Chanetts tankeboble Et steg av gangen. Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Noen av bildene er lånt fra nettstedet Pixabay.com

Jeg har med jevne mellomrom fått spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker eller om jeg er sikker på at ikke jeg vil ha et glass vin eller annen drikke. Men jeg takker høflig nei og sier at jeg er fornøyd med et glass brus. Og da er det gjerne noen som mener at jeg ikke drikker fordi jeg vil skjule at jeg er tidligere alkoholiker eller at jeg har annet rusproblem, eller så er det de som mener at jeg er redd for å bli avhengig siden jeg har vært åpen om mamma og den situasjonen der.  Om det er noe annet så høres det liksom ikke på det. Og jeg vet at når jeg vokste opp så var rusen hjemme noe andre snakket om, det var jo derfor jeg ikke har bodd hjemme bestandig, det godtas liksom ikke at jeg ikke liker det, eller folk har visst litt tungt for å forstå at jeg ikke liker smaken.  Og jeg er så glad for at jeg står fast i mitt valg. Men jeg har jo tenkt mye på om det at jeg ikke liker det er fordi jeg er redd. Redd for å bli like avhengig. For det er bare meg i min familie som ikke drikker. Resten kan ta seg en fest og ungene mine drikker ikke mye de heller så vidt meg bekjent men de er ikke avhold. Mannen min tar seg et glass vin av og til men ikke mye men jeg tenker mer på den biologiske familien min, for selv om jeg deler seng, hjem og alt annet så deler vi ikke samme DNA.

DNA eller gener er noe som vi alle har og jeg skal ikke gå inn på en slags naturfag time her, og temaet gener eller DNA er enormt stort og jeg tenker at det er ikke det som er poenget heller.

Men det er en ting jeg er ganske så sikker på og det er at avhengighet er genetisk, for man ser at i familier med rus problemer så er det flere i samme “båt” og jeg har vel nevnt noe om det før men mange av de som lever under ruspåvirket forhold blir enten eller, enten bruker man rus i en eller annen form eller så tar man totalt avstand fra det. Og det er de som ikke engang kjøper til noen de bor sammen med, for de betyr drikkevarer eller rus faenskap. Og det er ikke så rart egentlig fordi det er mye dritt når det kommer til temaet rus. Og jeg innrømmet at jeg er nok litt redd, redd for at jeg skal bli fanget av avhengigheten, og sant sies så har jeg nok med trøbbelet som sukker og brus gir meg, så jeg prøver å kutte ut. Så jeg velger å holde meg unna alt annet. Medisiner er også noe jeg prøver å unngå men det må til noen ganger.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Men jeg vet at det er mange meninger om dette med avhengighet og om det følger i familier. Hva er dine tanker rundt det?

Jeg er av den oppfatning at et menneske kan endre seg og kan legge vekk rusproblemene sine, men det vil vel kanskje på en eller annen måte ligge bak der.  Og jeg vet at mange må holde seg helt unna ruspåvirkningen når de har blitt såkalt tørrlagte.  Men man kan jo ikke legge vekk genene sine, de er der enten der er sånn eller sånn. Og jeg tror at det kan lett bli en slags fallgruve at vi legger det på genetisk, men det er ingen tvil om at det er mer rus i noen familier enn andre.

Hva mener du?

Ny dag, ny uke, ja dette er en uke med mye aktivitet, men jeg syntes at det er okay at det er sånn men klart at når det er 5 uker i vente med aktivitet og jeg også må se om jeg kan få inn en trenings stund på senteret sånn at jeg prøver i hvert fall. For det er jo faktisk bare 5 uker til jeg skal i gang med dette her igjen:

Jeg kjenner at jeg gleder meg men fillers å jeg gruer meg også, for jeg er jo ikke trent i det hele.  Så ja jeg henger etter i forhold til treningen men det er ikke det eneste jeg henger etter med.  Men jeg jobber med saken rett og slett. Det handler ikke om å gi opp. Og jeg innrømmer at jeg til tider har litt for lett å gi opp men men det er mye å jobbe med.

