Hei og hopp og velkommen til deg som leser dette innlegget her. Håper du som meg har fått en okay start på dagen i dag og hvem vet, kanskje du har noen spennende planer for denne dagen eller denne uken rett og slett. Her er det ikke så mye som skjer, vi har noen planer i helgen men sånn utenom det, ikke så mye egentlig. Vi skal spise middag hos noen venner av oss, faktisk en nabo som vi har blitt kjent med så det blir veldig hyggelig. Og vi har vaksinering denne uka. Jeg ble nemlig utsatt for en hund som satte tenna i meg, men ikke sånn super dramatiske greier, men nok til at det er litt vondt.
Rett over knehasen nibbet den, ikke bitt og nei det er ingen grunn for melde dette fra til noen, jeg har snakket med hundens eier, og jeg har også snakket med de som hadde med løpet å gjøre, men etter dette så ble vi sittende å prate mannen min og meg for å finne ut når vi sist fornyet stivkrampevaksinen våre, vi gjorde det samme dag, og kom på at det er mer enn 10 år siden og siden vi begge er aktive hunde mennesker så blir det til at vi begge må fornye vaksinene våre.
Vi er jo så heldige at i Norge så har vi tilgang til en del bra og høyst nødvendige vaksiner, og nei jeg gidder ikke gå inn på en vaksine debatt her, for det er ikke snakk om såkalte eksperimentelle vaksiner men vaksiner som er viktige. Jeg har vært spart for de store uhellene med dyr og skader/ bitt men noen bitt fra hest er det jo blitt samt andre dyr, så ja jeg velger å fornye denne vaksinen. Noen mener at kroppene ordner opp selv, og ja det er kanskje sånn men jeg velger likevel å ta denne vaksinen. Så til dere som ikke har fornyet vaksinene deres, hvert fall innen stivkrampe delen, så anbefaler jeg det.
Men sånn ellers, så er det ikke noen store planer, vi skal jo ikke til Østlandet før neste uke, så det blir bra, kjenner at jeg gleder meg, selv om flere ganger har tenkt at tror jeg står over men det er jo sånn hver gang.
Så nå skal jeg rett og slett komme i gang med dagen og prøve å få ting på stell.
Når man starter å blogge så har man kanskje noen mål og meninger med bloggen. Man har en slags retning klar og man bestemmer seg for at dette er den type blogg man vil ha. Man har kan hende sett for seg at man skal skrive om mote, sminke, hår, reise… ja det som mange andre gjør. Og man tenker at man vil prøve å komme seg opp og frem som blogger, og vi vet jo at noen klarer det, Noen treffer et eller annet som fenger den som skal lese og man vil gjerne ha mer av den bloggen. Så ser man at antall lesere øker og man kjenner på en slags iver og glede, og så holder man det gående, man svarer på kommentarer, man legger igjen en kommentar hos andre bloggere, og alt er vel og glede. Så en dag så ser man at man har havnet lengre ned på listen og man kjenner at jaja, så man skriver et nytt innlegg men opplever at man ikke kommer seg opp igjen men synker stadig mer og mer. Hva nå kan man tenke. Men man fortsetter trofast i samme sporet men man klarer ikke treffe den samme gruppen som flere. Så hva da? Skal man legge ned bloggen, skal man endre eller skifte retning eller hva skal man gjøre? Så da begynner man med dramatiske overskrifter som gjør at folk går inn å leser, og sakte men sikkert så kryper man mot toppen, før man synker ned igjen fordi man mister interessen hos mennesker, de er lei av dramatiske lokkeinnoglese overskrifter og innholdet er kanskje ikke i nærheten av hva overskriften skulle tilsies.
Så da begynner man å vise bilder av familiemedlemmer, som nok hadde sagt nei til å bli vist frem i en blogg, man skriver om detaljer man kanskje ikke ville ha nevnt før man sank på lista. Og man gjør nesten hva som helst bare for at noen skal lese bloggen. Og man strekker kanskje strikken lengre enn lengst bare for antall klikk.
Det er ikke lett å finne en måte å ” skille” seg ut i bloggverden, man har så enormt mange gode blogger. Og det som er viktig slik jeg ser det er at man er tro mot seg selv. At man kan stå inne for det man skriver, fordi man ikke vet hvem som leser, jeg pleier å tenke som så at hvis ikke jeg takler at det jeg skriver kan bli omtalt hos andre, da kan jeg ikke skrive det, da er grensen der. Jeg har bestemt meg for å være åpen og ærlig, men jeg velger å ikke ha bilder av andre mennesker her inne, selv om de selv er på sosiale media, men det er det de styrer selv. Hvis jeg legger inn bilder på bloggen min kan de ikke styre det selv.
