Vi satte kursen mot mamma og skal være her i noen dager. Og når vi våknet i dag så var det bare fantastisk. Livet er bare så mye bedre. Og aldri, aldri mer….
Ha en god natt
Vi satte kursen mot mamma og skal være her i noen dager. Og når vi våknet i dag så var det bare fantastisk. Livet er bare så mye bedre. Og aldri, aldri mer….
Ha en god natt
Mandag jo, hvor er helgen blitt av? Jeg skulle egentlig ha skrevet et innlegg i går men av ulike grunner så fant jeg ut at det er ikke var verdt det, jeg ville ha skrevet et så brutalt innlegg at det er best å holde fingrene unna tastaturet.
Men jeg har likevel brukt dagen i går og noe av de tidligere nattens timer til å tenke og jeg har funnet ut at det er ikke så forbannet lett for noen parter og jeg har også tenkt at jeg skal kalle en spade for en spade. Jeg innser hvor lite som skal til for at man skal få frem det verste i en annen person. Jeg innser at det er liksom ikke sånn som jeg er nå som jeg ønsker å være. Jeg ønsker å hjelpe og ikke hate. Jeg ønsker ikke å være en person som fryser ut eller stenger ute en person, for jeg ble jo utsatt for sånn behandling selv. Men likevel, til tross for de erfaringene eller opplevelsene fra før så blir jeg jo den personen jeg ikke vil være. Hvorfor? Jeg ser meg selv i speilet og ser at det er ikke meg, det er som en fremmed kikker tilbake på meg. Jeg føler at det er som om en annen del av meg er kommet frem. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dette.
Når jeg ser innover i meg selv så ser jeg at det er ikke fordi jeg ønsker å være sånn, men det er en form for mekanisme, en form for at jeg ikke takler ting på en rett måte.
Og når man leser det jeg nå skriver så ser jeg at jeg kan fremstå som syk selv, mentalt syk, og kanskje, ja hvem vet, kanskje det er sannheten. Det kan være meg og ikke den andre. Kanskje det er meg som ikke har rett virkelighetsoppfatning, kan hende det er meg som….. ja. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, det er så langt utenom sannheten men jeg vet at det er som det er. Jeg kjenner at jeg mister meg selv litt bit for bit, rett og slett, og ser bare frem til at det blir en ro i hjemmet igjen. Ro i meg selv, ro i hverdagen igjen.
Men nå er det som det er og jeg må bare holde hodet over vannet så er det ikke lenge igjen.
Jeg var så happy da mannen kom å sa at bilen var fikset, så jeg var med å rydde den, støvsuge den, vaske den og ja gjøre den klar. Så skulle vi på butikken og når vi var nesten hjemme så hørte vi bare et sånn merkelig lyd, og vi kommer hjem, finner ut at selv om musikken ble skrudd av så var lyden der enda. Begge lurte på hva i alle dager. Jo da, tror ikke bilen vil på ferie, for nå gikk en eller annen reim, heldigvis ikke noe store greier men typisk , men men det er sånn det er. Så vi må kontakte bilforhandler på mandag, verksted på mandag og i verste tilfelle leier jeg bil fordi den dama skal hjem raskere enn svint. HUn tilbød seg å ta toget på lørdag men nei da, det blir ikke det tenk. Jeg skal jo ha mamma hit så det blir da jeg som reiser med damen og henter mamma, men den tid den sorg.
Jeg er av den oppfatning at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere og at hver eneste ting er med på å styrke den indre delen av deg, og at man har selv et valg, valg som av og til tas for deg mens andre ting kan man være med på å kontrollere,. Jeg har jo i den siste tiden kjent på at jeg ikke liker den personen jeg har fremstått som og har nok oppleves som frekk og en dritt men det er ikke alltid at man kan styre- og jeg vet at jeg endrer meg når noen uromomenter er tilstedte. Og at jeg skjemmes på en måte over det men at jeg er 100% klar over at det er som det er rett og slett.
/ Ubetalt reklame/
I dag er det som om jeg holdt på med dette i går:
La meg fortelle litt om overskriften, for det er ikke så mye av det jeg til nå har skrevet som har så mye med overskriften å gjøre.
