Jeg har så mange tanker, som svever rundt i hodet mitt. Og så tenker jeg, skal jeg skrive de ned og så trykke publiser eller skal jeg bare skrive de ned og la de bli i kladd eller skal jeg bare la de sveve oppi toppen av kroppen min og så ja….. hm, jeg vet ikke jeg, det vil si at det jeg vet er at ikke alle ting egner seg på trykk.
I dag hadde jeg en okay, ikke tipp topp dag på markør oppdraget men jeg har ikke noe å klage på, annet enn at det ikke var så mye å gjøre. Men heldigvis fant jeg igjen ullundertøyet mitt for når jeg kom dit vi skulle være så var jeg varm men kort tid etterpå ble jeg så ekstremt kald og jeg fant ut at det var best med ulltøy. Skikkelig vind og kjølig rett og slett. Så når jeg kom hjem, bar det rett i dusjen mens maten sto i ovnen. Men fremdeles sliter jeg med varmen, men har fikset meg en kopp med te så jeg håper. Men ja det begynner å nærme seg de kalde dagene. Så ulltøy er nok noe som må være med. I natt tror jeg at jeg får sove godt.
Ellers, hva skal jeg si, jo jeg pratet med mamma i stad og vi snakket om løst og fast egentlig og det er rart det der, for vi kan se ting på ulik måte. Og noen ganger lurer jeg på om meningen med alt er å få meg til å føle meg som en dritt. Så jeg sa hva jeg tenker og at vi får være enige om å være uenige. Heldigvis ble det ikke krangel ut av det.
Men nå skal jeg komme meg i en ny runde i dusjen og så kvelden. Tidlig opp i morgen.
Ja da er det blitt mandag, og her i distriktet er høstferien i gang. Og jeg skal snart på markør oppdrag, det blir som vanlig veldig hyggelig, jeg er litt nysgjerrig hver gang på hvem deltagerne er og hva de kan. Så det blir bra. Vi skal ikke møte før kl 12 men jeg klarte å komme meg ut av senga ved 0700 tiden sånn at Nala fikk seg en god morgentur.
I går kveld så var jeg ute med Nala en god tur og senere på kvelden hentet jeg valpisen så de fikk herjet litt og resultatet var dette på kvelden: Nala var helt tom rett og slett. Og det var matfar også men han tok jeg ikke med på bilde og hadde uansett ikke lagt det inn her. Men ja man kan si at hun frøken fin var fornøyd med å få nyte livet. Men tidligere på dagen var jeg ute å luftet hodet og når man går der og tenker og filosoferer så er det ingen tvil om at man kanskje legger mer merke til ting og tang rundt seg og det var så herlig å kjenne at jeg lever, at jeg kan nyte livet og legge all dritten til side. La det negative bli igjen bak meg og se fremover.
Det er noe eget med høsten. Det at farger endrer seg, det blir annerledes lukt og klart at temperaturen ute endrer seg også men jeg kjenner at det er noe med høsten som gjør meg glad. Lykkelig på en måte om du skjønner hva jeg mener. Kan og være fordi jeg har endrer synet mitt på høsten men likevel så er det sikkert rart at jeg sier at jeg føler at jeg lever mer om høsten. Jeg vet ikke jeg. Men nok om det. Jeg skal snart opp å lufte mopsen til naboen vår så hun får seg en morgentur hun også. Så får vi se om jeg tar buss eller sykkel i bruk i dag.
Noen ganger renner innleggene mine ut av fingertuppene og ned på tastaturet mens andre ganger er det rett og slett helt Og i dag er det en sånn dag. Men det er sånn og jeg får ikke gjort noe med det, vet dere, dette er det 9 forsøket i dag. Det går bare ikke. Så jeg leser bloggene til dere andre og koser meg med det. Snakkes i morgen eller noe sånt,
Vanligvis begynner jeg innleggene mine med enten en værmelding eller så god morgen… men i dag blir det som dere ser ikke det, ikke det at jeg ikke ønsker dere en god lørdag eller en fine dag i det hele men det er rett og slett fordi jeg tenker at jeg ikke har lyst til å skrive det , jeg har visst satt feil bein ut av senga i dag…. nei da men jeg har litt lyst til å endre starten min rett og slett, så derfor ble det sånn denne gangen.
