Jeg har mange tanker men det funker bare ikke i dag så jeg kommer sterkere tilbake når tørken er over.

I dag har det vært en realt ræva dag, hvor alt bare har føltes grusomt teit, jeg følte meg skikkelig dritt, og jaa det var bare kaos. Det var som om jeg satt med en følelse av at alt møkk og krig i verden var ene og alene min skyld. Jeg har oppført meg bedritent med alle rundt meg og jeg har tatt frustrasjonen min ut på de som ikke fortjente det.

Jeg har følt at det er noe som ligger under men jeg vet ikke hva. Men så tenkte jeg at det er nok noe jeg får svar på snart, jeg tok med meg Nala på kveldstur og jeg tenkte litt over det hele og jeg tenkte at det er ingen grunn å oppføre seg som jeg har gjort. Jeg har følt på noe jeg ikke liker å føle på, jeg kjente en slags ny… eller begynnende depresjon lignende sak. Jeg som prøvde alt men ikke fikk det til. Alt virket veldig lovende men det falt i grus. Møte i går som jeg gikk ut av med hodet hevet og tenkte at det var håp om at jeg skulle få dette til, ble slått ned i bakken i dag. Jeg søkte på en jobb men fikk avslag fordi jeg ikke fikk stilt med referanse, eller de jeg hadde var ikke gode nok.

 Og i formiddag når jeg fikk den beskjeden, og de hadde ikke en gang ring referansene mine, de hadde bare drøftet det seg i mellom og kommet til at de jeg jeg hadde ikke kunne brukes i denne sammenhengen, det var da jeg satt med en følelse av at jeg ikke var verdt noe, at det er lite verdi å drive med frivillighet for min del og jeg angret der og da på at jeg søkte jobben. Jeg gråt mine tårer og følte at jeg ikke var av betydning.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Erfaringen min er ikke god nok. Og jeg gråt en del tårer på veien med Nala men etter det så bestemte jeg meg for at det er lov å kjenne på dette, det er lov å rope og skrike og gråte men ikke la det forme livet mitt videre. Jeg tenker at det er som det er og det er ikke noe jeg kan gjøre med det men kommer det nye sjanser….. kanskje hvem vet? Det jeg vet er at jeg er ikke den som deres meninger om meg er, jeg vil ikke la meg putte inn i en bås. Jeg kan og jeg vil.

Så jeg tar fatt på veien videre i morgen, da har jeg børstet støvet som skuffelsen gav meg og si at ja ja det er som det er men ikke la det definere meg videre. Så nå skal jeg hoppe glad videre  i morgen. Nå skal jeg faktisk legge meg snart. Snakkes i morgen

I dag er en sånn dag der jeg rett og slett ikke vet helt hvordan jeg skal forme et innlegg. I dag er dagen der jeg rett og slett ikke får noe ned, det stopper et sted mellom hjerne og fingre. Ja jeg vet at når jeg skriver dette her så er jeg jo egentlig i gang med innlegg, men i dag er det en dag der tårer sitter løsere enn jeg vil og det er en dag der jeg virkelig føler på en avmakt og en følelse av mindreverdighet og sur og lei av det meste. Jeg kjenner på en følelse av at livet er som det er og derfor tror jeg at jeg må ta litt avstand fra det meste, fra alt og alle. Jeg har heldigvis mulighet og en god grunn til å gå ut, uten at noen stiller noen spørsmål. Men jeg kommer sterkere tilbake

https://www.youtube.com/watch?v=QtHstnRtFqc

Jeg kom over denne her i dag og selv om det ikke er veldig lange klippet eller filmen så sier det egentlig alt dette klippet på rundt minuttet. Og jeg tenker at ting kan være tungt og virke uoverkommelig og tungt men når man ser det hele i perspektiv så blir det på mange måter så mye annerledes. Klart at dette er ikke en hvem som helst men en godt trent bror, men likevel det er ikke det som det handler om. Hvis man ser bort fra det så ser man en enorm kjærlighet mellom søsken, man ser at ting kan virke umulig men likevel så handler det om å se muligheten eller gripe det bitte lille håpet om at dette kan vi klare. Det er slik jeg ser det, og jeg kjenner at jeg ikke har noen grunn til å ikke gjøre noe.

