I dag er det nok mange som stresser frem og tilbake for å få alt klart til i morgen, skjorter skal strykes, bunad sølv er pusset eller skal pusses, kaker bakes, og frokost skal det handles inn til. Her hjemme tar vi det med ro, i år har vi ingen barn, eller tante/onkel barn som skal gå i tog som vi må se på, så vi bestemte oss for at vi rett og slett bare tar turen til mamma, mye fordi hun ikke så direkte frem til å skulle tilbringe denne helgen også alene siden det er pinse helg. Og vi fant ut at i stedet for å hente henne hit så drar vi dit, litt fordi det blir litt mindre kjøring for oss.
Så hva tenker jeg rundt dette? Vel jeg vet at det er en 50/50 sjanse for at det går bra, mamma er jo ikke så opptatt av ting og tang på samme måte som min kjære, og han har nok mest av alt lyst å feire dagen i morgen men vi får ta det som det kommer. Vi skal nå i hvert fall reise dit, ta med oss grill og satse på at det blir en god helg. Jeg håper bare at ikke det blir som det har blitt før- jeg kjenner at jeg gruer meg litt. Foreløpig så satser jeg på at det blir en ok helg, hvis ikke så blir det den siste gang vi drar dit i forbindelse med helligdager. Så jeg får bare krysse alt som krysses kan rett og slett.
Men nok om det, er dere klare for denne helgen da, og har dere noen planer?
Jeg tenker at det er mange som jager etter et annet antrekk enn bunaden, da det er meldt godt vær. Og jeg kjenner at jeg virkelig nyter det at det er varmt, både fordi det er godt for kropp og sjel men også fordi det betyr at det blir varmere til når vi skal til Bergen og delta på poteløpet så det blir bra. Men nå skal jeg fortsette å pakke og få unna litt husarbeid før mannen kommer hjem. Kos dere masse og feire med måte.
Godt å leve, godt å være tilstede, kjenne at man puster og har det ok. Livet er noe man setter pris på i hvert fall nå om dagene.
Hver eneste dag jeg er i livet så er det en gave, hver eneste dag hvor man kan slå opp øyene å starte dagen med et smil og være klar, det er noe jeg setter pris på. Etter en del nedoverbakker så går det alltid oppover og nedoverbakker er jo også oppover bakker, ikke glem det eller mist det av synet. Det er ofte så alt for lett å se kun det negative i verden og livet ens men samtidig er det sånn at det er ting som skjer , opplevelser man skal igjennom og ja for å bruke ordene prøvelser. Det heter seg at ” Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere og jeg tror faktisk at de ordene stemmer. Jeg vet ikke, og jeg kan jo egentlig kun snakke for meg selv rett og slett, for jeg kan ikke vite hvordan det er å gå i andres sko, men jeg vet av erfaring at det som virket tungt og vondt og idiotisk og ikke minst håpløst i dag er bedre i morgen. Og så handler det også om at jeg ikke kan sette meg ned lengre, jeg må innse at det er sånn livet mitt er, verden er som den er og så får jeg heller jobbe med det som jobbes kan. Og jeg vet at det er også ikke bare psyken som spiller inn, det er også hormonell og jeg kjenner at når det blir litt tungt så ja…. da blir det ekstra tungt men samtidig er det noe med å ikke snu seg for mye i den grøten. Jeg vet at det er så uendelig mange ting som spiller inn i ens liv og noen ganger kan man kjenne på en følelse av å ikke lykkes men samtidig er det sånn at ja det er bare en liten omvei. Jeg har hatt god nytte av å se innover meg selv, ta ting som de kommer og på mange måter rett og slett bare vite at det er her og nå som er viktig men samtidig ikke miste motet helt. Så jeg jobber videre.
Når jeg våknet i morges så var det 2 sms til meg, det var 2 sms som lurte på om jeg hadde det greit og om vi kunne ta en prat. Og jeg er jo alltid klar for en prat, eller nesten. Men jeg skulle jo være markør i dag så vi kunne jo ta det senere, og det ble vi enige om.
