God morgen.

Håper dere har fått en god start på dagen og at dere er klare for denne fredagen. Og ikke minst helgen. I dag er det en dag der jeg egentlig har litt på programmet men ikke mer enn at jeg takler det. Men jeg har litt sånn små pusling rett og slett.

Men jeg har oppdaget fordelen med å ha liste, rett og slett fordi jeg må ha en litt oversikt i dag. Av og til er det ikke sånn at jeg føler at jeg har helt kontroll og at jeg lettere kan miste fokus, derfor velger jeg lister i dag. Rett og slett. Hva med deg, er du en som har stålkontroll eller har du av og til behov for en liste, en slags gjøremålsliste. Så nå har jeg satt meg ned med en tekopp, og skrev jeg listen mens jeg drikker den og så skal jeg snart begynne med toppen av listen. I dag får vi jo M og damen hans K på middag, det ble Taco rett og slett. Og ikke noen avansert utgave. Men vi får også besøk av x- til mannen min, og jeg innser at det fort kan bli litt forvirring med hvem som er hvem siden jeg ikke bruker navnet deres, men K og M er altså bonus barna mine. mens K er også navnet på damen til M så ja…… men men jeg har valgt å gjøre det på den måten rett og slett.  Men nok om det, jeg har jo vært flink i huset i lengre tid men den siste uken skled det litt ut igjen og det kan vi ikke ha noe av så da må jeg komme meg inn igjen på rett vei. Og da er det jo greit å ha en liten oversikt syntes jeg.

Men sånn utenom det så er det sånn at jeg har et par innlegg jeg har jobbet med  i hodet mitt som jeg ikke har fått ned på ” arket” enda men jeg skal frem med de. Så vi får se om når og hvordan det blir. Men nå er det å sette igang. Ha en flott dag folkens

For en tid tilbake så var det et behov for å hjelpe en med blogger, ikke med å bli en større blogger eller å komme høyere opp på listen men hjelpe henne med noe langt større. Nemlig hennes kamp mot Goliat, eller Kommunen. Den gangen måtte man ty til advokat og man kom jo et stort steg videre fordi hun vant jo igjennom. Og lenge så det ut som at resultatet var veldig bra. Men Bergen kommune har jo på mange måter som så mange andre kommuner i landet vårt drevet med innsparinger og omrokkeringer og omorganiseringer og med andre ord så går det utover de svakere, og heldigvis klarer Vivian med hjelp av bloggen sin å si i fra men det er jo en del som ikke er så heldig. Men likevel er det sånn at jeg innser at jeg igjen må ta et tak. Jeg er litt usikker på hva som er rette veien å gå men jeg tenker at man må bare begynne et sted. Og jeg tenker at er nok nå, det er på tide at de som styrer ser hva som skjer når de holder på i den retning de gjør nå.

Vivian skrev dette innlegget her: https://mammapahjul.blogg.no/noen-bor-stille-politikerne-til-veggs.html og jeg tenker at jeg kan ikke sitte stille og ikke se hva som skjer uten å reagere. Vet at flere bloggere hiver seg på dette og det kommer garantert å komme noen reaksjoner på hvordan dette oppleves for  de rundt henne.

Men hva kan vi gjøre? Hvordan hjelpe til best mulig. Er det behov for en ny spleis? Er det behov for fakkeltog eller skal vi reise opp og snakke med de som har med dette å gjøre?  Her sitter jeg og tenker, vrir hjernen min og kjenner at det rykker i hjerteroten.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg skal virkelig sette meg ned å tenke.

En person sa en gang i en podcast” Når du står med dritt opp til halsen, så er det verste du kan gjøre er å henge med hodet”