I dag har jeg ingen, absolutt ingen planer, mannen er på jobb og jeg har jo 2 hunder her så jeg tenker at det enkleste er bare å ta det som det kommer , kanskje kommer M og henter hunden i ettermiddag, vi får se hva som skjer rett og slett men jeg kjenner at det er nok ikke den beste dagen i dag. Men jeg skal ikke klage for jeg har mat i skapet, tak over hodet, og har det egentlig ganske så bra. Dette er ikke et innlegg som er ment kun for høytider men også hele året rundt. Det er like viktig uansett når på året
Og så har jeg sakte men sikkert begynt å planlegge, jeg vet at det høres teite ut men det er sånn jeg er…. jeg har siden jeg flyttet til Jæren så har jeg av en eller annen grunn sakte men sikkert når vi skriver september måned på kalenderen , begynt å tenke fremover til julen. Og det er her jeg skal gå videre med tankene rundt dette innlegget. Og det er ikke sikkert at noen andre oppfatter eller forstår hva jeg mener men jeg får bare hoppe i det med beina først og satse det som satses kan.
I vårt samfunn har vi jo gjerne en økende tendens til at man ikke har så mye eller tar seg så mye tid til de rund oss. VI vet at dette ikke er et nytt fenomen at når det nærmer seg jul så ser man at det er mange som skriver om ensomhet, en følelse av å være utenfor og mange dessverre skriver om at de ikke blir sett av sine nærmeste, at de føler seg som en belastning og at de blir invitert men da blir gjerne husjet hjem rett etter middagen, for da er på en måte ” plikten” over. Det er ikke sånn at man har en fasit og det er ikke sånn at noen andre kan bestemme hvordan man skal løse dette men jeg syntes egentlig at denne sangen her er så passende: https://www.youtube.com/watch?v=qx-9_nTBzck
Og jeg vet at dette er ikke bare de eldre som blir rammet, nei tvert i mot, det er i alle aldre faktisk at man kan føle på utenforskap og man ser at det er lettere og lettere å stenge folk ute, mye fordi man har sosiale media og slike ting lettere tilgjengelig. Og man vet også at man ofte blir preget av foreldrenes tankegang. Man vet at barn oppfatter mye mer enn det man kan se for seg, og ganske sikkert at mange av de som driver med baksnakking og negativ omtale av andre mennesker, naboen eller ja familiemedlemmer , drar dette videre til barna sine , ubevisst og dette setter barna ut i virkeligheten. Jeg har selv kjent på det, at jeg ikke var noe annet enn en person som ble omtalt som datteren til hun******
Men hva kan vi gjøre? Det heter jo at ” en kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe en”
Nå nærmer det seg jo enkelte høytider og en av de som vi virkelig har fulgt etter fra USA er denne her :
Kanskje har du barn som har lyst til å invitere noen få på en sammenkomst? Hva med å låne skole eller slike ting og gå sammen flere foreldre og lag til hele klassetrinnet? Vi vet jo at det alltid er en eller 2 som aldri blir invitert . Og når det nærmer seg denne her tiden: Kanskje du har en nabo, eller noen i familien som alltid sitter alene, hva med å invitere de hjem, jeg er ganske sikker på at du har en stol ekstra, eller i hvert fall vis at du bryr deg.
Det er viktig å glemme at selv om noen bor sammen med noen eller oppfattes som en person som har mange venner, så er det faktisk mulig å være ensom i et forhold. Og ensomhet vet vi er noe som er en medvirkende årsak til at noen velger å ta livet sitt. Og man vet jo at det er også i høytider presset på hjelpetelefonene er der. Så har du plass til den ene xtra personen? Kan du vise at du bryr deg om noen andre enn kun deg selv?
Okay jeg skal ikke klage og jeg lover å ikke gjøre det mer……. tror jeg. Men i dag var det eller er det kaldt. Når jeg kom meg ut av senga så var det rett og slett dritt å stå opp og jeg hadde mest av alt bare lyst å bli der men så var det noe med 2 hundeøyne som så på meg og en kald hundenese som kom å dyttet i meg så da var det ikke direkte så mye annet valg. Men når jeg kom ut kjente jeg at jeg var sinnsykt glad for at jeg hadde tatt ull på meg for fytti katta altså, is på bilruta til K og ja det var kjølig kan man si. Sola skinner men likevel er det skikkelig kjølig. Men samtidig er det noe eget med den årstiden vi er i og på vei inn i. Men ja det var kjølig. Men når jeg kom inn så begynte jeg å tenke at jeg må rett og slett få varmen i meg og så brette klær for i dag kommer jo ” valpen” til M og skal være her i helgen, så da må jeg få det unna, håper bare at det går greit og på søndag reiser jo K tilbake til hybelen sin. Så jeg skal da være alene hjemme da mannen min kjører han dit.
Så som vanlig står bretting av klær og rydde litt på programmet.
Da er dagens inntrykk fordøyd og jeg har på mange måter fått fundert og tenkt og ja det som trengs. I dag var det en slags dag der jeg mer eller mindre gav blaffen, jeg hjalp de andre men jeg tilbød meg ikke før de på en måte viste at de hadde behov for hjelp. Jeg tok en time av gangen og jeg følte meg ikke som jeg selv, det var som om jeg manglet noe.
Jeg kjenner at jeg ikke trives med den metoden men jeg vil ikke fremstå som den ” påtrengende” heller så tja jeg vet ikke hva som er rett eller ikke. Men men vi får se hvordan vi løser det fremover. Ellers har det vært en dag jeg har vært realt kald, og jeg finner ikke varmen i kroppen uansett hvor mange kopper med te jeg drikker eller hvor mange dusjer jeg tar. Jeg hater denne overgangen. Men men det blir vel bra likevel tror jeg. Satser på det.
Men jeg skal ta tidlig kveld i dag, i morges klarte jeg av alle ting å forsove meg så det ble så som så med lufting av Nala men i morgen er det fri så jeg tenker at det skal jeg rett og slett bare nyte. Kose meg med Nala og tur, og få brettet klærne og så slappe av rett og slett. Til uka blir det mange dager på kurs.
Da var denne dagen nesten over, og jeg skulle ha skrevet et innlegg tidligere men dagen min begynte 0400 da valpen mente at det var på tide å stå opp, og dessverre var jeg så utrolig trøtt i dag at jeg ikke har fungert skikkelig. Men jeg fikk nå vært markør da og selv om det ikke var den vanlige meg så ble jobben gjort.
Ellers har det ikke vært noe spesielt, dagen har egentlig bare flydd av sted. Men jeg hadde en oppvåkningsamtale med en av de jeg jobber sammen med og igjen er det noe jeg ikke gjør rett eller ikke får til, og det er at ingen har ville si noe men hun mente at det var viktig at hun sa noe. Så her kommer det” Du er en som kan fort oppfattes som blir fort stresset og ikke klarer å være rolig og vi syntes det er vanskelig å være sammen med deg”
Så da vet jeg det, og igjen kjente jeg på en følelse av skam og frustrasjon, jeg vet ikke hva det er jeg skal gjøre annerledes. Jeg må bare finne en løsning på det hele. Og klart at jeg kan snakke med en av de jeg har best kontakt med men likevel, jeg vet ikke jeg. Da jeg spurte hva som konkret var feil så var det ikke selve oppgavene jeg gjorde men det at jeg hele tiden tilbyr meg å hjelpe til, utføre oppgaver og at jeg på mange måter ikke virker som jeg får ting til….. det er det som er feil. At jeg tar på meg ansvar jeg ikke skal ha, ( fordi andre har fått det) og at de andre blir sittende med en følelse av at de blir sett på som noe annet enn effektive. Akkurat da måtte jeg ta meg en tur ut og søke litt luft, og før jeg gikk så svarte jeg bare at jeg tar det til etterretning, takket for at hun sa det og bestemte meg for at jeg får bare gjøre noe med det. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå frem eller hva jeg skal gjøre, så jeg får tenke på det til neste dag, altså i morgen eller til neste kurs som er neste uke. Og frem til jeg finner ut av det får jeg bare sitte for meg selv og ikke gjøre noe før jeg blir bedt om det.
