Dette er et tema eller en situasjon som i noen miljøer er veldig mye av mens andre er det en ikke sak, men likevel syntes jeg at det er viktig at man tenker over det.
Og nei jeg skal ikke begi meg på å snakke om kuer, og kalver for da kan jeg holde på ganske så lenge med det og snakke vidt og bredt om det men jeg skal snakke eller skrive er vel kanskje mer rett ordbruk men ja dere skjønner.
Vi mennesker kommer i alle former og farger ( nesten i hvert fall) og vi er alle ulike selv om vi kanskje skulle ønske at vi var mer like, men det er sånn at vi er alle unike og hver vår personlighet. Og noen ganger er det sånn at man har vært stor eller feit, kall det hva du vil og så gått ned i vekt. Og det er her overskriften kommer inn. For det var en som sa til meg at ” dere som har tatt overvekts operasjoner, dere ser ned på oss som fremdeles er store og det er så trist syntes jeg” Og det gav meg samtidig noe å tenke på. Stemmer det egentlig eller er det helt feil? Jeg vet ikke men ja jeg skal innrømme at jeg nok kan tenke litt av hvert når jeg ser svært store unge mennesker slite seg opp en trapp eller som klager på at personen blir ertet pga størrelsen men likevel velger å leve usunt. Jeg har selv vært der, og er dessverre ikke så lett lengre.
Vi vet aldri hva som egentlig ligger bak, vi vet ikke hvorfor ting er som de er, men det er viktig å huske at det er et menneske vi snakker til eller om, vi vet at dette er ofte sårbare mennesker. Ikke glem at dette kunne vært deg selv. Og skjerp deg. Tilby deg heller å være en medhjelper hvis de skulle ønske det.
Det øverste bildet er ganske illustrerende for innlegget ditt. Det meste sitter i hodet. Og må jobbes med 🙂
Ja det er sant det altså, men man har vel alt for lett fro å glemme nettopp det, å jobbe med hodet.