Chanetts tankeboble Et steg av gangen. Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Noen av bildene er lånt fra nettstedet Pixabay.com

I dag er det en god dag, en flott dag faktisk. Mannen kommer hjem, det er selvfølgelig det beste og så ble den store bilen vår godkjent på EU kontrollen , det var den beste nyheten siden mannen har jobbet så mye med den for å få den igjennom og  vi har sikkert brukt nesten like mye som vi betalte for bilen i deler og nå en større verksted regning  og litt mer innsats fra mannen min så var det ok.

Ellers er det endelig ny dag med ny uke. Og jeg satser på at den blir mye bedre enn slutten av forrige. Men jeg har trua jeg altså. Og man kan jo ikke miste håpet eller hva? Uansett så kommer jeg til å se fremover og jobbe for at dette skal bli nettopp det, en god uke. Og snart er vi i mai, og jeg gleder meg men samtidig så er det sånn at jeg gruer meg fordi jeg skulle ha vært mye mer trent enn jeg er, tror at det å tegne medlemskap på trening senter bare ble tull for jeg får det ikke til rett og slett. Men det er enda ikke for sent. Og løpet jeg skal først i er jo ikke før 14 juni så jeg har tid nok, bare jeg kommer i gang. Men satser som sagt på at det er bedre dager i vente. Og jeg håper på det i hvert fall, men jeg skal ikke klage,

Ellers er det som vanlig, ikke de store overraskelsene denne uka, og neste uke begynner det hektisk aktivitet med markør oppdrag så det blir bra rett og slett. Det blir lange og hektiske dager men som regel er det alltid til glede og jeg får trent hjernecellene. Håper du er klar til denne uka

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lørdag morgen, velkommen skal du være, hva enn du måtte tilføre av gode ting i dag mon tro.

Da er vi hjemme fra morgentur og dette ble ikke så lange turen, jeg er ganske sliten etter i går og det var visst Nala også. Mannen min er i Italia med jobben sin så da er jeg såkalt gressenke for denne helgen. Litt rart og det var også litt skummelt i går kveld men det løste seg, jeg sovnet på sofaen hehe.

I går etter at jeg kjørte han til møtestedet, planen var flyplassen men de hadde bestilt taxi så da ble det taxi på han og de andre. De er over 80 som reiser, og noen av de skal på fotballkamp mens de andre skal på guidet sykkeltur, deriblandt mannen min. Så jeg gleder meg til å høre hva han har opplevd.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men i går da så tenkte jeg at vi tar en god tur, og det ble 16,6 km på kvelden, men også en del på dagen.

Jeg begynte tur dagen med å gå et sted jeg aldri hadde gått før, og da ble det litt koselig det også da.

   Å etter at jeg hadde gått her så fikk jeg beskjed om at bilen var ferdig på verkstedet så siden jeg da sette den ene bilen igjen på plassen der, kjøre den ene bilen til der den skulle stå, så tok jeg beina fatt og gikk på gamle trakter før vi kom oss tilbake til den andre bilen. Vi er nok ikke den som går mest i by med hun men på den siste strekningen var det litt mer park følelse.

På kvelden valgte jeg å gå en tur jeg har gått delvis før. Men jeg parkerte ikke  på den vanlige plassen men på en plass mye lengre bort og så ble det en god 2 timers + tur rett og slett. Det ble fra Ogna Camping til Kvassheim fyr og tilbake

Klokka var rundt 8 på kvelden og sola var enda varm så det var utrolig deilig å gå der langs stranden. Så ja vi endte vel totalt hele dagen på en del mil, tror det var nesten 2,5 totalt sett.

