Vi mennesker, ja jeg skriver vi mennesker, selv om det selvfølgelig ikke betyr absolutt alle men dere skjønner sikkert hva jeg mener. Uansett, vi mennesker ( gjentar meg selv her) har en tendens til å tråkke ned mennesker som allerede ligger nede, vi har trekk ved oss som gjør at vi reagerer på det som er annerledes. Jeg husker mamma hadde en venninne av seg som kom inn i en eksklusiv klesbutikk og skulle ha badetøy, og hun var kledd i jeans og jakke, men hun ble oversett og fikk ikke hjelp. Datteren hennes fikk et barn som satt i rullestol og når barnet ble litt eldre sånn tenårings sett, så var det ledsageren hennes som fikk spørsmål som jenta fint kunne svart på, altså folk snakket ikke til henne men over hodet hennes i stedet for.  Og jeg innser at man ser ned på mennesker som ikke er sånn som oss, som ikke har samme måte å leve livet sitt på som er sånn typisk standard, og vi vet jo at det å være f.eks narkoman er et liv som betyr for mange at de blir kjeppjaget fra mange steder, og de blir ikke behandlet som ” normale” , de er nektet adgang flere steder. Ja jeg vet at mange av disse har gjort dumme ting som gjør at de på en måte fortjener å bli utestengt men likevel, hvor mer medmenneskeligheten hen?

Nå er det jo mange barn som har begynt på skolen og vi vet at for mange er det en lettelse å gå på skolen, få litt fri fra det andre i livet, og som klarer å ha skolen som pusterom, mens andre barn og unge de gruer seg, de takler ikke skolehverdagen, og de blir oftere og oftere utsatt for mobbing. Og man kan jo si at det var mobbing før også, men da var det jo mest til og fra skolen samt på skolen men nå er det jo sånn at de har sosiale media, og de arena områdene.  Jeg vet ikke med deg men jeg er veldig glad for at jeg ikke er barn eller ungdom i dag for da jeg ble utsatt for mobbing så var det til og fra skolen, og jeg gikk for meg selv i friminuttene, jeg trivdes best alene rett og slett.

Men vi vet jo at barn lærer hjemme og vi vet jo også at barn oppfatter ting som vi selv kanskje ikke er klar over at vi snakker om slik at de hører det, og når man ser hvordan enkelte skriver enten i blogger eller på andre sosiale media former  så kan man godt forstå hvorfor og hvordan barn blir mobbere.

Så grunnen til at jeg skriver dette er at jeg ser at det finnes enkelte bloggere som bruker bloggen sin til indirekte mobbing, de bruker sosiale media plattformer til å fremheve seg selv, og tråkke ned andre. Vi vet at man lærer andre på den måten at mobbing er ok, bare man skriver det for tross alt har vi jo ytringsfriheten som dekker det, og man skriver det jo på sine egne plattformer. Jeg skal ikke si at jeg aldri har snakket noe om et annet menneske på mine plattformer men det er måten man gjør det på. Vi vet jo at de som mobber selv har blitt utsatt for mobbing og eller har lært at det er greit fordi det gjør de voksne og alle som ikke er lik alle andre eller følger normene vi har i samfunnet vårt de kan man bare skrive eller snakke ned på, og slenge med leppa.  Men hvordan ville du selv følt deg hvis noen gjorde sånn med deg?

Vi ser at dette er en økende trend, vi ser at mobbing øker i mange samfunn, og det er liksom stadig nye måter å angripe dette på. Nå som man ser at det er nye steder man finner måter å snakke ut og si hva man tenker , hva om vi alle brukte de plattformene vi er på for å skape en bedre verden, la oss vise at mobbing er ut. Tør vi å si i fra og sette foten ned når andre blir mobbet eller blir vi bare med i den gjengen som mobber,?