Kua har glemt at den var kalv!!!!!

Dette er et tema eller en situasjon som i noen miljøer er veldig mye av mens andre er det en ikke sak, men likevel syntes jeg at det er viktig at man tenker over det.

Og nei jeg skal ikke begi meg på å snakke om kuer, og kalver for da kan jeg holde på ganske så lenge med det og snakke vidt og bredt om det men jeg skal snakke eller skrive er vel kanskje mer rett ordbruk men ja dere skjønner.

Vi mennesker kommer i alle former og farger ( nesten i hvert fall) og vi er alle ulike selv om vi kanskje skulle ønske at vi var mer like, men det er sånn at vi er alle unike og hver vår personlighet. Og noen ganger er det sånn at man har vært stor eller feit, kall det hva du vil og så gått ned i vekt. Og det er her overskriften kommer inn. For det var en som sa til meg at ” dere som har tatt overvekts operasjoner, dere ser ned på oss som fremdeles er store og det er så trist syntes jeg” Og det gav meg samtidig noe å tenke på. Stemmer det egentlig eller er det helt feil? Jeg vet ikke men ja jeg skal innrømme at jeg nok kan tenke litt av hvert når jeg ser svært store unge mennesker slite seg opp en trapp eller som klager på at personen blir ertet pga størrelsen men likevel velger å leve usunt. Jeg har selv vært der, og er dessverre ikke så lett lengre. Og jeg vet hvorfor jeg har det sånn, hva som gikk ” galt” hos meg men jeg tenker at det er så enormt mye man kan gjøre. Men igjen jeg vet en del om min avhengighet, og jeg vet hva som skal til for at jeg skal komme meg ned igjen. Og jeg beklager at jeg kanskje kan være litt for rett frem når det gjelder sånne saker. Det er ikke sånn at jeg har glemt veien hit jeg er i dag, og jeg vet jo selv hvor ille og brutalt det var når mennesker kommenterte vekta min, når de selv hadde vært i min vektklasse, for vi vet jo godt at det ikke er rett frem for alle og enhver. Og jeg vet at det kan være en ti tider hard tone i enkelte Facebook grupper og at man  nesten forventer at andre skal klare det som en selv har klart fordi det er jo såååå enkelt.  Men det er ikke det. Og det er ikke lett å huske men vi selv har måtte jobbe for å komme dit man er i dag, det er ikke sånn for flertallet at man bare sitter stille og så raser vekta nedover, eller kanskje i begynnelse men så endrer seg seg litt og man må begynne å jobbe for det.

Jeg tror at vi må tørre å gå inn i oss selv, se litt lengre og før vi kommenterer andre sin vekt eller vektnedgang så tenk deg litt om hvordan du selv ville oppfattet det? Og husk at hvis ikke du har noe pent å si, så hold munn.

Vi vet aldri hva som egentlig ligger bak, vi vet ikke hvorfor ting er som de er, men det er viktig å huske at det er et menneske vi snakker til eller om, vi vet at dette er ofte sårbare mennesker. Ikke glem at dette kunne vært deg selv. Og skjerp deg. Tilby deg heller å være en medhjelper hvis de skulle ønske det.

 

 

2 kommentarer

      1. Ja det er sant det altså, men man har vel alt for lett fro å glemme nettopp det, å jobbe med hodet.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg