Chanetts tankeboble Et steg av gangen. Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Noen av bildene er lånt fra nettstedet Pixabay.com

Om 8 dager kommer huseieren hit for å gå over boligen sånn at vi blir ferdig med det. I denne uken går det jo vekk en del tid på dagen siden vi begge er på jobb, så når jeg kom hjem i dag, var det lufting med Nala mens mannen fikset middag før det var å laste opp bilen for å kjøre et lass. Og det har blitt akkurat sånn jeg ikke ville ha det , nemlig kaos der oppe også men det får bare  gå som det går rett og slett pga tidsperspektivet. Så til helgen flytter vi komfyr og de andre store tingene våre og plutselig er vi flyttet så får vi bare vaske her til uka. Jaja det får bare gå seg til rett og slett. Heldigvis er det ikke så mye som må vaskes, men gulv, og lister og x antall vindusposter, men jeg tenker at hvis ikke jeg ser stort på det så mister jeg motet. Så nå har jeg lastet gutta mine sine ting i plastkasser og så får jeg se om jeg får alt inn i bilen eller om det blir 2 runder, Jaja det skal jo bare til Telemark så  det går bra, hvis jeg får alt inn i bilen reiser jeg på mandag hvis ikke blir det jammen 2 turer, nemlig mandag og til neste helg. Men men det går bra det også. En ting er sikkert, det er veldig lenge til jeg skal flytte igjen. Nå kjenner jeg at det er natta for meg og regner med at det blir en natt tur i natt også.  Jaja det blir nok bra skal du se.

Klokka 03100, høres noen små forsiktige klynk, før det går over i mer desperat piping. Jeg skjønner at det er ikke sjans til å late som jeg ikke har hørt det, så jeg håpet bare at det var fordi hun ville ut av soverommet, men så feil tok jeg. Så den som vandret gatelangs klokka 0330 i natt, det var meg. Jeg hadde da bare 2 timer søvn bak meg så jeg håpet at det var muligheter for søvn når jeg kom inn igjen. Klart at det ble jo det, sånn hele 1,5 time, jeg fikk nemlig ikke sove i det hele når jeg kom inn fra turen, og lå våken frem til mannen sto opp.  Så ble det ønske om en fin dag før jeg da klarte å sove i 1,5 time som sagt. Nå har hun fått mat, vi har vært ute på tur( igjen) og jeg må snart komme meg i dusjen, fordi det er markøroppdrag i dag. Er jeg dau…. jepp, jeg er så innihampen trøtt at dere aner ikke men jeg vet at jeg våkner når jeg bare kommer meg i gang. Greit at det ikke er snø men det gir meg glede når jeg ser at bakken blir hvit. Det er sånn at jeg er veldig glad i vinteren. Så jeg håper, dit vi flytter er litt høyere opp enn der vi bor nå så det betyr at det er et håp om vinter med snø. Vi får se. Ha en kjempefin dag folkens.

I dag har jeg ikke en direkte produktiv eller fremdrift dag men det er deilig det også selv om jeg vet at tiden løper fra oss hvis det blir sånn hver dag. I morgen begynner jeg på 4 dager med markøroppdrag og det betyr at det blir kortere dager å flytte ting på. Men jeg kjenner at dagen i dag er em dag der hvile står i front. Men samtidig som jeg kjenner på at det er ikke så mange dagene igjen så kjenner jeg at presset tømmer energien min og jeg vet at det må ha en pause, jeg burde ha vasket inni kjøkkenskapene for det har jeg planlagt i hele helgen men så er det bare den vanlige ” skal bare, ” før og vips er dagen vekk. I går skulle vi ha kålrot stappe,, knoke kjøtt og potet men vi skulle bare kjøre flyttelass nr 3 og plutselig var klokka blitt så mange att det ble noe annet i stedet for, men men det er nok av tid sier mannen min, så får vi se da om han har rett.

Men jeg kan ikke bare sløve, jeg har funnet ut at det er mange ting som skal kastes, som ikke er behov for og jeg kjenner også det at når vi går fra et kjempe kjøkken med mange skaper til et mye mindre, ja kanskje halvparten i størrelse så er det en litt annen situasjon  men det går bra det også, det som ikke vi bruker, eller har brukt de siste 7 mnd. eller så, nei det trenger vi ikke, og så får vi håpe at det ikke blir sånn ” søren den skulle vi hatt likevel” men om så, jaja da har jeg ikke.  Da klarer vi oss uten rett og slett.