Klart at jeg har skrevet ting om familiemedlemmer som noen kanskje mener at jeg ikke burde gjort eller at jeg henger ut personen. Og ja jeg innrømmer at jeg har mix av følelser rundt det men samtidig er det ikke lett å skulle unngå det når jeg skal skrive innlegg om det å være barn av rus avhengig. Og jeg vet at det er mange meninger om mangt men jeg står for det jeg har skrevet.
For en tid tilbake skrev jeg innlegg om hvordan det var å ha en sykdom som ME og jeg fikk en del dritt fordi jeg var hyklersk og en som påsto at jeg hadde diagnoser fordi med det aktive livet jeg har så lyver jeg, eller jeg lurer folk. Og jeg angret på at jeg hadde nevnt det i det hele fordi man tydeligvis så forbi at jeg hadde også nevnt at jeg var symptom fri pga at jeg for en god stund tilbake brukte en del penger på å ta forsøks medisin privat. Og at jeg hadde klart meg uten infeksjoner og slike ting og derfor var det man kan kalle symptom fri. Men jeg er fortsatt der jeg er, jeg er ikke lengre så redd for å skulle leve, fordi blir jeg syk, ja da blir jeg det, og det blir tøft ja, men jeg vet at det kan skje. Men betyr det at jeg ikke skal ha ” lov ” til å vise frem de tingene jeg takler her og nå? Nei det er det ikke, jeg tenker at de dagene kommer de også der jeg ikke klarer dette her.
Men uansett jeg tenker at når man starter å blogge og har blogget en stund så skjer det at livet skjer og at man av den grunn endrer fokus eller retning på innholdet i bloggens.
I dag var jeg ganske så sent i gang, men men det er lov det. Men jeg hadde bestemt meg for at dagen i dag skulle være rydde dag og jeg skulle også gi plantene mine eller våre da litt spa behandling, så nå står de aller fleste i dusjen å drypper av seg. Jeg kjenner at jeg jobber med 10 % effektivitet men det får heller bare gå, jeg er rett og slett litt øm. PÅ mange måter tenker jeg at kanskje jeg bare bør droppe neste løp men på en annen side, jeg kommer til å angre hvis ikke vi reiser så da får det heller bli som det blir.
Nå har jeg også støvsugd her i 1 etg så jeg har en liten pause før jeg begynner på gulvvasken.
Har dere en fine dag? Her er det regn og litt vind men samtidig så er det noe med at vi nærmer oss åres første høstmåned, så det er jo ikke så rart egentlig. Kjenner at det skal være godt å komme seg videre, og snart er det jul….. nei da , jo da, nei da jeg skal ikke nevne det jeg, det er litt for tidlig for det men samtidig kjenner jeg at jeg gleder meg veldig til den tiden også, egentlig er jeg nok en person som blir fort lei og vil videre, så ja det er ikke direkte lett men jeg ser frem til høsten, rett og slett fordi det er litt mer som skjer da, og man kan kose seg inne med tente lys og en god kopp med te eller noe sånt. Og så endrer alt av farger på trærne seg ( dette var fra 2023) men likevel, det blir en annen lukt ute, og ja man ser at alt endrer seg.
Og så går jo dagene på en måte litt raskere, kanskje fordi det blir tidligere mørk, jeg vet ikke men jeg føler det sånn i hvert fall. Men nå, nå skal jeg ha en date med denne her:
I dag var det årets begivenhet her i Rogaland, i hvert fall for oss med hund og liker koboen med gjørme og hund, nemlig Gjørmelabben 2024- Norske redningshunder avdeling Rogaland.
Jeg var ikke sikker på om jeg fikk løpt i dag pga egen helse men også barnet som jeg skulle delta sammen med men jeg fikk en sms i morges om at hun var klar. I dag tok mannen ikke noe bilde av meg alene med Nala så jeg får ikke lagt noe ut her da jeg ikke føler det er rett at jeg skal ha med bilde av barnet så derfor ble det ikke sånn. Hvordan det gikk??? Vel jeg tror at vi var under 1 time , men jeg har ikke sett resultatet enda så jeg vet ikke garantert men vi hadde start tid 10.12.30 og når vi kjørte ut av parkeringsplassen så var klokka 11.14 så da hadde vi blitt tatt bilder av og pratet litt med noen andre så jeg antar at det er under 1 time. Alt i alt var det kjempeartig, klart at det er alltid noe man kan endre men det vil det være.
