet men det som er viktig er at man prøver å snu det så godt man kan, og at man hvis ikke det blir bedre at man tør å innrømme at man trenger hjelp. Det er viktig å huske på at man ikke skal dyrke de vonde følelsene men heller anerkjenne at de er der, og jobbe med de gode tingene. (For selv om det er mørkt og trist og vondt så er det alltid et lys i tunellen og det er ikke et godstog som kommer som en sa til meg)Vi vet at det er mange grunner til at folk sliter psykisk og vi vet at det er så alt for lett å trekke seg selv ned, og man kan fort miste håpet og motet. Men jeg tenker at det er viktig at man har en man kan stole på og som man ikke opplever at dømmer eller ser ned på en fordi man da tør å åpne seg for den personen.

Og at man også tør å bry seg om andre, spørre hvordan den andre har det, være åpen ovenfor den andre og vise at man er der for en annen. Av og til er det bare et hei som skal til, eller kanskje så lite som et smil er det som skal til. Og så tror jeg det er viktig at man finner noe man liker å holde på med , som kan hjelpe deg å se fremover.

Men igjen til overskriften eller temaet ( kall det hva du vil) skal man ikke snakke åpent om psykisk helse? Er det sånn at dette er bedre om vi tier ned enn å være åpne? Hva tenker du?