Kaos er det verste jeg vet og når man klarer det mesterstykke å pakke ned noe man hadde hatt bruk for disse dagene så ja, ja da må vi håpe at det ligger i en eller annen eske her hjemme eller vi får finne en alternativ løsning. Mat skal vi få uansett. Så vi får se om det blir kjøring av ting i dag eller om det blir dobbel innsats i morgen. Har jo jobb fra 1200-1600 i morgen så det blir knapt med tid, men vi har 10 dager i dag på oss. Er jeg stresset? Tja, på mange måter er det kanskje veldig dumt at jeg sa ja til oppdragene men jeg visste ikke den gangen at vi skulle flytte, men det får gå som det går rett og slett. Livet er for kort til å dvele ved det pyton og heller se fremover.  Det var deilig å rett og slett bare dasse her hjemme. Det jeg ikke får gjort i dag tar jeg i morgen, eller senere. Jeg kjenner at det skal bli ok med noen dager med andre input.  jaja noen tanker i dag også

Hm.. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget. Kanskje fordi det er så mange tanker rundt dette her og jeg kjenner at jeg er på mange måter litt frustrert rett å slett. Jeg prøver å holde fast ved det gode og overse det som er dritt, men noen ganger er det sånn at jeg  rett og slett blir litt matt. Jeg forstår at det er mange meninger om meg som person og de tingene jeg har skrevet om, at noen mener at jeg gjør det fordi jeg ønsker å klatre på lista. Men jeg ville ikke brukt min situasjon med ungene for å klatre på noen som helst liste.

Men når jeg får kommentar som dette her, ( som jeg valgte å ikke godkjenne): ” Herregud menneske, du er jo bare tragisk. Jeg skjønner godt ungene dine og tenk å bruke de bare for å skaffe lesere. Det er så dypt et menneske kan synke.
Du skriver også at dere skal flytte, hvorfor er du ikke ærlig å sier det som det er, at mannen din har kastet deg og bikkja ut av huset, for det er noe du virkelig hadde fortjent ditt håpløse menneske.” Så kjenner jeg at jeg blir litt satt ut, litt irritert og lei meg men samtidig forbannet. Egentlig så burde jeg ikke ha nevnt kommentaren i det hele men jeg har nå gjort det, men jeg skal forklare hvorfor jeg nevner den til tross for alt sammen. Jo jeg kan aldri bevise for de som leser bloggen min at mannen min bor sammen med meg, at jeg er verken kastet ut av huset eller i ferd med å bli skilt. Vi valgte å flytte nå i stedet for neste år, fordi huset skal rives i løpet av 2025 dersom huseier her får det som han vil. så hvorfor vente? Det er jo ikke flust med boliger og siden vi ikke omplasserer hunden for å få en plass å bo så er det sånn at man må smi mens jernet er varmt.  Så selv om jeg i følge kommentaren er håpløs og tragisk så er det ikke sånn at forholdet mellom mannen min og meg er ferdig.

Hvorfor er det sånn at noen kan bestemme seg for å skrive en kommentar som man ikke vet hvordan kan påvirke den andre? Har du tenkt over at det kanskje bare skal et lite ord til før begeret er fullt? Hvis du må skrive en kommentar som du vet kan såre en person, at det er målet ditt, så pass deg for hva du sier, for man vet ikke resultatet.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Men nok om det, nå skal jeg ikke dvele mer med den kommentaren.

Jeg prøver å være så ærlig jeg kan med dere, men samtidig har jeg litt i bakhodet at det jeg skriver det må jeg stå inne for, og når jeg også omtaler andre så må jeg også huske at det er bare min side av en hver sak som kommer frem.  Så ja. Jeg er veldig glad for at jeg er så trygg i meg selv, at jeg står grunnfast og ikke minst at jeg har mannen min å lene meg inntil. At han er der for meg og at vi går sammen videre på veien igjennom livet.

I dag er det en dag hvor det ikke er kjølig men regn/ yr i luften, og jeg er veldig glad for at ikke vi skal kjøre ting med henger i dag, nei dag er det ikke flytte på en eneste ting dag. Greit at jeg skal flytte ting fra skaper og over  i esker/ poser men ikke noe mer enn det.

