En person sa en gang i en podcast” Når du står med dritt opp til halsen, så er det verste du kan gjøre er å henge med hodet”
Og det er er enormt sant, det er også når man har hatt det som verst og så kommer tilbake til den litt lysere delen av livet at man oppdager hvor bra man egentlig har det. Og jeg innser at jeg endelig er på vei, rett vei, hvor jeg finner meg selv igjen. Jeg vet at jeg egentlig ikke har hatt noen grunn til å henge med hodet men samtidig har jeg hatt en del å jobbe med som jeg ikke har snakket om ovenfor andre enn Nala. Og jeg kjenner at jeg rister dette av meg nå og er så klar til å komme meg videre. Jeg har satt meg små mål, og det er mål som er oppnåelig enten det er lyse eller mørke dager. Jeg innser at jeg ikke har noen grunn til å føle det sånn. Klart at jeg kan ha negative og vonde dager, og det har jeg vært åpen på men jeg har bestemt meg.
Jeg har brukt dagen i dag på å gi meg selv noen løfter, jeg endte dessverre i seng i ettermiddag med en enorm kvalme men det gav seg heldigvis men mens jeg lå der så bestemte jeg meg for at jeg har noen betydning og at jeg skal ikke sette meg selv i siste rekke, jeg skal sette grenser for jeg kjenner at det går bedre da.
Ta vare på dere selv og så plutselig kommer det et innlegg igjen