I morges var det sent ut av senga, enda mannen vekte meg som jeg hadde bedt om, men det er noen ganger så enormt mye bedre å bare bli liggende i den gode senga. Så i stedet for å være på beina klokka 0600- aka alt for tidlig så var vel klokka alt for sent, men Nala syntes det samme som meg i dag så da var det jo like greit. Jeg ble liggende å reflektere, tenke og filosofere over alt og ingenting som jeg gjerne gjør så kom vi oss nå på beina. Det var egentlig ikke det beste været men samtidig så var det opphold så da bestemte jeg meg for å ta med Nala til hundeskogen. Egentlig er det ikke Nala’s favoritt sted lengre etter noen uheldige møter med andre hunder, og at det også er en annen hund der hun ikke er veldig glad i( hun er redd den) så ble hun nå med en anelse motvillig. Klart at det hjalp når jeg nevnte det beste ordet, nemlig bade. Og jepp , avgårde hun dro.

Det er noe eget med denne plassen, ikke bare at hundene kan løpe fritt når det ikke er båndtvang men også det at det er så mange muligheter, det er stier, hovedveien, skogsstier, små fjell og daler man kan dra over, det er elv som de kan bade i. Ja kort sagt variasjonen er mangfoldig, og de kan komme seg unna hunder de er skeptiske til.

Dessverre er det blitt et sted som er ødelagt , her som det er master, var det skog før, og ikke bare jeg men mange med meg syntes det er blitt skamstygt.  Og mange har faktisk sluttet å gå her, og jeg kan godt forstå det.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Dette er Figgjo elva, og den kan være ganske så stri til tider men det er ikke så ille i dag. Og dette er på en måte Nala’s belønning for å gå her. Hun stor koser seg, og jo lengre hun får være ut i der jo bedre men klart det er begrensinger på hvor lenge. Hun elsker vann.

Mens jeg gikk der så kjente jeg jo at ryggen, og lårbeinet mitt gav streng beskjed om at jeg hadde gått for langt og for mye men jeg følte at jeg måtte, for i mange dager har jeg ikke orket og jeg kjenner at jeg trengte dette i dag. Noe som selvfølgelig betyr at jeg blir hemmet i noen timer/ en dag eller 2 men det får så bare være, i dag var det dette jeg trengte, så jeg hørtes sikkert helt kokko ut der jeg gikk og sa til meg selv” Jeg gir meg ikke, bare et skritt til” gang på gang. For jeg tenker at jeg ikke har lyst å bare sette meg ned, jeg har hengt lenge nå rett og slett.

Så når jeg kom hjem så satte jeg meg ned med og her sitter jeg. Snakket med mamma fordi hun hadde fått svar på prøver tatt hos legen så hun har fått skikkelig luftveis infeksjon så tja vi får se om det blir besøk der eller ikke på denne ferien som begynner på mandag. Så planen i dag er egentlig å prøve å holde gang på det meste, og så sørge for at ting blir gjort. Ting jeg ikke vil vente med. Men  nå skal jeg komme i gang med litt mat. Snakkes