Men hva har det med overskriften å gjøre? Vel jeg har hatt lyst å skrive dette innlegget siden jeg hadde en samtale i morges med en som har fått en liten betydning i livet mitt, som har tatt vare på ene sønnen min når jeg ikke kunne, som har vært som en ekstra mor for  han og som har hjulpet han til å bli den han er i dag. Jeg har aldri lagt skjul på at mine barn ikke alltid har bodd sammen med meg, det er ikke noe jeg skammer meg over, og jeg vet at det er mange i min situasjon men ikke alle velger å si noe om det. Men jeg tenker at åpenhet er ofte det beste. Og jeg får jo ikke gjort noe med andre menneskers tankegang eller holdninger rundt det temaet. Tror veldig mange danner seg tanker og inntrykk og så lar de det bli med det og det er vanskelig å rette opp. Men det er bare sånn det er, og jeg kan ikke presse mine meninger på andre. Selv om barna mine nå er blitt voksne, alle er i 20 årene så har jeg likevel beholdt kontakten med en av fosterhjemmene, og det er noe vi ville begge parter, selv om jeg ikke har kontakt med barna i den grad.

Men tilbake til overskriften.. Ja jeg er stolt men samtidig trist. Hvorfor? Jo saken er den at jeg snakket med denne ” bonus” moren/ eller egentlig fostermor som han har bodd hos før han flyttet for seg selv og vi snakket om dette med om det er mulig at vi kan komme dit med tingene til ungene mine, og sette de der sånn at han kan ta det fra der og over til seg slik at de kan fordele sine ting disse 3 gutta ,mine. Og det viser seg da at det er ikke noe problem, snill som  de er fordi han fra begynnelsen av desember har overtagelse av hus. Min ene sønn har kjøpt seg hus, du kan tro jeg var varm i hjerteroten når jeg hørte det, og jeg ble så stolt, men jeg ble samtidig trist, fordi jeg ikke fikk vite det av han.” Hvorfor kjemper du ikke for å få kontakt, hvorfor skygger du unna, bryr du deg egentlig ikke, og er det bare for å kunne skrive om hvor forferdelig du har det og hvordan dritt barna er?”

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Dette er ting jeg har fått slengt mot meg og jeg kjenner at det er så mye jeg kan si men ikke kan si fordi det er kun min side av saken dere vil høre, og jeg vet at i dette tilfelle er det kun meg det står på, det er jeg som er årsaken til dette og jeg har såret de så enormt og jeg har bedt om unnskyldning og tilgivelse, men det går ikke. Og før dere sier noe, det er ikke snakk om mishandle, vold eller overgrep, men noe helt annet.  Men det er som det er og  jeg lar det ligge.  Men til tross for alt dette er det sånn at jeg kjenner på en stolthet fordi jeg vet at sønnen min klarer å lykkes , han har nå en god jobb, en trygg plass å bo og det betyr mye for meg.

Nei nå må jeg sette igang her, vi snakkes senere.

Jeg kjenner at pulsen sakte men sikkert stiger. Jeg ser meg rundt og tenker at dette går ikke, jeg var litt for optimist men jeg kan ikke trekke meg nå.

Hei forresten. Her er dagens lille hilsen. Jeg vet ikke med dere men tiden bare renner av sted og jeg kjenner at jeg nok ikke helt har så mye kontroll som jeg trodde. Men jeg gir meg ikke, jeg skal klare det. Vi har jo selv satt datoen. Og gleden i dag var at det blir noen som overtar den 1.12 så vi slipper oppsigelsestiden. Og det beste er at de ønsket å beholde noen av de enormt tunge tingene vi har og som jeg helt ærlig grudde meg til å ta med videre.  Så da slipper vi det.  Men til tross for at det er litt stress så tar jeg meg tid, tid til baking av brød, og gele er laget til i morgen. Ja jeg vet at det er kanskje litt rart men vi skal ha middagsgjester i morgen, for vi må jo ha mat og det er greit å få litt pust og litt andre menneskers input på ting og tang- Så da er det jo veldig greit å ha litt besøk også, og vi tar et raus i helgen med en del ting og så ja så er det jo neste uke og så begynner nedvasken. Greit at jeg kunne sikkert latt vær fordi vi vasket oss inn men jeg gjør ikke det, jeg skal yte mitt beste, for jeg ønsker at andre skal møte det jeg selv forventer.

Så nå står brødene til heving, og kakene og gelen er klar til i morgen. Jepp, da er det bare å hive seg rundt og nyte dagen så godt man kan. Rett og slett. Ha en så god kveld og natt dere bare klarer så snakkes vi sannsynligvis veldig snart.

Jaja da var vi kommet til midten av uka, og jeg syntes at det både går lynfort men også sneglefart. Men jeg pakker og pakker. I går var vi oppe med all julepynten og boden er nesten tømt, bare klær og turutstyr igjen egentlig. Klart at jeg kjenner litt på det at vi får myyyye mindre plass, det er en overgang å gå fra 250++ kvm til 80 men det skal bli så deilig. Ja vi kvitter oss med veldig mye og på mange måter blir det lettere å ha orden. Tror att jeg rett og slett har mistet litt motet fordi jeg ser at det er så uendelig mye å ta fatt på.

Samtidig er det litt vemodig å skulle forlate dette huset men ingenting varer evig pleier jeg å si og sånn er det jo, det er jo ikke vårt og samtidig som er det vemodig og litt rart så er det uendelig deilig.

Rart , ja men deilig. Klart at det er lov å kjenne på det at man syntes det er som det er, og det er jo ikke noe i vei med huseieren, faktisk er han er utrolig ok utleier, og ja jeg kommer sikkert til å føle på det at der vi leier nå så bor huseieren rett over veien men det går fint. Jeg gleder meg til dette nye kapittelet. Og det beste av alt er at Nala får en mye bedre nyttårs dag, for det er ingen som skyter opp raketter i nabolaget ( sier de,) så vi får nok en bedre dag den dagen.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg er så glad for at det ble som det ble og jeg kjenner jo at jeg smiler her jeg pakker i vei, jeg har på musikk eller pod, og nyter det, og man får jo kastet ting man ikke bruker rett og slett. Man kan si at det er den største fordelen med flytting, man blir kvitt så uendelig mye.

I dag går også tankene mine til yngste mann, som skal ha oppkjøring, jeg krysser alt jeg har for at det går fint, jeg tviler ikke men dere vet…. man vet aldri noe sikkert før man står der.

Så i dag har jeg også sjekket ut priser for å få fraktet gutta mine sine ting til Østlandet slik at hvis ikke han består oppkjøringen og vi ikke får kommet oss ned som planlagt så slipper vi å dra det med oss opp i nye huset. Men jeg må sette i gang her så vi snakkes plutselig.

Hei og hopp fra et eskekaos.

Nei da så ille er det ikke men det er noen esker både her og der. I dag var jeg i hundeskogen først og så var det en tur på butikken og vinmonopolet for å hente noen esker der, fordi den beste måten å pakke vinglass  og andre glass er jo nettopp i de eskene fra polet.  Så jeg har akkurat satt meg ned  med litt drikke før jeg skal finne frem støvsugeren for å begynne på loftstuen. Og etter det er det vaskebøtta og klut som gjelder. Vi tar et og et rom så langt det er mulig. I går ble vi kvitt den store fryseboksen og vi fikk tak i et kombiskap som nå er plassert i den nye boligen, siden vi hentet det rett i nærheten der vi skal bo så var det jo ikke vits i å ta det hit for å så frakte det opp der vi skal flytte til.  Så da er det i boks.  Jeg kjenner at jeg er veldig glad at vi er i gang.  Vi har lagt en liten plan, vi skal ha besøk på fredagen av de gamle eierne til Nala siden jeg ikke hadde 50 års lag så vi har invitert de til middag og så kjører vi en del ting den helgen og så lar vi sofa, tv seng og komfyr stå i vår ” gamle ” bolig frem til 22.11 siden jeg skal være markør fra 19-22 og da er Nala i kjent plass, så slipper hun å være alene de første dagene.  Men så, ja da er det strake veien. Håper bare at huseier finner noen som kan overta her.

Men men det går seg nok til. Jeg må sette igang her nå så vi får heller se hva dagen bringer.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Jeg hadde begynt på et innlegg i dag, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble avbrutt, enten av tlf, eposter, sms og mld på fjesboka. Og så skulle det pakkes esker, få ting i system, men men det er helt greit med kaos siden det ikke er langvarig. Jeg har vist huset til ulike personer og noen av de ser man for seg kommer til å passe inn her mens andre bare, tror ikke det nei, heldigvis er det ikke jeg som skal avgjøre. Så nå må jeg bare håpe at noen av de som har vært her eller i kontakt med huseier kommer til å si ja. Uansett så flytter vi ut og har huset overlevering klart den 1.12. Vi har jo fått nøkkel i nye boligen og hadde planer om å kjøre noen esker opp i dag men i dag ble det ikke sånn, vi var ute å handlet og så  endte det med at vi tok med oss målbåndet inn for å sjekke om vi får plass til det vi tenkte. Og det blir sånn, jeg må bare kvitte meg med en del ting men det går helt fint, vi har egentlig for mye.