Men nå skal jeg ta meg en tur i dusjen og så legge meg, tidlig opp i morgen.
September har gått og lukket sin dør, mens oktober kom i dag med åpne dører. Jeg lurer hva denne måneden vil gi oss. Jeg satser på at det er en like god måned som det har vært de siste årene. Jeg kjenner at jeg ser frem til å ta det som kommer med åpne armer og ser på alle små og store ting som noe man kan trekke positivitet fra. og alt blir så mye mer fargeaktig ute. Og det er noe med lukta i luften. Og det betyr også at jeg finner frem mer høstfarger på lysene. Og jeg vet at Oktober for de aller fleste er rosa men for meg er det noe helt annet nemlig oransje , og det har ikke noe med Halloween å gjøre men det er det at jeg liker det rett og slett. Det har på mange måter blitt sånn. Jeg har ikke fått tak i alle lysene jeg skal ha enda men det tar jeg etter hvert. Og jeg har jo jubileum i denne måneden, men jeg kommer ikke til å gjøre noe ut av det.
Men mest av alt skal jeg kose meg, jeg skal dele dagene som kommer med mannen min, jeg skal jobbe mot negative tanker og bruke tiden på å komme i orden. Hva med deg? Har du noen spennende planer?
God morgen. Dagen min begynte mens det enda var mørkt ute, men sånn er det. Godt at ingen andre var ute på den tiden for da hadde de sikket lurt på om jeg hadde klikket, da jeg sto ned i svingen her i morgenkåpen og superivrig hund som bare mente at det var på tide med tur. Men det ble ikke det, det ble kun do.
Og jeg må si at jeg var nok ikke den mest våkne personen når vi da sto opp, men hallo, hva forventer jeg egentlig når klokka var 0230? Men men sove kan man gjøre når man blir gammel….
Vel jeg skal si det sånn at jeg fikk 1,5 time med hodet på puta rett etterpå men likevel jeg kjenner at det er en natt med dårlig søvn. Jeg må bare ta de med på en skikkelig kveldstur i kveld, håper at mannen blir med, litt lettere da. Men vi får ta det når det kommer.
En ting jeg har tenkt på de siste dagene. Jeg eller vi har jo alltid hatt 2 hunder, og ofte flere enn det. Og det er fordeler og bakdeler med det, og det er mulig at det er mange ulike meninger om det, og noen ganger så kan jeg føle at Nala er ensom og kunne tenke seg en å leke med men….. vi har vel sammen kommet til den slutning at det ikke blir mer enn 1 hund i huset. Kanskje når det nærmer seg slutten på den ene men sånn ellers, det er veldig hyggelig med 2 men det holder med en. Jeg har jo alltid hatt hund, eller det var 2 år uten men sånn utenom det så har vi alltid hatt hund eller dyr egentlig og for meg har dyr vært en form for terapi, ikke bare fordi de er der men fordi de lytter uten å dømme, de sier ikke noe videre av det som du forteller de og de får de med ut. Og en ting er sikkert man får venner ved hjelp av dyr. Det er mange som sliter med angst og slike ting som har glede av dyr.
Så jeg tenker at det er viktig for mange at man kan omgås dyr, men samtidig forstår jeg at andre ikke forstår det forholdet man har til dyr.
Men nei det holder med en hund. Kan låne hund hvis jeg vil det men det holder med Nala. Og om noen dager/ uker flytter jo valpen nordover med guttungen og samboeren hans. Så da blir det jo ikke noe hundelån der. Haha, men det blir bra for de.
Men nå har roen senket seg i huset, Nala sover, og jeg bør snart komme i gang med noe jeg også men akkurat nå….. orker jeg ikke.