Så i dag er det rett og slett ikke så mye tur, men det blir nok litt senere.  Jeg er så klar for å gjøre litt inne i dag, tenkte at mannen skulle få komme til mer ryddig hus. Ikke at det er så rotete for det er jo bare oss her, men likevel blir det litt. Men nå skal jeg få opp klesvasken.  Ha en knall fin dag

Da er det den første dagen i en ny uke  og den er jo godt i gang , ja vi er jo kommet langt ut på ettermiddagen og jeg begynte egentlig på dette innlegget i formiddag men så måtte jeg ta en pause og jeg måtte puste med magen og kjenne etter. Det er  jo ikke noe nytt for mitt vedkommende men det er en grunn for det nå, ja ikke det at det ikke har vært det før   men det er noe annerledes noe som gjør at jeg kjenner på en tomhet på en måte jeg ikke har kjent på veldig lenge og det gir meg også en sårhet.

Når vi flyttet hit så pakket vi jo den siste resten av mine barns ting som de ikke hadde tatt med seg eller kommet for å hente og jeg kjente på  at det var liksom på en måte litt godt å ha det her for da var jo en del av de her og jeg vet ikke om jeg har sagt det før men mine barn som bodde her hos hos de kom dagen før de skulle flytte å sa at de skulle bli hentet dagen etter for å så flytte, så jeg fikk liksom ikke noe tid på meg til å summe meg, og det var sårt, vondt og ja et slags tap. Og jeg følte at jeg mistet de enda en gang. Men de lot det stå en del igjen og de skulle jo stadig hente det men det ble utsatt og når vi da flyttet hit vi bor nå så ble det jo med et helt lass som på mange måter ikke har vært i veien men det har vært i veien likevel om dere skjønner. Så jeg fikk jo låne liten varebil når jeg skulle til Østlandet og hadde derfor laget en avtale med L om at han skulle ha tingene til seg. Så jeg stappet bilen full, (bokstavelig talt) og tok det med meg.

Og jeg kjente at det var greit å ta det med meg, få det vekk liksom. Men i dag… i dag har det vært litt sårt å gå i boden, for der er det ingenting igjen. Det føles som om jeg har ryddet ungene ut av livet mitt, og at man skulle tro at jeg ikke hadde et ønske om å ha de i livet, selv om 2 av de ikke ønsker kontakt så likevel…… og det gjør meg trist og lei meg. Jeg tenker at det var jo ikke sånn det skulle være eller sånn det skulle bli. Men det var jo nettopp sånn det var. Og jeg vet at det er på mange måter derfor jeg føler det som jeg gjør i dag, det er jo derfor jeg ikke vet hva jeg egentlig kjenner i dag. Jeg vet ikke om det er derfor jeg føler en slags uro inni meg, en slags flykt fra alt følelse. Og jeg vet at det er ikke alltid like lett for de som ikke har kjent på den sånn følelse før å forstå. Men jeg er så pass klar at at jeg vet at det er ikke noe man kan verken kreve, forvente eller anta at noen forstår hva det dreier seg om, det er bare sånn det er.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men jeg har klart meg igjennom dette før, jeg har hatt det sånn før og jeg må bare jobbe meg igjennom det.

Nok er nok liksom. Så np skal jeg ta meg god luftetur og så ikke på butikken i dag, det er jo sånn at vi har en søndagsåpen butikk, men det blåser jeg i for jeg skal ikke spise sjokolade. Jeg skal klare meg uten.

God påskedag. Ja det er på en måte siste dagen i påskeferien for mange men vi har jo enda en dag, i morgen, men det er nok mange som setter kursen hjemover i dag. Jeg gjorde det i går kveld og jeg er utrolig glad for det kan man si men det er det jo flere grunner til. Men uansett jeg er hjemme og skal tilbringe dagen i relativt rolig tempo.

Påsken 2025 ble en ganske så forventet men likevel uforventet opplevelse og jeg vet at jeg kanskje ikke har grunn eller ” lov” til  å si noe fordi jeg på mange måter visste hva jeg gikk til og ja hva kan man si? Jeg tenker at det er som det er og at ting ble som jeg trodde men håpet at magefølelsen ville ta feil, men jeg vet jo at den nesten alltid stemmer. Og ja hva skal jeg si. Det begynte bra men så gikk det på en måte litt feil vei, selv om det var en del gode lyspunkter også, så den var ikke sånn super grusom så ja jeg slapp litt billigere denne gangen men men.