En av de tingene jeg har bestemt meg for er å finne meg selv, hvis det går an og jeg tenker at det er mange måter å gjøre det på, men grunnen til at jeg ønsker å finne meg selv er ikke at jeg skal realisere meg selv på noen som helst måte, jeg kan ikke endre hvem jeg er eller hvor jeg kommer fra for det er som det er men jeg har litt lyst til å bli bedre på de tingene jeg er god på og enda bedre på de tingene jeg er svak på. Og jeg er i den meningen at alle mennesker har ting de må jobbe med. Enten det er de store tingene eller de små. Alle veier leder til målet. Og jeg har også en del andre ting jeg vil ta tak i så det er så mye men ikke mer enn at jeg takler det, det handler ikke om å bli bedre enn alle andre men bli bedre enn sitt svakeste jeg. Vi har vel lett for å tenke at vi har god tid men plutselig løper bare tiden av sted med oss og vi glemmer det som er viktig i livet. Og noen ganger er det helt okay å si at jeg ikke klarer dette eller at man trenger hjelp til å finne veien, men vi må alle ta en hver anledning til å vokse som person.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har vel funnet ut at kroppen min fungerer best uten for mye tull, og jeg merker at når jeg holder meg unna ting så har jeg det bedre, og en av de tingene som er bra men grusomt smertefullt dagen etter er trening. Og for meg er trening bra både for kropp og sinn. Jeg får det så mye bedre hvis jeg har det okay i kroppen. Så jeg prøver å legge en slagplan rett og slett så får i se om det virker eller ikke. Uansett alle bevegelse er bra for meg.

Egentlig hadde jeg en del annet på hjertet men mistet det vekk så da får jeg heller gi meg for nå.

Når man blir født så velger man ikke sin familie, man får den på en måte tildelt. Og så må man i løpet av livet ta noen valg, og ikke alle sammen er like lette å ta men venner derimot det kan man velge. Og noen vennskap er sterkere og mer betydningsfulle enn andre og noen vennskap vokser man fra. Men det er viktig for oss at vi har venner. Ikke at man trenger så enorme mengder venner, og vi ser jo i sosiale media at mange har flere 100, ja kanskje tusen venner mens andre klarer seg med få. Det er på en måte ikke en fasit føler jeg. Men det er jo ikke alltid like lett å holde på vennskap, livet skjer og hverdagen er her, men gode venner har man i tykt og tynt, jeg har noen få venner der jeg vet at det ikke kreves så mye av oss, fra noen side, og så har jeg vennskap jeg sliter med å holde på, fordi det handler om at vi er rett og slett for ulike, vi har for stor avstand mellom oss, og vi får ikke til å treffes når vi er på samme kant. Men men det er sånn det er rett og slett. Men det viktigste er at man gir av seg selv , at et vennskap ikke blir sånn enveis sak, hvor du er den som tar mens den andre parten gir. Jeg innrømmer også at det er noen ganger jeg skulle ønske at jeg hadde nære venner i nærheten, men jeg har ikke det, så jeg er veldig glad for at jeg har eller vi har et vennepar av oss som vi trives godt i lag med. Jeg er nok kanskje mer sammen med henne eller har mer kontakt med henne enn med han men likevel er det blitt en god venninne.

Og det beste er at vi traff hverandre i 2022 , og det var i forbindelse med hund, og det er en av de store fordelene med dyr fordi man blir kjent med nye mennesker og nye vennskaps bånd knyttes. Og jeg er utrolig glad for denne venninnen min eller venn føler jeg vel er hakket bedre å si. Og ingen av oss dømmer eller fordømmer hverandre, og vi gir hverandre den plassen vi begge trenger. Om ikke vi snakkes sammen hver dag, så en gang i uka gjennomsnittlig. Og vi blir alltid invitert til hverandre i sammenkomster uten at noen av oss blir sure hvis ikke man blir invitert. Vi har 3,5 år i mellom oss, jeg er eldst og det gjør ingenting. Vi merker ikke noe til det.

Hva med deg? Har du noen venner du er mer sammen med enn andre? Hvor viktig er vennskap for deg?

Gratulerer med dagen, 1 mai. Arbeiderenes fridag, men som for mange innebefatter likevel arbeid men på en annen måte, her er det gressklipping ( vi bor på landet) og mannen holder på å fikse bilen, ordne bilburet osv… Mens jeg, jeg har laget røre til vafler, planen var jo tur men dessverre ble det ikke sånn.