Jeg fikk luftet Nala og kommet meg avgårde og jeg hadde vel litt mer sommerfugler i magen enn jeg pleier men jeg visste at det var noe viktig vi skulle snakke om. Så jeg møtte jo personen og vi gikk sammen litt på en tur i området, det var på veien mot der jeg skulle være markør. Vi snakket om løst og fast og om hvordan ting var for oss begge og så kom det en bekymret tone, denne personen hadde lest innlegget mitt som jeg skrev sent i går og hadde med en gang blitt veldig bekymret, men personen visste at jeg ikke var alene hjemme i går kveld. Og vi pratet om ditten og datten om hvorfor jeg hadde det sånn og jeg fikk luftet frustrasjonen og tankene mine og jeg ble derfor enig med meg selv om at jeg skulle ta et valg. Et valg om å slette det innlegget rett og slett fordi jeg ikke der og da oppfattet det som noe som kunne mistolkes , at det ikke var sånn at jeg er i og at det kunne ses ut fra det som jeg skrev som om jeg var på vei inn i eller er i en dyp depresjon og det var ikke det jeg ønsket at skulle være basen i det hele. Jeg var bare lei rett og slett.
Jeg kjente på en slags frustrasjon og fortvilelse når jeg hadde denne samtalen men det var fordi at jeg atter en gang kjenner at jeg bommer totalt med hele bloggen min. Men så er det jo ikke sånn i det hele, det er bare at av og til maler jeg meg selv inn i et hjørne. Så derfor har jeg tatt et valg, jeg slettet innlegget og tror at jeg trenger litt tid hvor jeg finner meg selv rett og slett, hvor jeg søker etter meg selv der jeg ikke lengre trodde jeg kunne finne meg selv om dere skjønner.
Søndag, flott vær og godt humør, hva er vel bedre enn det? Håper dere som meg har hatt en god start på dagen og ja nå er vi kommet sånn ca midt på dagen så det er enda noen timer igjen men noen timer har vi lagt bak oss.
Jeg har egentlig ikke gjort så mye men samtidig har jeg fått unna en stor del ting, og det er godt at det er sånn, ikke bare sløve dag men likevel en dag med rolig tempo. Vi har fyrt opp grillen, det ble grillmat til middagsgjestene i dag, Det er svin og lam på menyen, med bakt potet, grønnsaker og godt stemning satser jeg på, maten ble perfekt så det var veldig godt .I dag har jeg også gjort avtale med mamma om at jeg henter henne hit så hun er her i pinse helgen, hun grudde seg til enda en helligdags helg alene og vi fant ut at det er bedre plass her enn hos henne og jeg trives jo heller ikke så godt i området samt at det er bra for mamma å komme seg vekk litt så da blir det å hente henne. Nå er det jo sikkert noen som tenker at hun kunne jo kommet seg bort hit selv, og svaret er ja det kan hun men det er ikke mulig akkurat nå. Mamma har av alle ting klart å bli slått ned på tur med hunden, ikke vet vi hvem gjerningspersonen er men hun har en skade, samt at hun føler seg utrygg på tog med hunden sin, og derfor henter jeg henne. Så får det heller bare bli de timene med kjøring. Nala er gladelig med hun. Så det blir å hente henne med mix av følelser men det er det alltid. Rart det der egentlig.
Så hvorfor er det sånn? Hvorfor er det sånn at når man tror at man gjør rett så blir det feil uansett? Det er ikke bare med mamma men også andre ting. Og jeg vet at det er ikke alle andre sin feil, det er min egen, det er jeg som tar feil valg og avgjørelser og da blir det krasj mange ganger, og jeg prøver å endre meg men likevel så detter jeg av lasset og bommer gang på gang. Og selv om man legger en plan så blir det ofte at det kommer noe feil ut og så blir det en stor krangel ut av det. Livet er ikke alltid like lett å skjønne seg på, men det er bare sånn det er. Jaja det blir vel som alltid. Bare en ren krasj ut av det hele.
men man kan likevel være uenig med en anelse respekt og forståelse for den andre parten. Det er ofte sånn at man ser at man glemmer at det er mennesker bak enhver mening og synspunkter. Klart at man kan tenke at den andre personens meninger er så langt bak mål eller ut på et jorde som man kan bli men likevel eller til tross for dette er det ikke sånn at man kan gjemme seg bak ytringsfriheten og glemme at man rett og slett snakker med et menneske av kjøtt og blod.