Det var mye vonde ord og tanker som kom denne påsken og jeg kjente at det er jo sånn at det på en måte preller av meg fordi det blir sagt i en setting  som ikke er av den beste men likevel så biter det på meg, og jeg var veldig glad at Nala bare sutret og ikke var rolig annet enn på natta ( løpetid er noe dritt ) for det var da så mye lettere å bruke det som en unnskyldning for å måtte reise hjem.   Og jeg kjenner at det er veldig greit å ha dette  denne gangen. Jeg vet ikke jeg… sannheten er vel at det beste for alle parter er vel at det blir en stor avstand mellom oss. Jeg skal ikke ha skylden for at hennes helse går at dundas, for jeg vet jo at det er sånn at man blir sittende med skyldfølelse selv om jeg vet innerst inne at det er ikke min skyld, og jeg har jo tross alt skrevet et eget innlegg i bloggen om nettopp dette:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

https://chanettstankeboble.blogg.no/det-er-ikke-din-skyld-2.html

Men likevel så er det litt annerledes  det er som det er. Men jeg kom nå i hvert fall hjem i går kveld, eller natt, og jeg var så trøtt og sliten når jeg kom hjem men likevel fikk jeg ikke sove sånn med en gang, det var så mange tanker og følelser som bare føyk igjennom hodet. Og kroppen min gir meg beskjed om at det var en sånn påske. Jeg måtte melde avbud til L i går også, da jeg måtte reise hjem over.

Men håper dere har en fin påske

Da var det en ny dag med nye muligheter. Carpe Diem som man sier, ja for det er viktig det.

Grip dagen for man vet aldri hvordan morgen dagen blir.

I dag er det en dag som minner mer om høst enn vår syntes jeg. Men det er vel gjerne sånn det er her jeg bor. Vinden blåser men ikke kaldt men det regner også litt sånn fra og til. Så ja litt høst. Men jeg må vise dere de nye naboene våre:

Så ja det brekes og ” ropes” på jordet nå. Og dette er en av de vakreste vårtegnene for meg. Jeg syntes det er noe av det vakreste som finnes (og ja skal man være litt slem også så smaker de jo godt også) i mine øyne. Jeg vet ikke med dere men dette er vår på en måte. Jeg gleder meg til å de de vokse til, og jeg vet også at det er planlagt at det skal komme kyr også på jordet her. Så det gleder jeg meg til rett og slett. Selv om det ikke er mine dyr så ja de er jo så søte og når de skal være på jordet her i sommer.

Hva er vårtegn for deg?

I dag kommer K hjem og i morgen skal jeg reise, mannen blir hjemme så jeg tar med meg Nala og blir borte i påsken. Så nå prøver jeg å få unna klesvasken og ta med det som skal til Østlandet.

Ha en kjempefin dag.

Jeg har gått noen runder med meg selv, jeg har resonert meg frem til en slutning eller er det kanskje mer en beslutning. Jeg har fundert og vurdert. Og en ting er sikkert og visst, det er helt klart for meg hvor jeg står i dag og hvor veien videre er for når man ser det foran seg så er det ikke noe usikkerhet lengre. Jeg vet at det er så innmari lett å si men verre å sette ut i verk men jeg vet at dette er det rette.