Det føltes litt sånn utrygt å legge ut på tur i dag siden det av og til kom noen dråper ned fra himmelen så da ble det hjemme dag, satser på en bedre dag i helgen, vi skal jo være hundevakt også så ja, mulig vi deler oss i helgen fordi dachsen er ganske så hormonell kan man si, og Nala lukter nok veldig godt syntes han. Men vi tar det som det kommer.

Men dagen går unna uansett så tar det som det kommer resten av dagen.

I dag har jeg litt å jobbe med mentalt sett. I dag er jeg rett og slett er skikkelig skremt og lei meg og ganske så frustrert. Og ikke misforstå fordi jeg  hadde kanskje peilet meg inn den veien også men la meg prøve å forklare. På lørdag kveld , sent så fikk jeg igjen magesmerte og jeg kjente at dette trengte tilsyn så jeg kom meg på legevakt og så ble jeg sendt inn på akutten, og så opp på Gastro kirurgisk avdeling,  hvor jeg ble liggende å vente på ct, men den ble omgjort da de mente at det ikke var noe i veien med meg fysisk men at jeg kanskje ikke hadde det så bra og det ble snakk om at jeg burde henvises til en psykolog. Og ikke misforstå , jeg er ikke bekymret for det og ikke skamfull men det var noe med hele holdningen de hadde den natta, jeg vet ikke hvor mange ganger de kom inn så spurte” jeg vet om magen din , men hvordan har du det sånn inni deg?” Og jeg har liksom ikke gitt utrykk for noe annet , og igjen , jeg kjenner på at det var som om all fokus bare ble borte fra magen og skulle over på psykisk vurdering. For hvis ikke de fant noe….. ja vel da finner dere ikke noe. Jeg har jo slitt mye med magen i de siste årene , men de finner ut nye ting hele tiden. Men de glemte noe viktig:

– UNORMALT EKG –
SR-Sinusrytme-normal P-akse, V-frek. 50-99
AXL-Borderline forskyvning av akse mot venstre-QRS-akse (-15,-29)
AMIO-Infarkt i fremre vegg, gammelt-Q > 40 mS, unormalt ST-T, V2-V5

De har i tiden etter innrømt at de burde ha sett på dette her mens jeg var her inne, fordi, vi vet at hjerteinfarkt hos kvinner kan vise seg i form av  magesmerter.

Jeg snakket med en sykepleier kollegia av meg som jobber på hjerte og kar avdelingen og han sa at jeg har hatt et hjerteinfarkt en eller annen gang for litt siden, og jeg skal ta et nytt ekg om kort tid for å se hva som vises nå. Og jeg innser at jeg nok ikke har tatt så godt vare på kroppen min som jeg ønsket å tro og at jeg må gjøre noen drastiske endringer for jeg har ikke planer om å stoppe opp nå å leve. Så ja jeg skal legge om litt på ting og tang.

Men nok om det, jeg er så klar for denne måneden og jeg teller ned, tror det er første gangen jeg teller ned til en tannlege time. hehe.

Uansett ha en flott 1.mai dag

Jeg har fått en kommentar, om at jeg bør endre fokuset mitt på blogg, at jeg er for sutrete, for lei meg, at jeg har en holdning som om at ingen har det så ille som meg, at jeg ikke kan se lengre enn min egen nese, at jeg fokuserer på alt det negative i stedet for det positive og at jeg er lei meg for at jeg ikke er på topp 10 listen og dermed ” truer” med å slutte å blogge fordi ingen har det så ille og at jeg burde skamme meg, og heller ta en veldig lang pause fra sosiale media og i hvert fall kutte bloggen helt.

Og jeg har jo tenkt mye på denne meldingen, den kom nå i dag , og jeg har gått å tygd litt på om jeg skulle godkjenne denne kommentaren, men jeg har bestemt meg for å gjøre det, men måtte tenke meg litt om, men lot det stå til rett og slett.