Nå går vi veldig fort mot mars måned, og denne februar har vært en hard nøtt å knekke så langt og det har skjedd ting i denne tiden som jeg sent kommer til å glemme. Det har kostet meg mye i krefter og tankevirksomhet men…. jeg har også lært og dette er noe jeg tar med meg videre i livet.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

I dag når jeg gikk i regntunge Stavanger og det uten paraply så tenkte jeg at jeg rett og slett har sunket litt ned i et lite sort hull og jeg kjenner at jeg er både frustrert og alt for lett irritert, og jeg kan virkelig styre min begeistring på enkelte områder men jeg tenker også at det er noe jeg må ta tak i. Og jeg vet at det er lys i tunellen som ikke skyldes tog som kommer men et håp om at det blir bra til slutt. Jeg har satt meg noen små og litt større mål og jeg vet at det er lett å miste motet og tenke at jeg ikke har noen fremtid eller håp men jeg har en verdi.

Nå er det kvelden for meg og i morgen er det ny dag foran pc med teams og skole. Snakkes

Da er vi i gang med dag 2 i denne uken. Jeg håper dere fikk en god start i går og er klare for dagene foran oss. Uansett dagene kommer og går enten vi vil eller ikke.

Jeg vet ikke med dere men jeg er en som tidligere kjøpte det jeg trengte i butikken og egentlig ikke var så opptatt av gjenbruk. Kanskje fordi det var svært lite eller om ingenting av klær jeg kunne bruke og da ble det liksom ikke det samme. Det vil si at jeg brukte heller butikker enn nettsteder. Men hva nå?

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg elsker nettbutikkene som Finn.no ( dette er ikke reklame) og grupper på Facebook osv…. og jeg kommer over bra ting noen ganger. Og jeg henter klær som gis bort og jeg gir bort klær jeg selv ikke bruker, og ting vi ikke har behov for lengre. For noen dager siden kom jeg over en annonse hvor dett skulle gis bort noen kopper, og jeg falt så sinnsykt for fargen.

Hun sa at hun var ikke sikker på hvor mange hun hadde men hun hadde funnet frem 6 stykk. Og da jeg kom var det ikke 6 stykk men 24 tekopper og kaffekopper, altså 12 av hver, og det var tekanne, det var lysestaker. Og disse koppene er i bruk hver eneste dag. I dag har jeg selv gitt bort sekk med klær. Så det er ikke bare sånn at jeg henter men ikke gir, og jeg tenker at mye av grunnen til at jeg velger gjenbruk er at jeg ikke finner noe i butikken, og jeg gjør mitt til å bidra til å spare miljøet. Jeg har bare blitt sånn. Og her om dagen så kom vi på at så mye som 90% av det vi har i huset av møbler, og annet er faktisk gjenbruk. Så det er ikke bare sånn litt. Hva med deg? Er du flink til gjenbruk?

I dag er det snart å reise til Stavanger, jeg skal på et møte der. Så det gleder jeg meg til. Kos dere, det skal jeg så snakkes vi før dere aner

I dag har jeg startet på nytt. I dag har jeg tatt fatt på ting jeg hadde gravlagt og ikke ville ha i verden lengre. Men uten at jeg tar tak i de tingene som er jævlig så går ikke veien min videre. Jeg har i dag bestemt meg for at dette er den aller første dagen i det nye meg. Jeg kan og jeg vil. Verden er som den er og livet er som det er, det går ikke alltid bare rett frem men inneholder oppover og nedover, svinger og omveier men til slutt kommer man frem dit man vil i livet. Veien man skal gå på et ikke alltid lagt frem for en før man starter. Fra man starter til man kommer i mål er det mange hindre og jeg må ofte velge hvordan jeg skal løse det. Når jeg var på Østlandet så kjente jeg at jeg gjerne skulle ha besøkt noen men det er ikke alltid at det blir sånn. Noen bånd er revet over mens andre er enda ikke påbegynt. Klart at jeg skulle besøkt gode venner, men når jeg tenker over det så er det kanskje ikke sånn det er, ikke egentlig. Når man begynner å tvile på seg selv og den verdi man har ikke bare for seg selv men også for andre da innser man at den tiden for det vennskapet er over. Vi vokser fra hverandre, i ulike retninger og det er ofte like greit at man sier at jeg tror ikke dette er liv laga.

Dette er det noe i, og jeg tror at vi mennesker noen ganger trenger en slags oppvekker eller en slags ringeklokke hvor man på mange måter må ta noen livs refleksjoner for å kunne gå videre på livets vei, det er det jeg holder på meg. Ikke alle ting er bra for oss, og av og til må man ta det fra der. Jeg har i hvert fall fundert og tenkt over at det er der jeg er i dag.

Det er slutt at jeg lar meg tråkke på, bare fordi jeg ikke tør å si i fra.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

God mandag. Da er jeg tilbake fra helgeturen til Østlandet og vet dere, denne gangen koste jeg meg.