Jeg har jo vært litt frem og tilbake og litt vag med hva som egentlig er det rette å gjøre men jeg har også kommet frem til at det er så mange meninger om hva en blogg skal og ikke skal inneholde og mange mener at når man blogger så skal man ikke henge ut noen . Eller klart at noen baserer jo bloggen sin på nettopp det, uthenging men det er ikke det man bør trakte etter syntes jeg. Så hvordan tenker jeg nå? Hva ser jeg for meg med bloggen min? En av grunnene til at jeg startet bloggen min var at jeg var pårørende til en person med rus og psykiatri problemer, noe som jo på en måte henger sammen men også dette med å skulle skape seg en bedre dag, gjøre det beste ut av det man har fått tildelt. Og at man bør hvis man kan klare det, gripe sjanser og muligheter og ikke minst jeg mente at det kan være noen andre som sitter i landet vårt og opplever det samme som meg. Og det var og er meningen med bloggen min. Men så gled den ut da og vinklingen ble negativitet og jeg følte at jeg søkte sympati til tross for at jeg skrev noe annet. Og gang på gang var det noen som skrev til meg at det burde skifte fokus for det blir for dumt. Og jeg innså at grunnen var at jeg var nede i denne idiotiske dompa som jeg ikke fant livline til for å komme meg opp, og jeg lette og lette men den fantes bare ikke.

Jeg vet at jeg har skrevet noe sånt før og at det virker som om det holder en stund men så braker det feil vei igjen. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det men fokuset har gått fra problem og uoverkommelig murvegg til å lete etter muligheter til en positivitet som mål. Nå er det jo ikke sånn at Rom ble bygget på en dag så det vil nok ta litt tid men jeg skal jobbe meg igjennom dette som måtte være humpen og bompene i veien. For når man ser igjennom livet mitt og setter meg ned å tenker over det som jeg har opplevd så er det verre det jeg har bak meg og når jeg klarte å komme meg igjennom det så hvorfor ikke på dette? Jeg skal komme sterkere ut av dette også. Og jeg er den jeg er, jeg er oppi det jeg er men jeg tenker at jeg kan være noe for meg selv akkurat så lenge jeg føler for det. Livet går sin vei, og det handler om å ta det med et eneste stort smil for tross alt er det nok dritt i verden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

God tirsdag formiddag, været denne dagen er ……. nei da jeg skal ikke melde været i dag, det er veldig opp og ned, kommer litt ann på når man ser ut vinduet eller hvor man er.

I morges så kjørte jeg mannen på jobb, og etter det så hadde jeg et par ting som skulle gjøres men det var ikke før etter 0800 så derfor tenkte jeg at jeg må jo finne en løsning på hvor jeg skal gå med Nala, og et sted som jeg ikke hadde vært på alt for lenge , og husket ikke helt hvor veien gikk men jeg satset nå på at jeg ville møte noen, for dette er jo et bra trening og tur sted  så jeg satte kursen mot Stavanger, og rett på utsiden av Stavanger, nærmere bestemt Stokkavannet gikk ferden til. Det var godt og varmt, og likevel ikke stekene sol. Så jeg tok med meg Nala og bestemte meg for å ta med mobilen fordi at det kunne tas noen bilder. Vi gikk ikke hele veien , vi fant nemlig en liten skogssti langs vannet og den var det noen andre før oss som gikk så derfor tenkte jeg at kan de så kan vi. Så det ble en litt kortere tur enn jeg først tenkte på men så ble det likevel en god morgentur.

Jeg tenker at nå er det jo den såkalte stille uka, du vet disse tre dagene mellom palme og påske tiden og mange har reist vekk og noen reiser snart men jeg kjenner jo at selv om det er greit med påske så velger jeg meg hverdagene, det er noe eget med de, og ja det er vanlige dager og hektiske dager noen ganger men til tross for dette så er det noe med hverdagens vanlige runddans. Og selv om det er godt at man kan samles så er det likevel sånn at jeg ser frem til høytidene er ferdig. Og jeg håper at dagene foran oss kan bli gode og gi mange turer om det er bare små turer, for det er ikke antall skritt som teller men det at man beveger seg. Eller hva?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det tikket inn en sms, jeg så hvem som var avsender og akkurat der og da så grudde jeg meg veldig til å åpne den. For selv om jeg ikke så hele , for da måtte jeg åpne den helt så fikk jeg med meg de første ordene. Og hjertet mitt sank ned i magen min, og tårene kjempet seg oppover og ut i øyekroken. Når jeg åpnet sms så smalt ordene i meldingen mot meg. “Jeg ønsker ikke ha noen kontakt med deg nå, det er ikke noe poeng i å prøve å kontakte meg mer, du er ikke lengre i mitt liv, jeg klarer meg bedre uten deg.”