Jeg vet ikke om det er så mye å si om nettopp dette men jeg skal prøve å svare med et innlegg i stedet for en kommentar besvarelse. For det første så er jeg lei meg for at min blogg oppfattes på denne måten, og ja jeg brukte ordet lei meg men det var ikke ment som en sånn feil måte. Det jeg skulle si eller vil ha frem er at jeg syntes det er vondt at det er sånn min blogg oppfattes men at jeg har vel vært klar over at sånn har nok bloggen min vært en stund på feil spor. Og jeg har jo bestemt meg for å få et annet fokus på bloggen, at jeg skal se fremover og ikke bare kikke meg bakover, men det er jo ikke sånn at det er gjort på 1,2,3 men sakte men sikkert formes bloggen til det jeg vil ha den, i den retningen.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og jeg skal prøve å ikke ha så mye fokus på hvordan det er akkurat nå men hvordan det kan bli. Jeg takker for at du gav meg denne kommentaren sånn at jeg kan bedre meg.

Vi legger snart april bak oss, siste dagen i morgen. Og jeg har tenkt på noe i dag, jeg har hatt litt lyst til å sette meg et lite mål.  Jeg vet ikke om det går men det er lov å prøve eller hva?

Vi vet jo at det er en ting som er sikkert og visst og det er at det er dyrt å leve, matvarepriser øker og hvis ikke jeg tar feil så kommer det vel en økning til men det kan være at jeg tar helt feil men jeg mener å huske at det gjerne øker 1-2 ganger pr år, men som sagt jeg kan ta feil. Vi vet jo at prisene på sunn mat ikke er av de billigste men at det er jo mange som har lavere priser på usunn mat, og da velger jo folk det ikke sant? Men jeg har bestemt meg for å sette meg et mål. Vi er jo 90% av tiden alene her og da bør det jo gå å ikke ha så høy mat handel sum, så jeg skal prøve å sette en sum hver dag og så se om jeg klarer å holde det. Vi har jo ikke den store fryseboksen lengre så det er begrenset plass men det skal ikke stoppe meg. Men jeg må jo øke de dagene vi skal ha de større tingene som rengjøringsmidler osv. Men ja vi får se, nå blir det litt for mye småhandel og dessverre mye unødvendige ting så det skal jeg kutte ned på. Dere som har satt dere summer på handel av mat, hvilken sum har dere satt? Og jeg tenker at det er viktig at man setter seg noen små mål og prøver å jobbe mot de. Så vi får se, jeg skal i hvert fall sette opp en liten plan, og så får vi ta det som det kommer rett og slett. Ikke miste motet. Jeg har i hvert fall noe å jobbe med og mot, og det er jo så utrolig artig å prøve å se om jeg kan slå meg selv i både type innkjøp men også hva vi ender med.  Så jeg skal se hva jeg klarer å få til, jeg innser at det må noen forandringer til.

Men nå må jeg komme meg i seng rett og slett.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Snakkes  i morgen

Hei og god morgen.

Jeg kjenner at jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, jeg vet ikke om jeg skal flire eller bare være stille, jeg vet ikke noe som helst.

Men jeg har egentlig mest av alt lyst til å synge av full hals. Jeg er ingen god sanger, jeg mener hadde det vært konkurranse i hvem som synger surest her i landet vårt så hadde jeg garantert skåret mest poeng der altså. Men likevel så kjenner jeg at jeg synger om ikke direkte inni meg men likevel… Uansett så skal man jo synge med det nebbet man har ( sies det)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jaja syng i vei tenker jeg da.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om , for det er jo ikke min fantastiske sangstemme jeg skal skrive om, men en telefon jeg fikk nettopp. Jeg har fått mitt livs sjokk på en måte. Okay dette er saken slik den står i dag. Jeg  har for en stund siden søkt tannbehandlings støtte fra Nav, og fikk avslag  fordi jeg var gift. Okay jeg forstår den, men jeg prøvde jo likevel.. Så lot jeg det ligge, man snakker jo om en relativt heftig sum så ja, det var bare å tenke andre veier, og nei jeg kan ikke bruke kreditt kort eller andre typer. Og jeg var vel mer eller mindre  litt sånn bak på der, jeg tenkte at jeg får bare ta det som det kommer.  Jeg har jo en del tenner som må erstattes og da med protese, men for meg som er kjemperedd så er det et mareritt men jeg har vel mer eller mindre funnet gode tannleger men da i Bergen. Men i dag ringte Nav, de hadde sett på saken min på nytt og funnet ut at det var visst ja fra de likevel. Så jepps jeg får det dekket og jeg kjenner at jeg ble så glad for det. Jeg får endelig fikset dette og jeg trenger ikke lengre syntes det er teit.  Men som sagt så syntes jeg dette er så utrolig deilig, og jeg ser derfor fremover til dette.