Men saken er den at i dag så ser det en anelse svart ut når det gjelder bilferie og å få besøket vårt vekk, (men det er faktisk det minste problemet) for da vi var ute å handlet så dukket det opp en feil med bilen og i verste tilfelle er det en reparasjon på en del 1000 og det ser da ut som om vi må droppe ferien. Ikke pga pengene men det er noe med å ha en bil å kunne reise med. Heldigvis mannen kan fikse selv men… dette er ikke en bil som har de billigste delene. Og det er også mye som må bestilles og som har litt ventetid. Så vi prøver å finne en leie bil eventuelt som kan få besøket vårt hjem. For hun har da klart å shoppe ting som hun ikke kan få med seg på toget og hun trenger også kofferter, og ikke rakker’n om hun kan låne fra oss, fordi hun MÅ absolutt ha nye, ( gjenbruk er ikke noe for henne ser dere) og ikke vil hun låne penger av oss til nye. Så ja, er hun vrang? Jepps.
Men men det er bare å smile og satse på at det bare er et skjær i sjøen. Men ja jeg kjente på dette og følte at hjertet bare sank inni meg.
Uansett jeg skal ikke klage, jeg nekter. Men jeg må si en ting. I går fikk jeg litt akupunktur som et forsøk på å dempe smertene mine og som alltid så fungerte det perfekt, jeg er ikke 100% smertefri men jeg kan gå nesten normalt, og jeg kan klare små turer så jeg har håpet altså. Og det er ingen tvil om at jo nærmere mandagen vi kommer så er knuten i kroppen min litt mindre fast. Så ja hele settingen hjelper her altså.
I dag har jeg fått på plass de nye gardinene våre, https://www.rusta.com/no/no/gardinlengder-ritva-p504117660108.aspx, og jeg har fått byttet kjølematta til Nala,https://www.rusta.com/no/no/kjolematte-hund-p756016120201.aspx da jeg hadde vært “flink” til å kjøpe en alt for liten. Og vi har hentet ny støvsuger, en som bråker litt mindre, ikke sånn at den er lydløs men litt mindre bråk: https://www.biltema.no/hjem/rengjoring/stovsugere/stovsugere/stovsuger-700-w-2000045035.
Så det er egentlig ikke så mye annet som står på planen vår i dag. Alt står litt sånn på stedet hvil.
Men men det er som det er og tar det som det kommer, rett og slett. Håper dere får en kjempefin dag i dag.
PS!!!! HAN FIKSET BILEN SÅ DET BLIR AVREISE LIKEVEL!!!!
God helg folkens. Er dere klare for denne helgen da? I dag er det siste arbeidsdagen til mannen min før ferie, men kjenner jeg tingene rett så er det nok garantert jobbing i morgen og kanskje søndag også. Så jeg har bestemt meg for å finne frem en søple sekk og kaste ting som jeg egentlig ikke trenger. Jeg syntes det er veldig deilig å kaste ting, mamma pleier å si at hun må holde på kaffekoppen sin ellers blir den vel ratt kastet den også…. jaja så ille er det ikke men likevel. Det er lett å samle opp ting som man ikke trenger egentlig og så blir det bare liggene og ta opp plass. Så jepp. Og så tenkte jeg å ha en liten date med en slik en:
Men dere da, har dere noen planer for denne helgen ,eller denne dagen? Håper dere får en fin dag.
Så jeg kan jo ikke bare sitte her, nei jeg må begynne så vi snakkes plutselig rett og slett.
og alle små og store skal sove så er det bare å legge seg med visshet om at jeg har gjort alt mulig for at dette skulle bli en god dag. Jeg legger meg med visshet om at ting som ikke ble som planlagt i dag, kanskje strengt talt kunne vente til i morgen. Svært lite er det hast med og jeg tenker at dagen i dag var i dag, i morgen er det ny sjanse.
Ute detter regnet ned fra himmelen men over skyene skinner stjernene og jeg kan drømme meg vekk. Vekk til netter som dette her:
På mange måter kjenner jeg at det er vondt i hjertet mitt når jeg tenker på dette, jeg klarer likevel ikke å skyve de tankene og følelsene vekk. Og når jeg nå skal legge meg så kan man jo funderer på hva slags drømmer som dukker opp i natt. Håper de er gode og ikke ekle. Men nå skal jeg legge vekk pc. komme meg i seng, enda jeg vet det er tidlig men jeg er trøtte og så ser vi hva slags drømmer natta gir.
Jeg prøver men jeg får det ikke til lengre, jeg orker bare ikke mer og jeg skulle jo egentlig ha en annet fokus på bloggen min men jeg bare må rase fra meg, jeg kjenner at jeg orker ikke ha det som dette, og en ting er sikkert og visst, jeg er en som anser meg som gjestfri og som ikke vil at noen skal sitte alene i høytider men akkurat denne personen får ikke en invitasjon. Jeg er glad for all hjelp og innspill når det kommer til feiringer men…..akkurat denne damens innspill vil jeg ikke ha. Jeg vil ikke, og jeg kjenner at når hun sier at noe er fint, da liker jeg det ikke. Jeg vil bare ikke, og nok er nok rett og slett.