Og det er er enormt sant, det er også når man har hatt det som verst og så kommer tilbake til den litt lysere delen av livet at man oppdager hvor bra man egentlig har det. Og jeg innser at jeg endelig er på vei, rett vei, hvor jeg finner meg selv igjen. Jeg vet at jeg egentlig ikke har hatt noen grunn til å henge med hodet men samtidig har jeg hatt en del å jobbe med som jeg ikke har snakket om ovenfor andre enn Nala. Og jeg kjenner at jeg rister dette av meg nå og er så klar til å komme meg videre. Jeg har satt meg små mål, og det er mål som er oppnåelig enten det er lyse eller mørke dager. Jeg innser at jeg ikke har noen grunn til å føle det sånn. Klart at jeg kan ha negative og vonde dager, og det har jeg vært åpen på men jeg har bestemt meg. Det skal ikke være sånn at jeg kun ser det som er dritt når jeg ser meg i speilet. Det er ikke sånn at jeg ikke skal kunne nyte livet, og glede meg over de tingene på samme måte som andre. En annen blogger sa til meg ” Du må ta vare på deg selv også, ikke bare alle andre” Og jeg tenker at det å ta vare på meg selv er noe som ofte kommer i annen rekke. Jeg har skjøvet vekk egne følelser og tanker mot den andre og bare for å så oppdaget at jeg ikke har noe igjen. Og det er det stopp på nå. Jeg skal nyte solnedganger og soloppganger, jeg skal smile av løvet som snart faller ned på bakken og jeg skal hoppe av glede i sølepyttene. Jeg skal fortelle meg selv hver eneste dag at dagen i dag er den beste dagen i livet, Og jeg skal ta fatt på å drive med frivillighet. Jeg skal tilbake til den utgaven av meg selv som jeg liker aller best. Og for meg handler det om at jeg har kommet til et punkt der jeg har fått nok. Og jeg skal si til meg selv at ” Jeg klarer det jeg vil klare, og den som gir seg er en dritt”

Jeg har brukt dagen i dag på å gi meg selv noen løfter, jeg endte dessverre i seng i ettermiddag med en enorm kvalme men det gav seg heldigvis men mens jeg lå der så bestemte jeg meg for at jeg har noen betydning og at jeg skal ikke sette meg selv i siste rekke, jeg skal sette grenser for jeg kjenner at det går bedre da.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Ta vare på dere selv og så plutselig kommer det et innlegg igjen

“Skammer du deg noen ganger over deg selv, din historie eller dine foreldre?”

God morgen, ja jeg vet at jeg begynner denne bloggposten litt rart men det er en grunn for det. Ikke at jeg er super spesiell eller at det er som er mer viktig enn at jeg hadde startet med å si god formiddag, morgen er vel strengt talt å dra det litt langt….. men uansett, jeg er veldig glad for at denne dagen er startet med solskinn. Det er rart det der med sol, det er noe eget over det og det er jo ingen tvil om at solskinn gjør at man er i litt bedre humør. Det bare er sånn rett og slett.

Men tilbake til det spørsmålet jeg startet denne posten med. Det er ikke veldig enkelt å svare på rett og slett , mye fordi det er ganske så kompleks sammensatt og jeg kjenner at det er på en måte ikke noe problem å svare på men på en annen måte…. litt verre. det er fordi jeg rett og slett er litt usikker på hvordan jeg skal ordlegge meg på en måte som gjør at de som leser det kan forstå.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Men jeg skal prøve å svare så godt jeg kan rett og slett. Og så får det heller stå sin prøve. Hopper i det med begge beina først rett og slett.

“Skammer du deg noen ganger over deg selv, din historie eller dine foreldre?” La oss se hva svaret blir:

-Skammer jeg meg over meg selv og min historie? Ja helt klart. Jeg skammer meg over at jeg ikke er den personen som jeg skulle ønske at jeg kunne være, jeg skammer meg over at jeg er avhengig av brus, jeg som hater avhengighet, men ikke røyker jeg eller drikker alkohol så det er på en måte den jeg gjemmer meg bak, men ja jeg skammer meg. Jeg skammer meg for at jeg har latt andre tråkke meg ned, ødelegge selvfølelsen min, min historie er ikke den enkleste eller den mest  ” normale” men samtidig er den jo nettopp det, den er min. Jeg har ofte grått mange tårer fordi det jeg har opplevd men samtidig er det det slags tveegget sverd fordi mine opplevelser har vært med på å forme meg til den jeg er i dag med de egenskaper, verdier og holdninger jeg har. Jeg kjenner at jeg ikke er glad for å ha dette i baklomma men samtidig er det sånn at det kunne vært verre, og resultatet kunne blitt dritt men det ble ikke fullt så dritt likevel. Men min historie er den som den er og jeg tenker at det er sånn det er. Så svaret er både ja og nei og kanskje ikke så klart likevel, som jeg sa i begynnelsen.

Skammer jeg meg over foreldrene mine? Også her er det som jeg sa ikke helt lett å si verken ja eller nei, men ja jeg gjør på mange måter det, men ikke over mamma som person men mer hvordan hun velger utveier noen ganger. Faren min kan jeg ikke si så mye om fordi lite kontakt / null kontakt i mange år og så døde han for noen år siden. Men mamma , vel jeg har jo skrevet om henne før og jeg vet at det er ikke så lett for henne, men jeg unnskylder ikke at hun har sine avhengigheter og klart at jeg kunne brutt kontakten helt og det har jeg jo gjort et par ganger, den ene gangen varte det i nesten 3 år mens det ellers har vært litt av og på.  Men til tross for at jeg ikke er enebarn så er det ikke den enkleste familien å være en del av ( syntes litt synd på mannen min der altså) og på mange måter er jeg et enebarn. Så det er ikke helt min natur dessverre, og jeg tenker at jeg har den mammaen jeg har og får heller bare takle det som det er for jeg tenker at det er det jeg kommer best ut  rett og slett for min egen del. Eller hva sier dere? Uansett. Dette  var noen filosofiske tanker om man kan kalle det for det, og det er ikke sånn at jeg ikke syntes mamma er en flott dame, tvert i mot, mamma er en fantastisk god mamma når dagene er mindre belastende men samtidig vet både hun og jeg og også noen andre rundt henne at det er ikke sånn at det alltid er like bra, noen dager trenger man litt avstand og problemene de tårner seg opp og er da man som pårørende rett og slett bare må ha den avstanden man har. På mange måter er det veldig bra at det er langt i mellom oss. Men på andre måter mer sårt.

Vi mennesker har veldig lett for å trekke slutninger og gjøre oss opp meninger basert på det vi ser, det vi leser og ikke minst det vi hører, og ut fra dette er det så lett for å danne seg et førsteinntrykk som kanskje ikke alltid stemmer, men av en eller annen grunn så er det noe som blir sittende som støpt og dersom de man møter prøver å vise noe annet og de gjør det minste feiltrinn så tenker vi alt for fort dessverre ” at det var det jeg visste”. VI drar også alle over en kam. Hvis en mørkhudet gjør en kriminell handling så kan vi fort mene at alle mørkhudete er sånn. Det er jo ikke sånn at vi tenker at alle menn er voldtektsmenn og pedofile bare fordi noen er sånn.

Noe av det verste jeg vet er når jeg vet at folk snakker om meg bak min rygg, men jeg har vel lært meg at det er sånn det er. Jeg vet at jeg ikke ser ut som alle andre, jeg har ikke dyre merkeklær og jeg har feil og mangler både her og der, sånn som så mange andre. Jeg blir sett på som feit og lat og at de ikke forventer noe annet av sånne som meg. Jeg tenker ikke likt som alle andre og ser ting på en litt annen måte enn andre. Men jeg er opptatt av at mennesker har en verdi uansett hvor i verden de kommer i fra. Jeg kan kanskje bli sett på som dum og idiot men jeg mener at mennesker kan endre seg. Ikke at jeg godtar at man har en holdning som godtar pedofili og slike ting men jeg mener at absolutt alle har noe godt i seg , man må bare lete ekstra godt noen ganger hos andre. Men jeg har også lært meg at det er ikke sånn at man skal dømme eller fordømme noen før man har snakket med de og blitt bedre kjent med de. For noen ganger kan man lære mer av andre mennesker enn man er klar over.

Men vi har også lett for å holde mennesker på utsiden av ” venneflokken” Vi tenker at den er viktig at man skal gjøre seg fortjent til, Og la oss ta for oss vi som har venner eller foreldre som sliter med rus til tider. Vi har kanskje hytte eller båt men vi vil ikke invitere den som sliter , fordi det ikke passer oss, vi skammer oss kanskje. Men har man noen gang tenkt på at det er kanskje det å føle seg verdsatt som ville betydd enormt mye for den personen? Hvorfor skal vi på mange måter grave den personen vekk fra oss og tenke at nei det er ikke mitt ansvar? Vel jeg kan ikke si hva andre skal gjøre men jeg kan gjøre det som føles rett for meg. Ja jeg skal ikke skyve under en stol at jeg har skammet meg mange ganger over at mamma sliter med sine ting. Og ja jeg skal innrømme at jeg har valgt å gjøre ting når hun ikke kan være med fordi jeg ikke orker å kjenne på den følelsen. Men jeg tenker at det er alltid plass og rom for endringer , ikke bare for henne men også for meg.

