Phu…. jeg hadde skikkelig flaks, jeg og Nala kom oss ut på tur, ja jeg vet at det er en gjentagende setning, men vi kom oss ut på tur, og koste oss, gikk i over 1 time og når jeg kom hjem og ut av dusjen så åpnet alle sluser seg og det fosset ned.

Så nå sitter vi her og ser på regnet som vasker bort alt jord sølet på terrassen , da jeg var litt for flink til å søle når jeg ompottet en kaktus i går kveld.

Så nå har jeg satt meg ned og skriver dette innlegget samtidig som jeg hører på pod. Det er henrettelsespodden som går så det er ganske så spennende, spesielt siden dagens episode omhandler en plass her på Jæren. Så det er en real kosedag i dag. Venter på at vaskemaskinen skal bli ferdig.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Men jeg har oppdaget noe, jeg har tenkt litt på de siste dagene og alt som skjer rundt meg, jeg føler at jeg av og til er en person som på en eller annen måte klarer å rote meg borti det mest kaotiske  og at jeg på en eller annen måte tiltrekker meg feil ting, jeg vet ikke. Men jeg har kommet til den konklusjonen, ( litt usikker på om det er rett ordvalg men men det får stå sin prøve) at jeg faktisk nå har kommet til at jeg har funnet frem det som jeg kaller indre ro. I natt så våknet jeg av at jeg følte at noe datt ned i hodet mitt, mentalt sett, og jeg kjente at jeg sakte men sikkert fikk brikkene på plass. Jeg vet enda ikke helt hvor veien fører meg men jeg vet at jeg er sterkere enn jeg tror. I går kveld sa jeg til mannen min at jeg er veldig glad for at han er her, og at han kanskje ikke alltid forstår de valgene jeg tar og at jeg kanskje kan virke som om jeg er håpløst tilfelle men at jeg er veldig glad for at han er min. Jeg sa også at jeg savner eller mangler motivasjon for å delta i gjørmelabben nå om 16 dager men at det alltid er sånn.

Jeg er en person som tror at det finnes mye i mellom himmel og jord, og at man på en eller annen måte får de svarene man leter etter. Og det er aldri godt å vite, man vet aldri og man skal ikke verken dømme eller fordømme de som har andre meninger enn oss når det kommer til tro og tvil. Uansett jeg kan ikke forstå alt som skjer men jeg kan prøve å finne en løsning på det som måtte komme min vei,  Vel det er kanskje feil å si det men jeg føler det sånn. Jeg pleier ofte å si at jeg føler at bestemor gir meg en klapp på skuldrene hvis jeg gjør noe bra, og gir meg et spark bak hvis jeg ikke gidder å gjøre noe. Jeg vet ikke, men det er sånn det føles.

Jeg har som sagt brukt en del av nattens timer og morgen timer til å tenke og jeg begynte å resonere meg frem til hva som er best for meg, eller ikke bare meg men vår situasjon og jeg har tenkt mye på hva som føles rett og ikke. og ikke minst hva magefølelsen min forteller meg. Og jeg har vel på den måten funnet denne indre roen jeg snakket om. Jeg har jo snakket om det før også men det er ikke sånn at det ikke endrer seg fra gang til gang, når det er nye valg som må gjøres så blir det viktig at man tar seg tid til å tenke og ikke ta noen hastevalg. For meg er dette rett.

I dag er det rett og slett å sende unna noen eposter, og så gjøre noe fornuftig ut av dagen. Men vi snakkes