Jeg satt der med mobilen i hånden og tenkte” hva nå? Skal jeg gjøre det motsatte eller hva skal jeg?” Men jeg bestemte meg for å ta meg en tur ut for å så tenke over hva jeg skulle gjøre. Tårene rant godt nedover kinnene og sorgen kom tilbake. Alt ble bare feil. Ikke kan jeg si at jeg ikke vet hva det dreier seg om, men jeg hadde håpet at tiden ville lege alle sår, men hvor feil tar man? Verre er det når man ser at det tabbene jeg gjorde som førte til dette også går utover andre enn kun meg og motparten. Men jeg kan ikke kjempe andre sin sak i denne saken. Jeg kan ikke hjelpe andre i dette men jeg kan respektere det de vil. Og jeg har fått en sorg i hjertet mitt på nytt, det får jeg hver dag når jeg ser på tlf min, for jeg vil så gjerne ringe men jeg vet at jeg ikke får svar. Tiden renner ut som håpet for at det kan bli bedre men jeg tenker at det er så alt for lett å si at det er kun jeg som må ta ansvar her, ja jeg skal ta ansvar for mine handlinger og feil men jeg vet ikke hva som skal til for å redde det som ikke reddes vil eller kan. Og alt jeg vil er å krype sammen og sørge, men jeg kan ikke det, hjerte smerte er det likevel.

Jeg har vel innsett at jeg må forsone meg med at min historie er mye lik mamma sin og at dette følger ledd etter ledd.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har derfor tenkt at jeg skal skrive ned de tankene jeg har rundt alt sammen, og at jeg skal fokuserer på det som er bra og ikke bare se det negative i det hele. Og jeg har behov for å ta opp treningen min igjen, jeg har jo fremdeles en plan og et håp om at det blir ny runde med løp for meg og Nala med min kjære som hjelpemann. Så jeg har bestemt meg, nå mens jeg skriver, for tankene løper jo litt fritt når jeg setter meg ned med bloggen. Vekk med negativiteten og få et positivt syn på det hele. Det som skjer det skjer, jeg kan ikke si deg mer.

Dette er et tema eller en situasjon som i noen miljøer er veldig mye av mens andre er det en ikke sak, men likevel syntes jeg at det er viktig at man tenker over det.

Og nei jeg skal ikke begi meg på å snakke om kuer, og kalver for da kan jeg holde på ganske så lenge med det og snakke vidt og bredt om det men jeg skal snakke eller skrive er vel kanskje mer rett ordbruk men ja dere skjønner.