Men dessverre kom det svar fra Blogg support at det som er slettet er dessverre permanent slettet, så alle innleggene jeg mistet er vekk. Så på veien hjem så ble jeg sittende å lytte til et intervju  på radio og det var noe med at gjort kan ikke gjøres ugjort så det han hadde bestemt seg for var å gå videre rett og slett ( jeg kom litt for sent inn i det så jeg fikk ikke med meg nøyaktig hva de snakket om men det ble til at jeg tenkte på det samme. Jeg kan selvfølgelig kutte ut hele greiene men det som er cluet at da blir det helt feil, da blir det som om noen andre enn meg har tatt det valget, og det går bare ikke så derfor bestemte jeg meg for å bare starte på nytt.

Og da er det som det er, det er bare å stå på, og få det til, kanskje på en annen måte enn jeg har hatt det, jeg vet ikke men det jeg vet er at jeg har taklet verre ting enn dette før. Men klart at det er jævlig dritt altså. Men det får bare stå sin prøve det som alt annet.

Da jeg var avgårde denne gangen så bestemte jeg meg for å begynne på et lite prosjekt hjemme hos mamma som jeg har tenkt mye på, så man kan si at det ble ikke noe bare slappe av helg, men jeg gjorde noe nyttig,  jeg tømte skapene for mamma og kastet det som burde vært kastet for lengst, men det har bare ikke gitt seg anledning til det, og det har da ikke vært noe å erstatte med men nå hadde jeg jo med meg et ” flyttelass” av bestikk, kopper og slike ting som jeg hadde fått tak i, lenge leve gjenbruk eller hva? Vel uansett mens mamma slappet av , da formen var så der, hun hadde da fått noe ala omgangssyke, så formen var ikke på topp, så jeg gjøv løs på det arbeidet, Det var kjempe kjekt. Og mens jeg jobbet så ble det til at jeg fikk tankene over på noe annet enn å irritere meg over bloggen min.

Ellers var det 2 som koste seg veldig og det var disse 2 her.

De lekte og koste seg, og jeg så at det er veldig bra for de å ha selskap av hverandre og treffes men det var ikke den samme intensiteten som det pleier, så det var hakket roligere denne gangen. Godt var det, men de herjet vilt ute.  Så nå er jeg klar for denne uken, har et par møter i løpet av uka som jeg ser frem til og så venter jeg på svar om når besøket får egen bolig, håper det skjer snart. Nå er det klesvask og pakke bort resten av det jeg tok med meg hjem, så snakkes vi.

Nå må jeg bare starte med å si at dette blir et skikkelig dritt innlegg, jeg tror ikke jeg klarer å skrive det så pent men på en annen måte så tror jeg at det heller ikke fortjener å bli skrevet på en annen måte heller.

Akkurat nå sitter jeg med mange av de følelsene  vi mennesker har å spille på fremme i ytterkanten min. Jeg tror ikke jeg helt har ord for hva jeg skal syntes, tenke eller ja det meste. Men mest av alt føler jeg på dette:

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Noen ganger så må jeg si at jeg forstår ikke mennesker, eller hvordan mennesker tenker fordi jeg rett ig slett er totalt uforstående til hvorfor folk tenker at det som de gjør mot noen andre er helt greit, og at man bare skal nikke og smile og tilgi.. Jeg fatter det ikke.

Okay jeg er jo passe dum som på mange måter ikke laget et passord på bloggen min som var så komplisert at det er kun flaks hvis man husker det. Men jeg tenkte ikke over det, og ja jeg var enda dummere som ikke la vekk pc min når jeg dro.

Jeg var på besøk hos en person i går kveld og det ble litt diskusjon om dette med blogg og at det var bortkastet tid. Jeg hadde gjort en oppgave hos henne, jeg hadde intervjuet henne i forbindelse med skolearbeid og  så hadde jeg glemt pc min der. Og den sto da åpen og jeg har jo bloggen på snarveier. Aldri i mine dager har jeg tenkt at jeg kanskje burde logge ut eller av( kalle det hva du vil) for hver gang jeg har vært inne her og skrevet.

Og da jeg kom hjem og oppdaget av pc min lå igjen så dro jeg dit. Og fordi hun mente at blogg bare var dritt og ikke noe nødvendig og at hun i tillegg mente at alt annet ikke hadde noen betydning siden hun ikke mente at det var noe poeng så har hun da kost seg med pc min, ja hun så sikkert på det som kos. Så hun har slettet alle innleggene mine. Jeg trodde ar hun var min venn men ingen venner gjør sånn mot andre. Jeg hadde tydeligvis tråkket henne på tærne på et eller annet vis og i løpet av kort tid har hun da ment at det som ikke brydde henne det skal liksom ikke andre trives med. Jeg sa at selv om hun mener at det er noe som ikke interesserer henne så betyr ikke det at det gir henne rett. Og jeg kjente at jeg måtte virkelig streve for å ikke kald kvele ho. Jeg sa at jeg har støttet henne hele veien på hennes vei, og prøvd å være der for henne men nå var det slutt. Jeg hadde brukt utallige timer på blogginnleggene mine og at de ikke var lagret et sted. Jeg sa også at det var mange personlige innlegg som ikke var publisert fordi jeg ikke var der enda men at de var skrevet som en form for terapi og at det hun hadde gjort mot meg er ganske så råttent rett og slett. Og jeg så liksom ikke grunnen hun oppgav som overhode eller underhode bra i det hele. Og at det var min blogg og ikke alle andre sin.