Men jeg gleder meg til å se bildene når de kommer ut, selv om jeg nok ikke legger de ut her, dersom det er andre enn meg med på det. Nå ser jeg bare frem til neste løp, da på Nannestad. Jeg er litt snål sånn ser dere, jeg elsker gjørmebading sammen med hunden.
Jeg fikk kommet meg hjem og så i dusjen før jeg slokna på sofaen og våknet 2 timer senere, spiste middag og sovnet igjen. Så da gikk denne dagen.
Her er en liten fredags hilsen, fra meg til deg. Jeg håper du har en fin dag, og ser frem til helgen, hva enn det skal inneholde for deg.
I dag var planen å gjøre husvask men så ble jeg spurt om jeg kunne passe han her: Selv om han ser avslappet ut på bilde, så er det ikke sånn akkurat nå. Akkurat nå herjer de i stua, men men det får bare gå. De blir vel forhåpentligvis slitne snart. I morgen er det jo gjørmelabben så jeg krysser fingre for at det blir løp, litt pga sånn startene magevondt men vi får se hva det blir til. Fikk også melding om at hun jeg skal ledsage var hjemme fra skolen i går og i dag pga litt hodepine så ja…. blir det løp i morgen er det flaks rett og slett. Men den tid den sorg,
I dag er det en dag der absolutt ingenting henger sammen, jeg tror jeg har 30 innlegg i kladd gruppa, det er ingen av de som gir mening og det er så irriterende. Jeg prøver og prøver men det er som om en usynlig hånd henger over meg, og ødelegger. Jeg vet ikke men jeg kjenner at det er noe som ikke stemmer rett og slett. Det er som om det er tomt i toppen eller at det jeg tror virker bra, men når jeg leser over innlegget, har det like mye betydning som om jeg hadde skrevet det på gresk eller noe sånt.
Jeg prøver å finne ut om hva som er feil, men svaret er så langt tomt, jeg er rett og slett en person med hjernen som er på ferie eller noe sånt. Og jeg hater det. I dag er det bare en sånn da. Det blir mye prøve og feile men men sånn er det noen ganger.
Ute har det ikke vært det beste været og kanskje det er noe der, kanskje at det at det er høst i gjære som gjør at det blir sånn, kan hende at jeg er en vår sommer blogger, håper ikke det. Men men tar en dag av gangen. I morgen er det noen ting på planen, skal blant annet passe valpen til M så det blir hyggelig og så er det å lade opp til lørdagens løp. Gleder meg, men håper ikke at værmeldingen stemmer for da blir det ekstra vått kan man si, men vi takler det også tenker jeg. Men jeg får ikke så mye annet ned på siden her så jeg gir meg nå, før jeg roter det enda mer vekk.
Nå er det ikke mange dagene igjen av August og vi begynner på høst måneden. Sakte men sikkert kommer følelsen av høst inni meg og jeg ser frem til den nye årstiden også. Vi er jo egentlig heldig som bor i et område av verden som har 4 årstider, til tross for at det ofte kan føles som om vi har kun en her borte på Jæren. Men jeg kjenner jo likevel forandringer, og av og til lukter det litt høst i lufta. Og jeg kjenner at jeg gleder meg til en ny årstid, rett og slett.
Men i dag har jeg ikke bare lyst til å skrive om været og årstid endringer men litt om det med hva livet er i dag, for meg.
Jeg har brukt litt tid til å ransake meg selv, og ikke at det er noe nytt men likevel, tankene er på mange måter de samme men med ulike innfallsvinkler ut fra hva som er de ulike dager og det er kanskje litt rart eller sært men men det er bare sånn det er med meg. Jeg har satt meg ned å sett litt på hvor jeg er i livet i dag, kontra hvordan utgangspunktet mitt er. Jeg har tenkt mye på dette med at folk har kommentert fra tid ti annen at jeg ikke hadde vært her jeg er i dag hvis ikke bestemor hadde vært der og selv om det er noen år siden de sa det så er det kanskje sånn at de tenkte på at jeg vokste opp i urolig hjem med mamma som gjentatte ganger prøvde å ta livet sitt, eller brukte ulike medikamenter eller alkohol. Og jeg innser at det som noen har påpekt, ang min mamma og hennes problem ( hvis man skal kalle det for det) så har jeg jo ikke ville være enig med de, Og jeg har tenkt inni meg at det er kun jeg som får snakke eller tenke sånn om mamma, de andre tar feil, det er ikke så ille. Men sannheten er at ja det var så ille, det var faktisk mye verre men jeg ville bare ikke bli med på det.