Så hva ønsker jeg med dette innlegget? Tja jeg vet ikke, det er vel ikke noen rød tråd i denne posten men jeg har lyst til å slå et slag for psykisk helse. Vi vet jo at mennesker består av en fysisk del og en psykisk del innenfor helse og at de henger sammen, selv om de er ikke bundet sammen konstant. Jeg forstår at det er mange som ikke tør å innrømme at man har dager som er dårlige og tunge og mange av oss har vel kanskje tenkt at man ikke orker mer. Men det er helt normalt og man er ikke en person med mindre verdi enn ellers. Og det er litt der jeg begynte, for ved at vi tror vi vet sannheten eller fakta om en person og at de ikke kan takle ting fordi de da kan ta livet sitt, det er kanskje rett eller også feil.

Jeg snakket med en dame her for noen dager siden og hun fortalte meg at hun grudde seg til å komme tilbake til jobben fordi noen hadde hørt at hun hadde vært innlagt fordi hun var klin kokos galen og at de hadde snakket om henne på jobben. Og jeg kan godt forstå den tankegangen og jeg tror nok mange andre hadde følt på samme måte. Men hvis du vet at noen av dine venner sliter psykisk, så snakk med de, vær der for de.

For meg så hjalp det å flytte, jeg levde i et destruktivt forhold, og jeg hadde ingen tro på meg selv. Jeg var sliten og lei og ting var ganske så komplisert men det som var rett for meg er kanskje ikke rett for deg. Og jeg fikk hjelp til å komme meg ut av det forholdet. Og jeg er glad for at det er noe jeg har tatt med meg videre, jeg har blitt en sterkere person ut av dette. Og ja jeg har dager som er mindre ok men jeg tenker at det er noe som har gitt meg et slags verktøy for å komme videre. I stedet for å sette meg ned og ikke se lyst på tingene så blir det bra til slutt.

Takk for at du leste,

Til deg som akkurat har begynt å blogge, eller har både 10 og 20 års erfaring i bloggverden.

Til deg som jobber maksimalt med å oppnå mål man har satt seg.

Til deg som skal prøve ut noe som er helt nytt og som kan virke skummelt med en gang. Til deg som skal flytte langt unna, eller til deg som skal flytte tilbake til barndommens område. Til deg som hver dag jobber med deg selv for å komme deg ut av en depresjon og som føler at du kanskje ikke har en verdi.

Til deg som må gjøre drastiske endringer i livet for å overleve og komme deg videre

Jeg heier på deg.. Du er sterkere enn du tror og jeg vet at det er ofte sånn at man syntes ting er skummelt eller kanskje mer utfordrende men likevel du fortjener en klapp på skulderen. Husk at du er ikke alene og et eller annet sted i  verden sitter det noen å har det på akkurat samme måte. Det er viktig at man ikke glemmer. Det er av og til sånn at man føler seg ensom men du er ikke det. Og jeg ønsker deg lykke til videre, og husk at det er alltid noen som vil høre på deg og tilby deg en skulder når du måtte trenge en å gråte på.

Bare en helt vanlig lørdag er i gang…. en helt vanlig dag som ikke har noen bestemt retning enda, og sakte men sikkert går sekundene, minuttene, timene, og ja det lakker og lir rett og slett.