Vi mennesker kommer i alle former og farger ( nesten i hvert fall) og vi er alle ulike selv om vi kanskje skulle ønske at vi var mer like, men det er sånn at vi er alle unike og hver vår personlighet. Og noen ganger er det sånn at man har vært stor eller feit, kall det hva du vil og så gått ned i vekt. Og det er her overskriften kommer inn. For det var en som sa til meg at ” dere som har tatt overvekts operasjoner, dere ser ned på oss som fremdeles er store og det er så trist syntes jeg” Og det gav meg samtidig noe å tenke på. Stemmer det egentlig eller er det helt feil? Jeg vet ikke men ja jeg skal innrømme at jeg nok kan tenke litt av hvert når jeg ser svært store unge mennesker slite seg opp en trapp eller som klager på at personen blir ertet pga størrelsen men likevel velger å leve usunt. Jeg har selv vært der, og er dessverre ikke så lett lengre. Og jeg vet hvorfor jeg har det sånn, hva som gikk ” galt” hos meg men jeg tenker at det er så enormt mye man kan gjøre. Men igjen jeg vet en del om min avhengighet, og jeg vet hva som skal til for at jeg skal komme meg ned igjen. Og jeg beklager at jeg kanskje kan være litt for rett frem når det gjelder sånne saker. Det er ikke sånn at jeg har glemt veien hit jeg er i dag, og jeg vet jo selv hvor ille og brutalt det var når mennesker kommenterte vekta min, når de selv hadde vært i min vektklasse, for vi vet jo godt at det ikke er rett frem for alle og enhver. Og jeg vet at det kan være en ti tider hard tone i enkelte Facebook grupper og at man  nesten forventer at andre skal klare det som en selv har klart fordi det er jo såååå enkelt.  Men det er ikke det. Og det er ikke lett å huske men vi selv har måtte jobbe for å komme dit man er i dag, det er ikke sånn for flertallet at man bare sitter stille og så raser vekta nedover, eller kanskje i begynnelse men så endrer seg seg litt og man må begynne å jobbe for det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg tror at vi må tørre å gå inn i oss selv, se litt lengre og før vi kommenterer andre sin vekt eller vektnedgang så tenk deg litt om hvordan du selv ville oppfattet det? Og husk at hvis ikke du har noe pent å si, så hold munn.

Vi vet aldri hva som egentlig ligger bak, vi vet ikke hvorfor ting er som de er, men det er viktig å huske at det er et menneske vi snakker til eller om, vi vet at dette er ofte sårbare mennesker. Ikke glem at dette kunne vært deg selv. Og skjerp deg. Tilby deg heller å være en medhjelper hvis de skulle ønske det.

God mandag.

Ja da var det blitt mandag, helgen ligger bak oss og påsken 2025 er i gang. Jeg hadde jo glemt på en måte at det var palmehelgen i helga…. Jaja sånn er det med den saken. Ikke noen stor krise sånn sett. Men hva skal dere i påsken? Her var planen at begge reiser til Østlandet men det blir ikke sånn så det blir å dele på oss denne påsken men det går nok bra det også skal man se. Uansett påsken er her mer eller mindre, det er blandet vær ute, sola skinner ene øyeblikket og overskyet neste så ja, håper det blir litt bedre vær kan man si i helga. Ikke at man kan styre det, og man ser jo at mange som hadde planlagt ski påske må gjøre noe annet pga lite snø. Og det er nok mye pga klimaet rett og slett enten man forstår det eller ikke eller enig eller ikke. Men man må bare ta det som det kommer. Jeg satser på at det blir en ok påske likevel…. det er lov å håpe, selv om jeg har mine mistanker om at det blir som det pleier.

Jeg var ute med Nala i dag og mens jeg gikk der og hørte en lite snev av fuglesang og så hvordan sola skinte så tenkte jeg at dette er det som gir meg hvilepuls, jeg får ro i kroppen og sinnet når jeg er ute. Jeg prøver å la alle bekymringer og negative tanker bli igjen bak lukket dør sånn at når jeg er ute så er det her og nå, i nuet jeg er. Og at alt dritten er ikke noe som følger med.  Og jeg tror at det er det som hjelper meg. Noen ganger kan jeg også ha på en pod eller en lydbok som gjør at det er litt annet enn egne tanker og følelser jeg får med meg i hodet mitt. Og jeg kan også gå sånn å småsnakke med meg selv, og legge noen konkrete planer for hva jeg skal når jeg kommer hjem. Og i dag er det litt sånn gjøre før påske ting men det er også vask av kjøkkenet og badet på planen. Så jeg har satt på alarm, rett og slett.  jepp litt for lett å havne foran pc som jeg jo sitter nå litt for lenge og så løper tiden av sted. Så derfor er det greit med en alarm.

Men nå skal jeg begynne å tenke på neste gjøremål. Snakkes