I går så tok jeg toget fra Stavanger og der jeg skulle hente bilen, og jeg irriterte meg litt for at mobilen var tom for strøm fordi det hang et skilt på veggen ved trappene:” Hvis du står her og venter på toget fordi du planlegger å hoppe foran toget, husk at det er enda ikke for sent å skifte mening, og du kan kontakte hjelpetelefonene”:

Kirkens-sos: 22400040

Mental helse:116123

Legevakt: 116117

Politiet: 02800 eller 112.

Og jeg syntes at det var en veldig bra poster/ skilt og jeg tenker at det er nok noen som får noe å tenke på når de ser slike ting. Vi vet at det er veldig mange mennesker hvert eneste år som tar livet sitt. i 2024 var det rundt 727 mennesker , hvis ikke jeg husker helt feil som valgte å gjøre dette.

Vi er vel alle enige om at det tallet er way too high, og det er nok viktig at vi har fokus på nettopp denne formen for helse. Jeg har jo skrevet før om mental helse eller psykisk helse om man skal bruke det ordet i stedet for. Og jeg har igjen brukt litt tid på å tenke på dette med mental helse. Vi har vel litt lett for å se negativt på dette og det er jo også sånn at i noen tilfeller så opplever noen at de rett og slett ikke blir  trodd på at de har fysiske plager som man ikke finner klare funn på og at alt legges på psykisk helse i stedet for. Og man kan sikkert mene litt av hvert om det men jeg tenker at det skal jo ikke være sånn men at det dessverre er sånn. Og vi vet jo at i mange tilfeller er det også snakk om fordommer og meninger om mentale problemer. VI vet jo at hvis man har psykisk historikk så er det mange som mener at man ikke kan ha visse stillinger eller omsorgen for barn eller at man bør helst sperres inne på livstid og gjerne lengre enn det, så ja. Og man vet jo at det er mange som har den holdningen ” en gang syk- alltid syk” men det har man jo sett motbevist  i mange tilfeller.

Det er jo likt som i somatikken ( fysisk eller kroppslig) , man har et hav av ulike diagnoser eller variabler av dette men det er dessverre slik at uansett hvor mye fokus det er på nettopp dette temaet så øker fordommer også. Mennesker som blir sykmeldte tør ikke si til andre at det er grunnen til at de er sykmeldte, de finner på andre grunner. Og ofte blir det bare feil for alle parter. Man vet aldri hvorfor ting er som de er, og man kan ikke si at man sitter med fasiten på hvordan folk skal reagere, for vi er alle forskjellige og selv om vi opplever det samme så er det likevel ulikt.

Vi har alle våre grenser, vi har alle et punkt i livet der vi rett og slett kommer til et punkt der vi får nok, kroppen vår sier stopp, og for noen medfører det en depresjon eller en psykisk nedtur. Og vi må alle ta vare på ikke bare oss selv men andre. Og som jeg har skrevet før, det er ikke farlig å spørre rett ut om den personen har det bra, og ta deg til til å lytte, og det som er viktig er at man vil være en venn eller er en venn. Vi har en munn og 2 ører, og husk det.

Men det var det lite utenom ja. Vel for å komme innpå sporet igen, jeg tror at det er viktig med åpenhet og at man ikke mistror alle og enhver om hvordan den psykiske helsen er, jeg tror at et mer åpent og imøtekommende samfunn betyr at man får et bedre samfunn å leve i, og at man unngår skam. Alle kan få en psykisk uhelse, og vi alle har det tøft til tider. Men mange vil ikke innrømme det nettopp pga skammen og det at man er redd for hva andre skal mene om det.

Jeg har selv hatt tøffe perioder der jeg ikke alltid har sett lyst på livet og for meg var det viktig  å være åpen for de jeg omgikk den gangen. Nå kom mine nedturer pga mange år med overgrep og andre traumer så da blir det jo en påkjenning men jeg har på mange måter lagt dette bak meg, jeg har vokst, gått videre, og jeg har funnet ut det som virker for meg, og min situasjoner men  det er ikke sånn at jeg sitter med fasiten for hva som er rett for alle andre. Vi er alle forskjellige, jeg kan forteller min erfaringer men dette er kun mine personlige. For meg handler det om så mye mer enn bare å være der. For meg er bevegelse, aktivitet og det å ikke stoppe å tenke for mye det som er rett for meg. Men igjen det er meg.

Så da tar vi det som det kommer.

Men vær en venn, ikke døm og hevd at DU vet hva som hjelper for alle andre. Vær et medmenneske

I dag er det en god dag, en flott dag faktisk. Mannen kommer hjem, det er selvfølgelig det beste og så ble den store bilen vår godkjent på EU kontrollen , det var den beste nyheten siden mannen har jobbet så mye med den for å få den igjennom og  vi har sikkert brukt nesten like mye som vi betalte for bilen i deler og nå en større verksted regning  og litt mer innsats fra mannen min så var det ok.

Ellers er det endelig ny dag med ny uke. Og jeg satser på at den blir mye bedre enn slutten av forrige. Men jeg har trua jeg altså. Og man kan jo ikke miste håpet eller hva? Uansett så kommer jeg til å se fremover og jobbe for at dette skal bli nettopp det, en god uke. Og snart er vi i mai, og jeg gleder meg men samtidig så er det sånn at jeg gruer meg fordi jeg skulle ha vært mye mer trent enn jeg er, tror at det å tegne medlemskap på trening senter bare ble tull for jeg får det ikke til rett og slett. Men det er enda ikke for sent. Og løpet jeg skal først i er jo ikke før 14 juni så jeg har tid nok, bare jeg kommer i gang. Men satser som sagt på at det er bedre dager i vente. Og jeg håper på det i hvert fall, men jeg skal ikke klage,

Ellers er det som vanlig, ikke de store overraskelsene denne uka, og neste uke begynner det hektisk aktivitet med markør oppdrag så det blir bra rett og slett. Det blir lange og hektiske dager men som regel er det alltid til glede og jeg får trent hjernecellene. Håper du er klar til denne uka

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Lørdag morgen, velkommen skal du være, hva enn du måtte tilføre av gode ting i dag mon tro.

Da er vi hjemme fra morgentur og dette ble ikke så lange turen, jeg er ganske sliten etter i går og det var visst Nala også. Mannen min er i Italia med jobben sin så da er jeg såkalt gressenke for denne helgen. Litt rart og det var også litt skummelt i går kveld men det løste seg, jeg sovnet på sofaen hehe.

I går etter at jeg kjørte han til møtestedet, planen var flyplassen men de hadde bestilt taxi så da ble det taxi på han og de andre. De er over 80 som reiser, og noen av de skal på fotballkamp mens de andre skal på guidet sykkeltur, deriblandt mannen min. Så jeg gleder meg til å høre hva han har opplevd.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men i går da så tenkte jeg at vi tar en god tur, og det ble 16,6 km på kvelden, men også en del på dagen.

Jeg begynte tur dagen med å gå et sted jeg aldri hadde gått før, og da ble det litt koselig det også da.

   Å etter at jeg hadde gått her så fikk jeg beskjed om at bilen var ferdig på verkstedet så siden jeg da sette den ene bilen igjen på plassen der, kjøre den ene bilen til der den skulle stå, så tok jeg beina fatt og gikk på gamle trakter før vi kom oss tilbake til den andre bilen. Vi er nok ikke den som går mest i by med hun men på den siste strekningen var det litt mer park følelse.

På kvelden valgte jeg å gå en tur jeg har gått delvis før. Men jeg parkerte ikke  på den vanlige plassen men på en plass mye lengre bort og så ble det en god 2 timers + tur rett og slett. Det ble fra Ogna Camping til Kvassheim fyr og tilbake

Klokka var rundt 8 på kvelden og sola var enda varm så det var utrolig deilig å gå der langs stranden. Så ja vi endte vel totalt hele dagen på en del mil, tror det var nesten 2,5 totalt sett.

Så i dag er det rett og slett ikke så mye tur, men det blir nok litt senere.  Jeg er så klar for å gjøre litt inne i dag, tenkte at mannen skulle få komme til mer ryddig hus. Ikke at det er så rotete for det er jo bare oss her, men likevel blir det litt. Men nå skal jeg få opp klesvasken.  Ha en knall fin dag