Jeg påpekte at selv om hun hadde en periode hvor psykisk ikke var bra men det gir ikke rett til å oppføre seg på den måten.

Hun trodde ikke at de ble slettet fra pc min men bare fra bloggen. Men selv om hun fikk tilgang til bloggen min og pc min så betyr ikke det at hun kan gjøre slike ting. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si. Det er nå jeg har et valg. Jeg har mulighet til å gjør det beste ut av det, eller jeg kan legge ned bloggen, men det blir nok ikke å legge den ned. Men jeg kjenner at jeg er fortvilet over at det er mulig å være så idiot som jeg kunne være i dette tilfelle. Og jeg kjenner at det ble som om ting ble rykket vekk under beina mine.

Hva som er svarte vet jeg ikke men det jeg vet er at jeg og nå er jeg stygg men jeg har skrevet et brev til både henne og  hennes verge hvor jeg har forklart hva som har skjedd og at jeg ikke lengre ønsker å ha kontakt. Det er kanskje en veldig sterk reaksjon i manges øyne men for meg handler det ikke om det men det var alt arbeidet mitt som var lagt ned i bloggen min. Nå har jeg byttet passord på bloggen min, jeg har satt kode på pc min som må brukes hver gang den starter på nytt. Og jeg har valgt å være sånn. Nå skal jeg ” slikke mine sår” og kose meg i helgen sammen med mamma. Og så får jeg se hva som skjer etter det. Tiden leger alle sår heter det, så vi får se.

Uansett dette ble en dyrekjøpt erfaring.

God morgen. Ja da er jeg i gang, selv om jeg aller helst ville ha vært under dyna men man kan ikke alltid få det som man vil. Planen min var jo ikke å ha bilen i dag men så er det en her som skal på visning og jeg orker ikke kave med buss forklaringer osv. samt at jeg må levere noen bøker på skole for å hente noen andre så derfor tar jeg det i samme runde. I morgen er det jo like tidlig opp for da setter jeg og Nala kursen mot mamma. Har et par ting jeg må fikse opp der borte så da er det like greit å hoppe i det. Så vi får se hva denne dagen bringer av innhold.

Det gikk etter forholdene greit i går og det er en ting som er å godt og det er at det søkes aktivt etter bolig så det ser ut om om det max blir en måned her. Det betyr jo at mamma også kommer i påsken så det blir jo spennende. Men det er påsken og det er jo ikke riktig enda.

Men til noe annet. Jeg funderte på og grublet og alt der der om hva som kan ha skjedd med blogginnleggene mine og jeg er enda ikke i nærheten av svaret, jeg har en mistanke som er ganske så stor men jeg vet ikke 100% sikker, jeg har sent en mld for å sjekke ut noe. Men det  jeg håpet på var at det var en feil. Jeg gikk inn på oversikten men der var det kun innlegget fra i går og når jeg prøvde via en av disse facebook gruppene så fant jeg en av postene mine der men når jeg da trykker meg innpå  så dukker dette opp:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så jeg aner ikke.  Men men det løser seg vel. jeg håper det. Ikke at det er stor krise men likevel. 256 innlegg kan ikke bare være vekk, eller hva? Svaret kommer vel i løpet av dagen håper jeg, jeg har en vond mistanke men klarer ikke sette det i boks enda. Men dersom mistanken er rett… da vet jeg ikke hvordan jeg kommer til å reagere.

Men får ta det som det kommer. Jeg håper dere er klare for denne dagen også. Kos dere.

Jeg sitter her og kikker på en tom blogg, helt tom. Og tenker hva i alle dager er det som har skjedd? Hvorfor er det ingen innlegg her, 256 poster er vekk. Og jeg forstår ikke dritten. Rett og slett. Jeg aner ikke hva som har skjedd, og jeg kjenner bare at frustrasjonen vokser her nå. Hva F***n har skjedd? Sorry uttrykkene mine.

Det er en del timers arbeid borte, mange tanker jeg hadde fått ned og som var viktige for meg, er vekk, og jeg kjenner på en slags knute i magen min. Må finne ut av dette.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne