https://www.youtube.com/watch?v=QtHstnRtFqc

Jeg kom over denne her i dag og selv om det ikke er veldig lange klippet eller filmen så sier det egentlig alt dette klippet på rundt minuttet. Og jeg tenker at ting kan være tungt og virke uoverkommelig og tungt men når man ser det hele i perspektiv så blir det på mange måter så mye annerledes. Klart at dette er ikke en hvem som helst men en godt trent bror, men likevel det er ikke det som det handler om. Hvis man ser bort fra det så ser man en enorm kjærlighet mellom søsken, man ser at ting kan virke umulig men likevel så handler det om å se muligheten eller gripe det bitte lille håpet om at dette kan vi klare. Det er slik jeg ser det, og jeg kjenner at jeg ikke har noen grunn til å ikke gjøre noe.

Nå går vi veldig fort mot mars måned, og denne februar har vært en hard nøtt å knekke så langt og det har skjedd ting i denne tiden som jeg sent kommer til å glemme. Det har kostet meg mye i krefter og tankevirksomhet men…. jeg har også lært og dette er noe jeg tar med meg videre i livet.

I dag når jeg gikk i regntunge Stavanger og det uten paraply så tenkte jeg at jeg rett og slett har sunket litt ned i et lite sort hull og jeg kjenner at jeg er både frustrert og alt for lett irritert, og jeg kan virkelig styre min begeistring på enkelte områder men jeg tenker også at det er noe jeg må ta tak i. Og jeg vet at det er lys i tunellen som ikke skyldes tog som kommer men et håp om at det blir bra til slutt. Jeg har satt meg noen små og litt større mål og jeg vet at det er lett å miste motet og tenke at jeg ikke har noen fremtid eller håp men jeg har en verdi.

Nå er det kvelden for meg og i morgen er det ny dag foran pc med teams og skole. Snakkes