I dag er det mange meninger om krigen både i Ukraina og i Gaza området og man vet jo at det er sånn at det er sterke meninger om at Israel skal delta i Eurovisjon og jeg tenker at det er sånn det er, vi mennesker drives av meninger og følelser og det betyr at det er mye av det som står bak det som er av demonstrasjoner osv…. Jeg skal være ærlig å si at jeg har tatt mitt standpunkt, jeg velger å ikke se finalen på Lørdag og mange mener at det at jeg ikke støtter Israel er at jeg er på Hamas sin side, og dermed sympatiserer med terrorister men jeg er ikke for den type heller , men jeg er i mot at mennesker som ikke en gang er voksne , små barn som ikke en gang har begynt å gå, mødre som går gravide og eldre mennesker…. ja det er ikke en enkel gruppe men mennesker i sin helhet som blir slaktet ned. Ja det var en stor og feil handling som ble utført den 7. oktober og jeg støtter ikke det som ble gjort, jeg viser min avsky mot det, men for meg handler det nå om at det er en form for utrenskning og nedslaktning som foregår, og mennesker blir drevet fra sted til sted. Det er det jeg ikke er enig i, slike handlinger og krigføring er ikke noe jeg støtter.
Jeg vet at det er flere som heier på Israel i finalen og jeg skal ikke si noe på det, jeg tenker at hver av oss har rett til å støtte den siden man vil, og så kan man jo diskutere opp og ned i mente om hva som er rett eller ikke, men det som er viktig er at man klarer å beholde en ok tone i mellom partene, at man ikke maler seg inn i et hjørne og ikke ser helheten, at man ikke kommer opp med gamle ting og hiver i mot den andre , ting som ikke har noe med selve saken å gjøre.
Det er det som er så fint man kan bare hoppe over de bloggene man ikke er enige i, som kanskje har en annen livsstil, tankegang eller noe annet som man er uenig i, men man trenger ikke tråkke ned personen, ødelegge noen.
God formiddag. Jeg håper dere er klar for denne dagen?
I dag har jeg ikke så mye på tapetet, dvs jeg skal være hundevakt for M og damen sin valp et par timers tid så det blir veldig hyggelig satser jeg på. Ikke bare bare med valpetiden rett og slett men men sånn er det. Så jeg har kommet meg ut av senga, vært ute med Nala og bakt brød i morges. Og jeg testet ut noe i brød baksten så det blir spennende om det kun er meg som spiser det.
1 kg mel, jeg har jo glutenfritt men dere ser selv hvilken type mel dere bruker. Det ble gjerne tilsatt litt ekstra mel, men det ser dere selv hvor løs deigen blir.
1 pk gjær
1 SS honning eller sukker
1TS salt.
Så hadde jeg oppi ca. 1 pose valnøtter, valgfri mengde linfrø og gresskar kjerner eller hva annet dere vil ha.
Mix godt sammen enten for hånd eller med maskin, jeg bruker maskin. Settes til heving i ca 1 time
Del deigen i 2-3 emner og kna godt sammen, form som brød og bruk enten former eller fristekt, heves i 30 min.
Stekes på 200 grader i ca 50 min. Jeg plasserer mine i nederste rille i ovnen men det ser dere selv.
Avkjøles helt før skjæres opp. Kos dere.
Så jeg har ikke bare suset bort dagen så langt. Så snart skal jeg støvsuge og så skal jeg egentlig ikke så mye annet. Eller jeg skal valpesikre huset. Sørge for at plantene mine ikke blir spist på. Haha.
Men uansett, nyt dagen i dag og kose dere masse, ut på tur i morgen.
Jeg sitter her og kjenner på en grugleder meg følelse, hvorfor? Jo i morgen skal jeg ha min første dag som markør etter en lang tid uten. Jeg vet jo hva jeg går til men likevel så gruer jeg meg, og det er slags frykt gruer meg, og det er ikke en følelse jeg ser frem til rett og slett. Jeg trives godt med gjengen men samtidig så er det sånn at jeg er litt utenfor på en måte, og det er fordi jeg holder litt avstand rett og slett. Jeg irriterer meg over at jeg føler det sånn fordi jeg ikke forstår at det skal være sånn. Og jeg er trist over at det er sånn. Så klart jeg kunne droppet å melde meg igjen men samtidig har jeg savnet gjengen. Så jeg vet at det er som det er rett og slett. Jeg tenker at det er bare å sette i gang, hoppe i det med begge beina og hele hjertet i det. For det er egentlig ikke en ny følelse jeg har, jeg er den som gruer meg til ting jeg ikke er så trygg på, men jeg er ikke den eneste der, men det er samtidig rart fordi når jeg har Nala med meg og selvfølgelig mannen min med meg så føler jeg at jeg kan mestre alt, jeg kunne ha besteget det høyeste fjell. Men når det er bare meg så er det som om jeg er mer ” naken” hvis du skjønner hva jeg mener. Jaja, Jeg får i hvert fall tatt en god tur med Nala i morgen tidlig før jeg drar.
Dagen i dag kan jeg ikke si så mye om fordi den har stort sett gått bort i soving, jeg har vært ute med Nala og så sovnet jeg igjen, våknet til mannen kom hjem fra jobb, så sovnet jeg på sofaen igjen og så lage middag før jeg sovnet igjen så jeg vet ikke hvordan denne natta blir men det er sikkert greit det også, jeg sovner sikkert.
Uansett håper jeg at dere har hatt en god helg, nå er det ut med Nala igjen. Snakkes i morgen
Det er mange gode blogger som handler om tema vekt, og jeg har jo vært innom vekt jeg også men jeg har prøvd å ikke ha så stor fokus på det. Jeg vil si at den bloggeren som beskriver godt dette med overvekt og dette med problemet med å være større enn andre er Heidi Rosander, eller https://heidirosander.blogg.no/sa-vakker-men-sa-feit-2.html?
Og klart at det er mange meninger rundt dette med overvekt. Vi vet jo at i mange land er det overtall av overvektige mennesker, men man vet også at en del av problemstillingen er at det er billigere med usunn mat enn sunn. Når man tenker på at en pose med billig protetgull/ chips koster under 30 kroner, så sier det seg selv at det er enormt lett å ty til slike ting. Men jeg kom over en video i dag på youtube:
Men det jeg finner skremmende her er at den ene legen sier at han har operert på barn var 4 år!!!!!!!!! Og jeg sitter med hakeslepp. 4 år!!!! Jeg er rystet rett og slett.
Ja jeg har selv hatt begge de 2 nevnte operasjonene og det var ikke fordi jeg ikke gikk ned i den 1 men pga stor økning av refluks som gjorde at det ble reoperasjon på meg. Men betyr det at jeg ikke har viljestyrke siden jeg måtte ha den hjelpen? Noen mennesker vil nok mene det, og innerst inne er det nok et snev av sannhet rundt det men likevel var det for meg et helsespørsmål. Jeg vet at for meg var dette det rette, selv om jeg har hatt småtrøbbel i etter kant men samtidig så er det sånn at jeg hadde hatt enda større problemer uten operasjonen.
Men hva gjør at det er så stor økning av overvekt spesielt hos barn? Handler det om foreldre og at de har usunne og feil vaner? Eller er det gener? Tror at svaret er litt av begge deler men det er også sånn at mange unge velger å spise usunt i friminuttene feks. Mange unge drar jo på butikken for å handle lunsj og det er jo igjen ofte billigere og helt klart mer fristene å spise boller og brus enn andre mer sunne valg. Men jeg tenker at man kan ikke ene og alene skylde på foreldrene. Jeg har venner av meg som begge foreldrene er sunne, trener og har en aktiv hverdag men barna deres har tendens til å være tyngre. Og man vet at det er en slags ond sirkel fordi tung kropp- kropps smerter- og helse problemer- og mye mobbing. Og man føler seg utenfor.
Det er så alt for lett å se svart / hvitt på dette men det er ikke bare et svar på alt sammen. Og det er ikke sånn at når man har operasjonen så er man garantert resten av livet, man ser at mange tror det, og at man ikke må jobbe for det, men noen har nytte av det hele livet mens andre ikke har nytte i det hele. Jeg har vært åpen med at jeg hadde hjelp i ca 2 år og så har jeg rett og slett måtte jobbe knallhardt i ettertid. Jeg har vært åpen om at når vekta snur og går oppover så går det ut over psyken. Jeg vet at det er så lett for å havne i feil spor. Og jeg vet at det er viktig for min egen helse at jeg rett og slett klarer å ha en god helse.
Man kan snakke om gener, og jeg har ikke tall på hvor mange jeg har hørt skylder på tung beinbygning, valpefett osv.. men kan man skylde på gener?
