Nå er det ikke mange dagene igjen av August og vi begynner på høst måneden. Sakte men sikkert kommer følelsen av høst inni meg og jeg ser frem til den nye årstiden også. Vi er  jo egentlig heldig som bor i et område av verden som har 4 årstider, til tross for at det ofte kan føles som om vi har kun en her borte på Jæren. Men jeg kjenner jo likevel forandringer, og av og til lukter det litt høst i lufta. Og jeg kjenner at jeg gleder meg til en ny årstid, rett og slett.

Men i dag har jeg ikke bare lyst til å skrive om været og årstid endringer men litt om det med hva livet er i dag, for meg.

Jeg har brukt litt tid til å ransake meg selv, og ikke at det er noe nytt men likevel, tankene er på mange måter de samme men med ulike innfallsvinkler ut fra hva som er de ulike dager og det er kanskje litt rart eller sært men men det er bare sånn det er med meg. Jeg har satt meg ned å sett litt på hvor jeg er i livet i dag, kontra hvordan utgangspunktet mitt er. Jeg har tenkt mye på dette med at folk har kommentert fra tid ti annen at jeg ikke hadde vært  her jeg er i dag hvis ikke bestemor hadde vært der og selv om det er noen år siden de sa det så er det kanskje sånn at de tenkte på at jeg vokste opp i urolig hjem med mamma som gjentatte ganger prøvde å ta livet sitt, eller brukte ulike medikamenter eller alkohol. Og jeg innser at det som noen har påpekt, ang min mamma og hennes problem ( hvis man skal kalle det for det) så har jeg jo ikke ville være enig med de, Og jeg har tenkt inni meg at det er kun jeg som får snakke eller tenke sånn om mamma, de andre tar feil, det er ikke så ille. Men sannheten er at ja det var så ille, det var faktisk mye verre men jeg ville bare ikke bli med på det.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Og veien hit jeg er i dag, det har vært opp og nedturer, omveier og håp som har blitt knust har vært med på å forme meg til den jeg er i dag, den har gitt meg verdifull kunnskap og erfaringer. Klart at noen av de tingene kunne man klare seg uten men på en annen side, alt er sammensatt, alt er en del av et puslespill.

Veien hit jeg er i dag har også innbefattet dårlige valg og ting som ikke kan gjøres om. Jeg har mistet venner på veien, jeg har trodd at noen var venner men ikke var det, jeg har gjemt meg bak å trøstespise og tenkt at jeg ikke fortjener å ha et okay liv. For sannheten er at jeg kjemper en kamp hver eneste dag. Jeg jobber med å ikke la det negative overta helt. Klart at fortiden min kan jeg ikke gjøre noe med, men jeg må ikke gjemme meg bak offerrollen, jeg er ikke et offer lengre. Og det er jo sånn at man av og til må trekke frem og jobbe med vonde ting for å klare å komme seg videre i livet. Veien til å ha en bra fremtid er å snu fortiden fra noe vondt til noe bra.

Ha en kjempefin dag