Jeg har med jevne mellomrom fått spørsmål om hvorfor jeg ikke drikker eller om jeg er sikker på at ikke jeg vil ha et glass vin eller annen drikke. Men jeg takker høflig nei og sier at jeg er fornøyd med et glass brus. Og da er det gjerne noen som mener at jeg ikke drikker fordi jeg vil skjule at jeg er tidligere alkoholiker eller at jeg har annet rusproblem, eller så er det de som mener at jeg er redd for å bli avhengig siden jeg har vært åpen om mamma og den situasjonen der. Om det er noe annet så høres det liksom ikke på det. Og jeg vet at når jeg vokste opp så var rusen hjemme noe andre snakket om, det var jo derfor jeg ikke har bodd hjemme bestandig, det godtas liksom ikke at jeg ikke liker det, eller folk har visst litt tungt for å forstå at jeg ikke liker smaken. Og jeg er så glad for at jeg står fast i mitt valg. Men jeg har jo tenkt mye på om det at jeg ikke liker det er fordi jeg er redd. Redd for å bli like avhengig. For det er bare meg i min familie som ikke drikker. Resten kan ta seg en fest og ungene mine drikker ikke mye de heller så vidt meg bekjent men de er ikke avhold. Mannen min tar seg et glass vin av og til men ikke mye men jeg tenker mer på den biologiske familien min, for selv om jeg deler seng, hjem og alt annet så deler vi ikke samme DNA.
Men det er en ting jeg er ganske så sikker på og det er at avhengighet er genetisk, for man ser at i familier med rus problemer så er det flere i samme “båt” og jeg har vel nevnt noe om det før men mange av de som lever under ruspåvirket forhold blir enten eller, enten bruker man rus i en eller annen form eller så tar man totalt avstand fra det. Og det er de som ikke engang kjøper til noen de bor sammen med, for de betyr drikkevarer eller rus faenskap. Og det er ikke så rart egentlig fordi det er mye dritt når det kommer til temaet rus. Og jeg innrømmet at jeg er nok litt redd, redd for at jeg skal bli fanget av avhengigheten, og sant sies så har jeg nok med trøbbelet som sukker og brus gir meg, så jeg prøver å kutte ut. Så jeg velger å holde meg unna alt annet. Medisiner er også noe jeg prøver å unngå men det må til noen ganger.
Men jeg vet at det er mange meninger om dette med avhengighet og om det følger i familier. Hva er dine tanker rundt det?
Jeg er av den oppfatning at et menneske kan endre seg og kan legge vekk rusproblemene sine, men det vil vel kanskje på en eller annen måte ligge bak der. Og jeg vet at mange må holde seg helt unna ruspåvirkningen når de har blitt såkalt tørrlagte. Men man kan jo ikke legge vekk genene sine, de er der enten der er sånn eller sånn. Og jeg tror at det kan lett bli en slags fallgruve at vi legger det på genetisk, men det er ingen tvil om at det er mer rus i noen familier enn andre.
Hva mener du?
Har lest om at avhengighet, uansett avhengighet, er noen mer disponert for. Men mener det sto noe om at miljøet, slik en ble møtt som barn osv. hadde innvirkning. Med gode relasjoner rundt seg, vil en kunne leve uten behov som førte til avhengighet… men føler jeg har glemt det som var hovedpunktet nå 😀
Har i alle fall respekt for all avhengighet og at en også skal respektere andre sine valg uten prøve å påtvinge dem verken det ene eller det andre, fordi det er «normalen».