I dag har jeg igjen vært i hundeskogen, det var ikke så mange hunder som jeg trodde det ville være men jeg traff da noen ” kjente” med sine hunder, så ja det er en okay start på dagen rett og slett. Nala trodde kanskje et lite øyeblikk at det var sønnen og samboer sin hund men fant fort ut at det var ikke det. Men hun valgte å trekke seg vekk rett og slett fra hele greiene. Så vi vandret bare glad videre, rett og slett. Og så møtte vi denne ” prinsen” ja for hvem vet, kanskje eventyret stemmer, at det er en prins eller en konge forkledd som en frosk eller mulig padde, litt usikker der altså. Men nei jeg holdt meg unna kyssingen, for jeg trenger ikke enda en mann….. haha. Men uansett, det får bare være som det er rett og slett. Og vi hadde litt flaks fordi når vi kom til bilen så åpnet igjen himmelens sluser seg og vi slapp å bli våte, dvs Nala var jo allerede våt men ikke jeg, så jeg var glad når jeg var i bilen. Så nå skal jeg snart begynne å demontere vaskerommet vårt eller ikke rommet men innredningen og få det i skikk. Ute er vi mer eller mindre ferdige. Og jeg kjenner at jeg er i planleggingsfasen på hva jeg skal handle inn på neste Harry tur vi skal på, fordi jeg skal handle inn ting som jeg kan få i frysa som skal til 50 års laget mitt. Kjenner at jeg gleder meg, og nå er jo lokalet i boks også, planen var jo å ha det på Bryne, der som mannen min jobber men så var det sånn at folkehjelps huset rett ved oss, sånn 5 min å gå var ledig så da ble det der, og det er jo veldig greit rett og slett. Aner ikke hvor mange vi blir men har stor tro på at de som kommer, de får en okay kveld sammen med oss.

Men vi får se, jeg har et håp om at 2 veldig spesielle og flotte mennesker kommer.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Uansett det er jo et godt stykke dit og jeg kjenner at det er enda lenge igjen av august selv om den er litt sånn høst aktig blitt men men, det er fremdeles ok temp. Og i dag er det også 2 uker igjen til løpet, gleder meg men gruer meg også.

Vel snakkes.

Fredag og middagen er i gang…. ja du leser rett men grunnen er at den må stå en stund, og fyllet er også laget. Så ja hva står på menyen? Vel det er faktisk noe så enkelt som Fylte pannekaker og vanlige pannekaker. Så ja det står på menyen i dag. Typisk enkelt mat og folk blir sultne etter kort tid så sånn sett er det jo helt idiotisk å lage det men likevel, jeg lager det, jeg lager uansett så mye at det er nok til en hel arme av sultne menn.

Så nå står røra kaldt og sveller så jeg skal snart begynne å steke, det er det som er verst med pannekaker, det tar jo en evighet å lage de og ikke halve tiden å spise de opp en gang. Men men sånn er det i dag.

Ute er det regn og drittvær så jeg får sånn skikkelig høst følelse i dag og det slår meg at vi er jo ikke kommet lengre enn 9 august men likevel er det som om det er blitt høst ute, noe jeg har skrevet for noen dager siden også. I dag har jeg egentlig ikke noe på hjertet, og jeg vet ikke jeg hvorfor det er sånn men det er nå det en gang så jeg må bare se om jeg kan få røsket opp i toppen. Hvorfor? Vel jeg tror det er en god grunn, eller 2 kanskje. 1) Sovet dårlig og 2) Været. Jeg kan skylde på meg selv på punkt nr 1 fordi jeg drakk kaffe i går ( snakk om å lage ris til egen bak) og været kan jeg jo ikke styre.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Men men jeg får bare ta det som det kommer, rett og slett.  Men jeg kjenner at jeg var klar for en liten rusletur med Nala i morges, den ble ikke super lang men det får så bare være. I går ble det jo 2 gode turer.  Så ja det var sånn i dag.  Og egentlig føler jeg at jeg bare har suset bort dagen så langt så jeg må skjerpe meg. I går var det en bedre dag enn i går men det kommer seg bare jeg våkner. Og ja jeg er klar over at klokka er over 1230 når jeg skriver dette innlegget men tro meg, jeg har dette som forsøk nr 1111111u94y23873y da ting ikke henger helt sammen i dag.