Og veien hit jeg er i dag, det har vært opp og nedturer, omveier og håp som har blitt knust har vært med på å forme meg til den jeg er i dag, den har gitt meg verdifull kunnskap og erfaringer. Klart at noen av de tingene kunne man klare seg uten men på en annen side, alt er sammensatt, alt er en del av et puslespill.
Veien hit jeg er i dag har også innbefattet dårlige valg og ting som ikke kan gjøres om. Jeg har mistet venner på veien, jeg har trodd at noen var venner men ikke var det, jeg har gjemt meg bak å trøstespise og tenkt at jeg ikke fortjener å ha et okay liv. For sannheten er at jeg kjemper en kamp hver eneste dag. Jeg jobber med å ikke la det negative overta helt. Klart at fortiden min kan jeg ikke gjøre noe med, men jeg må ikke gjemme meg bak offerrollen, jeg er ikke et offer lengre. Og det er jo sånn at man av og til må trekke frem og jobbe med vonde ting for å klare å komme seg videre i livet. Veien til å ha en bra fremtid er å snu fortiden fra noe vondt til noe bra.
Nå har jeg brukt dagen på å klare å samle meg, jeg og Nala kom hjem i natt og da hadde mamma og jeg vært en tur på harryshopping. Og det var den turen som gjorde noe med meg. Ikke noe mamma gjorde eller ikke gjorde men saken er den at helt ut av det blå så traff vi tanten min, min avdøde fars søster, og jeg har ikke sett henne på en del år, og det var så vidt hun gadd å hilse. Jeg kunne taklet det men når vi da ender med å stå i nabokøen i mens vi ventet på vår tur i kassen så spør venninnen hennes om hvem jeg var ” det er bare broren min sin datter, men vi har ikke kontakt i det hele, hun gidder ikke” Vel jeg beit tenna sammen og sa til meg selv,- “Ikke bry deg, ikke kommenter” Og det var sånn at jeg faktisk klarte å ikke si noe selv om jeg ville, men jeg bestemte meg for å ikke si noe.
Så jeg kjørte hjem etter svenske handelen og jeg satt med mange tanker i hodet på veien hjem, jeg var hjemme ved 0135 tiden i natt og snille mannen min satt å ventet på oss. Så vi fikk varene ut av bilen, la det som skulle i frysa dit og resten både her og der, før vi krøp til sengs, og jeg tror ikke at jeg rakk å legge hodet på puta før vi sov. Så i dag så har jeg hengt på plass klær, vasket klær, bakt brød og fått avtalt med foreldrene til hun som skal delta på Gjørmelabben med meg på lørdag. Så i morgen er det onsdag og da er det litt ting som skal gjøres men ikke sånn supermasse. Og jeg må få lagt inn minst 2 treningsøkter denne uka før løpet. Jeg skal si at jeg både gleder og gruer meg til løpet på Lørdag men det går bra, det vil det alltid gjøre.
Jeg har hatt et par dager pause, jeg kunne ha skrevet noen ord når jeg var på Østlandet men jeg trengte den pausen, ja jeg vet at det er dumt men jeg måtte ta et valg og jeg valgte å være mer til stede rett og slett. Ja det er noe med at det er en tid for alt og akkurat de dagene som har fortiden de hadde jeg ikke noe behov for å være på bloggen min, jeg trengte å rydde opp litt inni meg, og jeg tok heller noen bilder.
Det er jo noe som heter skogens ro, og det er ikke noe annet enn sant, jeg kjenner at jeg rett og slett hadde veldig behov for å traske her med Nala, føre samtaler med henne, selv om jeg vet godt at det ikke kommer svar, men det er en form for terapi det også.
Perfekt vær for en båttur, jeg ble bare bittelitt sjøsyk, men det regnet jeg med. Og Nala hadde jeg hos privat hundepass, det er faktisk barnebarnet til noen venner av bestemor, så jeg kjenner at jeg er ganske så trygg på at hun får stell og omsorg.
Ikke direkte mye plass til meg nei.
Så var det plante da. Dette er en plante jeg sa at jeg aldri skulle ha, Monstera Thai , noen kaller den bloggplante. Men jeg har sagt at jeg ikke noen gang skulle ha denne planten, jeg vil ikke ha den som alle andre har, men rett før jul 2023 så kom den på en Coop Mega butikk og da til en latterlig sum. Men den ble som blåst vekk og jeg lot det bare være, glemte hele planta men i går kom det frem at den var tilbake på en del coop butikker og da til 349 kroner, så jeg kjøpte en. Jaja godt man kan skifte mening.