Men jeg har heldigvis fått ryddet og gjort huset ok, så nå kan man ha visning uten at man snubler i esker.  Men jeg må få noen opp i huset i morgen rett å slett. Og jeg håper at jeg får ryddet enda mer ut av de rommene vi ikke bruker så mye, jeg tenkte blant annet å ta tak i loftstua, å få de tingene der ned så jeg kan vaske det rommet klart. Og utenom det er det jo en del kjøkken skap som skal tømmes. Vi oppdaget at vi ikke finner en okay plass til å ha bokhylla og sant skal sies at den er bare blitt en sånn oppsamlingsplass så den blir ikke med på lasset. Og så er det jo noen sånn, hva skal vi gjøre med det og det og har vi egentlig bruk for så mye av de ulike tingene. Så ja. Fordelen med å flytte er at man ikke kan overse tingene og kan kaste det man egentlig ikke bruker men bare ikke har kastet enda.

Jeg kjenner at jeg er nok i litt mer flytte modus enn mannen min eller kanskje mer pakke modus, for han ser jo for seg at vi har god tid , og i bunn og grunn skal jeg være ærlig så har vi jo det men det er bare meg som vil ha ting unna. Så i kveld har vi slappet av, begge har sovet på sofaen og jeg kjenner at det prikker i fingrene fordi jeg kunne tenke meg å fortsette men…. tror jeg tar det i morgen rett og slett.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Men jeg håper dere har hatt en fine dag og at dere kan legge dere med et smil om munnen og varmt hjerte og gode minner laget i hjernens minnebank. Snakkes

Nei jeg snakker ikke om kroppsvekta mi, det hadde jo vært en sensasjon hvis jeg hadde gått ned det på 1 døgn eller hva? Nei nå skal dere høre.

Vi var jo på en visning, på et hus, og vi forelsket oss i det men det var et par småting som vi dessverre lot komme i ” veien” for oss. Det var at mannen min får nesten 30 min en vei til jobb og at det var lite turområde rundt huset..

Vel jeg har ikke helt klart å legge vekk dette huset, og jeg angret vel men jeg skulle ikke si noe til mannen min. Men saken er jo den at de aller fleste stedene vi har sett annonser på eller som vi har hatt avtale om visning også har god reisevei. Og vi reiser jo likevel ut på tur ( bruk av bilen) og hvis ikke jeg har bilen så er det jo turer rundt her vi bor. Så på en eller annen måte falt alle argumentene vi hadde satt oss, så i ettermiddag  bestemte vi oss for at jeg skulle sende utleier en mld eller ringe de for å høre om det var mulig å ombestemme seg, de hadde noen som skulle komme på visning i ettermiddag men når kunne vi event flytte inn hvis ikke de ville? Vel først sa vi 1.1.25 men så hadde vi en følelse av det kunne bli negativt svar til oss og at de andre kanskje da ville ha en fordel, så jeg heiv meg på tlf, sendte en sms og en melding inne på fjesboka og sa at  vi har lyst til å feire jul i huset så hvis det var mulig kunne vi flytte inn 1.12.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Vi skulle få beskjed. Og jeg kjente at tiden gikk superseint, jeg håpet hele tiden at vi skulle få et ja, og vet dere….. det kom en mld fra dette paret, ” Vi får finne en dag denne uka å skrive kontrakt”

Dere skulle sett mannen min og jeg var sikkert like rar jeg, vi ble kjempeglade og takket for det. Og ja det var det, men plutselig så kjente jeg at tiden bare løper av sted, men vi har jo ut desember med å få flyttet ut alle ting og vaske ned huset her vi bor nå.

Jeg kjenner at det skal bli enormt deilig å flytte fra dette huset, klart at vi vet jo ikke når han skal rive dette her, om det blir i 2025 eller hva men vi vil ikke sitte på gjerdet å vente da det er ganske mange om å få en plass å bo. Og siden vi har hund så føles det ut som om det ikke er så lett. Og vi går ned fra en haug soverom til 2, vi går fra over 300 kvm til en del mindre men det er ikke noe som bryr oss rett og slett. Og jeg tror at dette blir veldig bra. Så jeg gleder meg. Jeg ser frem til dette faktisk selv om jeg hater flytting men men samtidig får man kvittet seg  med masse.