Hvorfor blir man automatisk oppfattet som sur når man egentlig bare er lei og trøtt? Jeg vet ikke hvorfor det er sånn men det er sånn av en eller annen pussig grunn. Og klart når man blir kalt *prinsessevilikke* og det er en rå latter etterpå, nei da kan det være det samme, da setter jeg bremsen på.
Men jeg innser at det er kanskje eller det er vel ikke rett å bruke ordet kanskje, det er hos meg det ligger. Jeg vet ikke jeg , men jeg innser at jeg kanskje har en tendens til å pårope meg trøbbel, eller tiltrekke meg trøbbel, jeg vet ikke, faktisk vet jeg ikke noe som helst lengre. Jeg kjenner at jeg rett og slett har kommet dit hen at jeg gir blaffen, det er bare å bite tenna sammen rett , og tenke at det er bare sånn det er.
Jaja jeg får finne min indre ro og klare å se fremover. Ikke så lenge igjen nå… jeg holder ut.
I morges var det sent ut av senga, enda mannen vekte meg som jeg hadde bedt om, men det er noen ganger så enormt mye bedre å bare bli liggende i den gode senga. Så i stedet for å være på beina klokka 0600- aka alt for tidlig så var vel klokka alt for sent, men Nala syntes det samme som meg i dag så da var det jo like greit. Jeg ble liggende å reflektere, tenke og filosofere over alt og ingenting som jeg gjerne gjør så kom vi oss nå på beina. Det var egentlig ikke det beste været men samtidig så var det opphold så da bestemte jeg meg for å ta med Nala til hundeskogen. Egentlig er det ikke Nala’s favoritt sted lengre etter noen uheldige møter med andre hunder, og at det også er en annen hund der hun ikke er veldig glad i( hun er redd den) så ble hun nå med en anelse motvillig. Klart at det hjalp når jeg nevnte det beste ordet, nemlig bade. Og jepp , avgårde hun dro.
Mens jeg gikk der så kjente jeg jo at ryggen, og lårbeinet mitt gav streng beskjed om at jeg hadde gått for langt og for mye men jeg følte at jeg måtte, for i mange dager har jeg ikke orket og jeg kjenner at jeg trengte dette i dag. Noe som selvfølgelig betyr at jeg blir hemmet i noen timer/ en dag eller 2 men det får så bare være, i dag var det dette jeg trengte, så jeg hørtes sikkert helt kokko ut der jeg gikk og sa til meg selv” Jeg gir meg ikke, bare et skritt til” gang på gang. For jeg tenker at jeg ikke har lyst å bare sette meg ned, jeg har hengt lenge nå rett og slett.
Så når jeg kom hjem så satte jeg meg ned med
Da var denne dagen gått nesten før jeg rakk å snu meg rundt. Jeg som tenkte at jeg skulle skrive et innlegg før i dag men så ble det jo ikke sånn og så bare fløy tiden av sted og plutselig var både det ene og det andre ferdig. Jaja, ikke så mye å gjøre med det rett og slett. Sånn er det bare.
Dette var min dag, nå er det en kort tur med Nala og så komme meg i seng, jeg er dau i kroppen.
God tirsdags formiddag. I dag skinner sola her på Jæren og det betyr at det er mye mer energi i denne damen her. Men samtidig gidder jeg ikke de store tingene. Litt trass * ler*
I dag har jeg bestemt meg for en ting, nemlig det å sette seg mål. Det er ikke nødvendigvis de store tingene men de små. Som å få unna klesvasken, rydde oppvaskmaskinen, og prøve å være høflig og ikke irritere på meg enkelte. Jeg har også bestemt meg for at jeg skal klare å jobbe enda mer med meg selv.
Livet er fylt av store og små hendelser og overraskelser og ikke alt kan vi ha kontroll på , eller ha oversikten over men det man kan styre bør man prøve å se på en positiv ,måte. Verden er full av elendighet og kriger og mange katastrofer blir glemt fordi det skjer større hendelser andre steder. Men i hverdagen vår, kan vi jo prøve å se positivt på hverdagen. Prøv å tenk over det som du har rundt deg, prøv å se de små tingene og gled deg over de.
Jeg kjenner at når jeg anerkjenner at jeg ikke kan gjøre alt mulig så blir det bedre for meg, jeg får det bedre. Og en ting er jeg glad for. Jeg har det bra.
Hva tenker du om det å sette seg mål?