Nå skal jeg legge meg, så snakkes vi nok mer i morgen
I helgen er det planen at jeg skal til Østlandet, hjem til mamma og i utgangspunktet så skulle jeg ha kjørt i morgen, men siden jeg ikke skal dit på lang tid så blir det da at jeg må vente til Tirsdag å reise hjem igjen ( ja jeg vet at strengt talt trenger jeg ikke det men…) så da la jeg en plan om at jeg kjører i dag og da hjem mandags kvelden, da får jeg hele søndagen og store deler av mandagen sammen med mamma og jeg trenger ikke ha dårlig følelse for at det tar da en stund til jeg drar igjen den veien. Men så er det sånn da, at det dukket opp et lite skjær i sjøen. Min mann venter på en leveranse og den må hentes et lite stykke unna her så han venter på tlf og jeg får ikke reist før den er hentet. Og det ser derfor ut som om jeg er tilbake på den opprinnelige planen og jaja det får bare være. Klart at i denne settingen skulle vi hatt 2 biler men det er bare av og til det er sånn. Og det gjør bare at jeg får trent opp tålmodigheten min, jaja jeg overlever.
Men det er noe med at jeg ikke trives i Vestfold, byen er grei nok det er ikke det men jeg har dårlige minner derfra, jeg kjenner på en slags uvelhet når jeg er der og at jeg blir sint og trist når det er sånn. Ja jeg vet at det er i hodet mitt det sitter men likevel så er det noe med at jo nærmere byen jeg kommer , jo kvalmere blir jeg, jeg kjenner virkelig på et ubehag. Og det er jo det at jeg føler at jeg ikke kan la vær å dra til mamma men jeg er veldig glad for at det er lenge til neste gang, nærmere jul.
Jeg har jo en lang bakgrunns historie med psykisk og fysisk vold ( jeg er den som fikk bank) og jeg kjenner at jeg merker en slags knute i magen når jeg er der borte, selv om personen ikke er tilstede lengre, så er det noe med at det gjør noe med psyken min. Og jeg har også svært få venner der borte så derfor tja det er som det er rett og slett. Jeg er så enormt glad hver gang jeg kan sette meg i bilen og bare kjøre av sted hjem, hjem til her jeg er trygg, her jeg føler er hjemme. Jeg tenker at det er ikke okay at det skal være slik.
Når jeg tenker tilbake på de årene jeg hadde det som tøffest mens jeg bodde der borte så vet jeg jo at det har vært med på å forme meg og har satt sine varige spor. Jeg liker heller ikke politiet og det er noe med at det er litt merkelig når man har bonusbarn som jobber i etaten, men jeg takler politiet dårlig, og det er sånn det er. Så jeg kjenner at jeg ikke akkurat gleder meg til å reise men kunne tenke meg å komme meg avsted, sånn at jeg kan komme meg hjem igjen.
Håper dere har fått en god start på dagen og at dere er klare for denne fredagen. Og ikke minst helgen. I dag er det en dag der jeg egentlig har litt på programmet men ikke mer enn at jeg takler det. Men jeg har litt sånn små pusling rett og slett.
Men jeg har oppdaget fordelen med å ha liste, rett og slett fordi jeg må ha en litt oversikt i dag. Av og til er det ikke sånn at jeg føler at jeg har helt kontroll og at jeg lettere kan miste fokus, derfor velger jeg lister i dag. Rett og slett. Hva med deg, er du en som har stålkontroll eller har du av og til behov for en liste, en slags gjøremålsliste. Så nå har jeg satt meg ned med en tekopp, og skrev jeg listen mens jeg drikker den og så skal jeg snart begynne med toppen av listen. I dag får vi jo M og damen hans K på middag, det ble Taco rett og slett. Og ikke noen avansert utgave. Men vi får også besøk av x- til mannen min, og jeg innser at det fort kan bli litt forvirring med hvem som er hvem siden jeg ikke bruker navnet deres, men K og M er altså bonus barna mine. mens K er også navnet på damen til M så ja…… men men jeg har valgt å gjøre det på den måten rett og slett. Men nok om det, jeg har jo vært flink i huset i lengre tid men den siste uken skled det litt ut igjen og det kan vi ikke ha noe av så da må jeg komme meg inn igjen på rett vei. Og da er det jo greit å ha en liten oversikt syntes jeg.
Men sånn utenom det så er det sånn at jeg har et par innlegg jeg har jobbet med i hodet mitt som jeg ikke har fått ned på ” arket” enda men jeg skal frem med de. Så vi får se om når og hvordan det blir. Men nå er det å sette igang. Ha en flott dag folkens