Man hører ofte at det ligger i genene eller i ens DNA og jeg er ikke helt uenig i det fordi på min fars side er det stor overvekts problem og det er også sånn at jeg ikke er den eneste som er slanke operert på min fars side og jeg ser også at andre i min slekt er overvektige. Det er så alt for lett å spise feil men samtidig handler det ikke bare om det. Jeg vet ikke hva som er løsningen men det jeg vet er at ingen skal dømmes for de valgene de hat tatt og tar, det som er viktig for hver enkelt er at man tar de rette valgene så langt som det er mulig.
Men jeg ærlig innrømmer at denne youtube klippet gjorde noe med meg.
det blir sol, sol sol, hurra….. hurra nå er det sommer i været, så lenge det varer, så derfor har jeg prioritert å ikke sitte inne og heller nyte sola og varmen. Prosjekt farge er i gang, jepp, jeg har hatt en periode der jeg ikke har hatt lyst til å sitte i sola men i dag kjente jeg bare at behovet var der, og at det var større enn lysten til å være inne. Så i dag med den 3 dagen med knallvær så var det ut og selvfølgelig måtte jeg jo passe på at jeg ikke blendet pilotene ombord på flyene som fløy over huset men tror det gikk bra, ikke meldt om noen krasj i hvert fall. Men ja jeg har samlet D vitamin så det synger etter og jeg har kost meg med sola som varmer.
Ble en liten tur i Kleppeloen i dag også som er en park like ved der vi bor, og det var flere som var ute på tur og folk smilte og hilste og det er så mye tydligere at folk er mer vennlige når “Nelly” skinner enn ellers. Men klart man blir i mye bedre humør.
Men nå er det en rask tur på butikken, må ha litt greier. Snakkes.
Selv om du ikke ser meg eller sporene mine så er jeg der. Jeg gleder meg over de antall personer som leser bloggen din og blir glad for at du får noen kommentarer. Jeg blir glad når jeg ser at du tør å skrive meningen din enten jeg er enig eller ikke. Men jeg tenker at selv om jeg leser men ikke kommenterer så betyr ikke det at jeg ikke bryr meg eller noe men det betyr at jeg kanskje ikke er enig med deg i det hele og i stedet for å tråkke det ned så tier jeg stille, for man trenger ikke komme med kritikk hvis den er stygg eller det motsatte av konstruktiv.
I blogg verden er det en tendens til å være slem, ondskapsfull eller hevnaktig. At man går inn for å lese for kun å skrive dritt tilbake. Hvis noen skriver om vekt problemer elle at man bruker hjelpemidler for å få en bedre helse med vektnedgang så kommer disse kommentarer at ” bare tapere bruker det” eller ” Har du ikke viljestyrke så bør du få det før du gyver løs med medisiner”
For det er noe som går som en rød tråd igjennom enkelte bloggerlesere, så er det som om man vrenger ut av seg all verdens vrede. Og i stedet for å gå frem med ens ekte navn så bruker man insekter, blomster eller andre ting. Og spør deg selv: ” Får du en bedre dag av å slenge dritt i kommentarfeltet?” Jeg er utrolig glad for at blogger fortsetter og jeg tenker at det er utallige mange nye og gode blogger som ser dagens lys og jeg syntes at vi skal støtte det. Jeg tenker at det er mange ganger at et innlegg former seg i fingrene etter hvert som hver linje stiger frem. Og på mange måter er det sånn at jeg stålsetter meg for hva som måtte komme rett og slett. Det gjør jo at jeg på mange måter holder noe tilbake men samtidig så vil folka som kommenterer dritt uansett finne noe å kritisere. Men ikke misforstå, jeg har ikke noe problem med konstruktiv tilbakemelding, eller tilbakemelding på ting som jeg skriver om, ikke ting som ikke hører hjemme i bloggen rett og slett, ting som bør tas opp utenfor bloggen.
Jeg har mange ganger gitt opp, følt at dette ikke er noe for meg men samtidig er det ikke sånn at andre skal bestemme, jeg skal selv komme dit i livet at jeg ser at nok er nok, jeg vet at det er sånn det er men samtidig er det veldig lett å bli dyttet ut for stupet når kommentarene u får går sånn inn på deg at du bare synker sammen. Men jeg tenker at det er derfor jeg har godkjennings knappen. Ikke fordi jeg er feig men fordi jeg ønsker å ha kontroll at det som skrives er noe som har noe med bloggen å gjøre.
