Da var denne dagen nesten over, og jeg skulle ha skrevet et innlegg tidligere men dagen min begynte 0400 da valpen mente at det var på tide å stå opp, og dessverre var jeg så utrolig trøtt i dag at jeg ikke har fungert skikkelig. 
Ellers har det ikke vært noe spesielt, dagen har egentlig bare flydd av sted. Men jeg hadde en oppvåkningsamtale med en av de jeg jobber sammen med og igjen er det noe jeg ikke gjør rett eller ikke får til, og det er at ingen har ville si noe men hun mente at det var viktig at hun sa noe. Så her kommer det” Du er en som kan fort oppfattes som blir fort stresset og ikke klarer å være rolig og vi syntes det er vanskelig å være sammen med deg”
Så da vet jeg det, og igjen kjente jeg på en følelse av skam og frustrasjon, jeg vet ikke hva det er jeg skal gjøre annerledes. Jeg må bare finne en løsning på det hele. Og klart at jeg kan snakke med en av de jeg har best kontakt med men likevel, jeg vet ikke jeg. Da jeg spurte hva som konkret var feil så var det ikke selve oppgavene jeg gjorde men det at jeg hele tiden tilbyr meg å hjelpe til, utføre oppgaver og at jeg på mange måter ikke virker som jeg får ting til….. det er det som er feil. At jeg tar på meg ansvar jeg ikke skal ha, ( fordi andre har fått det) og at de andre blir sittende med en følelse av at de blir sett på som noe annet enn effektive. Akkurat da måtte jeg ta meg en tur ut og søke litt luft, og før jeg gikk så svarte jeg bare at jeg tar det til etterretning, takket for at hun sa det og bestemte meg for at jeg får bare gjøre noe med det. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå frem eller hva jeg skal gjøre, så jeg får tenke på det til neste dag, altså i morgen eller til neste kurs som er neste uke. Og frem til jeg finner ut av det får jeg bare sitte for meg selv og ikke gjøre noe før jeg blir bedt om det.
Men nå skal jeg ta meg en tur i dusjen og så legge meg, tidlig opp i morgen.
Snakkes