Vanligvis begynner jeg innleggene mine med enten en værmelding eller så god morgen… men i dag blir det som dere ser ikke det, ikke det at jeg ikke ønsker dere en god lørdag eller en fine dag i det hele men det er rett og slett fordi jeg tenker at jeg ikke har lyst til å skrive det , jeg har visst satt feil bein ut av senga i dag…. nei da men jeg har litt lyst til å endre starten min rett og slett, så derfor ble det sånn denne gangen.

I dag har jeg ingen, absolutt ingen planer, mannen er på jobb og jeg har jo 2 hunder her så jeg tenker at det enkleste er bare å ta det som det kommer , kanskje kommer M og henter hunden i ettermiddag, vi får se hva som skjer rett og slett men jeg kjenner at det er nok ikke den beste dagen i dag. Men jeg skal ikke klage for jeg har mat i skapet, tak over hodet, og har det egentlig ganske så bra. Dette er ikke et innlegg som er ment kun for høytider men også hele året rundt. Det er like viktig uansett når på året

Og så har jeg sakte men sikkert begynt å planlegge, jeg vet at det høres teite ut men det er sånn jeg er…. jeg har siden jeg flyttet til Jæren så har jeg av en eller annen grunn sakte men sikkert når vi skriver september måned på kalenderen , begynt å tenke fremover til julen. Og det er her jeg skal gå videre med tankene rundt dette innlegget. Og det er ikke sikkert at noen andre oppfatter eller forstår hva jeg mener men jeg får bare hoppe i det med beina først og satse det som satses kan.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I vårt samfunn har vi jo gjerne en økende tendens til at man ikke har så mye eller tar seg så mye tid til de rund oss. VI vet at dette ikke er et nytt fenomen at når det nærmer seg jul så ser man at det er mange som skriver om ensomhet, en følelse av å være utenfor og mange dessverre skriver om at de ikke blir sett av sine nærmeste, at de føler seg som en belastning og at de blir invitert men da blir gjerne husjet hjem rett etter middagen, for da er på en måte ” plikten” over. Det er ikke sånn at man har en fasit og det er ikke sånn at noen andre kan bestemme hvordan man skal løse dette men jeg syntes egentlig at denne sangen her er så passende: https://www.youtube.com/watch?v=qx-9_nTBzck

Og jeg vet at dette er ikke bare de eldre som blir rammet, nei tvert i mot, det er i alle aldre faktisk at man kan føle på utenforskap og man ser at det er lettere og lettere å stenge folk ute, mye fordi man har sosiale media og slike ting lettere tilgjengelig. Og man vet også at man ofte blir preget av foreldrenes tankegang. Man vet at barn oppfatter mye mer enn det man kan se for seg, og ganske sikkert at mange av de som driver med baksnakking og negativ omtale av andre mennesker, naboen eller ja familiemedlemmer , drar dette videre til barna sine , ubevisst og dette setter barna ut  i virkeligheten. Jeg har selv kjent på det, at jeg ikke var noe annet enn en person som ble omtalt som datteren til hun******

Men hva kan vi gjøre? Det heter jo at ” en kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe en”

Nå nærmer det seg jo enkelte høytider og en av de som vi virkelig har fulgt etter fra USA er denne her :

Kanskje har du barn som har lyst til å invitere noen få på en sammenkomst? Hva med å låne skole eller slike ting og gå sammen flere foreldre og lag til hele klassetrinnet? Vi vet jo at det alltid er en eller 2 som aldri blir invitert . Og når det nærmer seg denne her tiden: Kanskje du har en nabo, eller noen i familien som alltid sitter alene, hva med å invitere de hjem, jeg er ganske sikker på at du har en stol ekstra, eller i hvert fall vis at du bryr deg.

Det er viktig å glemme at selv om noen bor sammen med noen eller oppfattes som en person som har mange venner, så er det faktisk mulig å være ensom i et forhold. Og ensomhet vet vi er noe som er en medvirkende årsak til at noen velger å ta livet sitt. Og man vet jo at det er også i høytider presset på hjelpetelefonene er der. Så har du plass til den ene xtra personen? Kan du vise at du bryr deg om noen andre enn kun deg selv?

https://www.youtube.com/watch?v=WFcLTmLCans