Vel ta vare på hverandre så snakkes vi igjen

Pust med magen og ta det som det kommer, er et slags mantra jeg forteller meg  selv. Jeg har sakte men sikkert, steg for steg funnet gleden i å gå litt lengre turer, kroppen er ikke helt på plass men jeg skal klare det. Jeg skal klare å komme meg ut av det synkehullet jeg har lullet meg inn eller ned i , men jeg vet også at det er bedre nå som brikkene faller på plass. Jeg kjenner at det er godt å være til stedet, være ute og nyte frisk luft og la tankene bare suse av sted. Om noen vil komme med dritt så må de bare det, fordi ingenting kan ødelegge den følelsen jeg har  inni meg, dypt inni meg. Og jeg kjenner også at jeg er så klar for dagene som måtte komme, jeg er klar for uansett hva som havner meg i møte på veien fremover. Livet er noe som går opp og ned og jeg vet at det er mange som mener at det er umulig at det kan skifte sånn men det gjør det. Det er sånn livet mitt er.  Og det skjer så mye bra på alle kanter, og nå kan det bare gå rett vei, hverdagen er her og jeg ser som sagt frem til hver eneste dag. Ta vare på de små og de store tingene.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Phu…. jeg hadde skikkelig flaks, jeg og Nala kom oss ut på tur, ja jeg vet at det er en gjentagende setning, men vi kom oss ut på tur, og koste oss, gikk i over 1 time og når jeg kom hjem og ut av dusjen så åpnet alle sluser seg og det fosset ned.

Så nå sitter vi her og ser på regnet som vasker bort alt jord sølet på terrassen , da jeg var litt for flink til å søle når jeg ompottet en kaktus i går kveld.

Så nå har jeg satt meg ned og skriver dette innlegget samtidig som jeg hører på pod. Det er henrettelsespodden som går så det er ganske så spennende, spesielt siden dagens episode omhandler en plass her på Jæren. Så det er en real kosedag i dag. Venter på at vaskemaskinen skal bli ferdig.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Men jeg har oppdaget noe, jeg har tenkt litt på de siste dagene og alt som skjer rundt meg, jeg føler at jeg av og til er en person som på en eller annen måte klarer å rote meg borti det mest kaotiske  og at jeg på en eller annen måte tiltrekker meg feil ting, jeg vet ikke. Men jeg har kommet til den konklusjonen, ( litt usikker på om det er rett ordvalg men men det får stå sin prøve) at jeg faktisk nå har kommet til at jeg har funnet frem det som jeg kaller indre ro. I natt så våknet jeg av at jeg følte at noe datt ned i hodet mitt, mentalt sett, og jeg kjente at jeg sakte men sikkert fikk brikkene på plass. Jeg vet enda ikke helt hvor veien fører meg men jeg vet at jeg er sterkere enn jeg tror. I går kveld sa jeg til mannen min at jeg er veldig glad for at han er her, og at han kanskje ikke alltid forstår de valgene jeg tar og at jeg kanskje kan virke som om jeg er håpløst tilfelle men at jeg er veldig glad for at han er min. Jeg sa også at jeg savner eller mangler motivasjon for å delta i gjørmelabben nå om 16 dager men at det alltid er sånn.

Jeg er en person som tror at det finnes mye i mellom himmel og jord, og at man på en eller annen måte får de svarene man leter etter. Og det er aldri godt å vite, man vet aldri og man skal ikke verken dømme eller fordømme de som har andre meninger enn oss når det kommer til tro og tvil. Uansett jeg kan ikke forstå alt som skjer men jeg kan prøve å finne en løsning på det som måtte komme min vei,  Vel det er kanskje feil å si det men jeg føler det sånn. Jeg pleier ofte å si at jeg føler at bestemor gir meg en klapp på skuldrene hvis jeg gjør noe bra, og gir meg et spark bak hvis jeg ikke gidder å gjøre noe. Jeg vet ikke, men det er sånn det føles.

Jeg har som sagt brukt en del av nattens timer og morgen timer til å tenke og jeg begynte å resonere meg frem til hva som er best for meg, eller ikke bare meg men vår situasjon og jeg har tenkt mye på hva som føles rett og ikke. og ikke minst hva magefølelsen min forteller meg. Og jeg har vel på den måten funnet denne indre roen jeg snakket om. Jeg har jo snakket om det før også men det er ikke sånn at det ikke endrer seg fra gang til gang, når det er nye valg som må gjøres så blir det viktig at man tar seg tid til å tenke og ikke ta noen hastevalg. For meg er dette rett.

I dag er det rett og slett å sende unna noen eposter, og så gjøre noe fornuftig ut av dagen. Men vi snakkes