God morgen… Ja da er denne mandagen kommet godt i gang, for mange er det jo lunsjtid nå og for andre er det sånn at de enda sover fordi at det har vært nattvakt eller nattvåk for de. Uansett hva eller hvor du er, håper jeg at du har det bra.
I dag så var jeg hos legen, fordi jeg sliter med knær og for meg som skal ut å løpe så er det litt vel upraktisk. Jeg hadde fått hos en vikar lege og det var en merkelig følelse jeg satt med i etterkant. For jeg fikk jo ikke en eneste hjelp til knærne mine, det valgte hun tydligvis å ta tak i enda jeg flere ganger sa at det er som om det låser seg til tider.
Legen var helt ny for meg, jeg har ikke sett henne på legesenteret heller der jeg var og det var en for så vidt veldig hyggelig ung dame som oste av trygghet og vennlighet så det begynte veldig bra men så under timen så spurte hun meg sånn ut av det blå om det var hørsels problematikk i familien min? Og ja det er jo sånn at hele farsfamilien min hører dårlig eller er mer eller mindre døve i tillegg til enormt dårlig syn. Så lurte hun på om jeg hadde vært utredet for hørsel opplegg, noe jeg avkreftet men hun sa at hun skulle legge igjen en melding om dette i journalen min fordi hun syntes jeg snakket høyt. Og da jeg kom i bilen så slo det meg at dette er kanskje rett, jeg vet ikke, men jeg har jo tatt meg selv noen ganger i å ha litt for mye lyd i stemmen, og at andre kan oppfatte det som at jeg roper. Og jeg kjenner jo at jeg sliter med å høre hvis ikke jeg har ørepluggene eller head settet på tlf. Da har jeg den på høyttaler i samtaler.
Men jeg vet også at dette var en sånn time som gav meg mange rare følelser og jeg må si at jeg er veldig glad for at dette ikke er min fastlege rett og slett. Men men man kan ikke klage når man vet at det er vanskelig å få time hos en lege. Men hun hadde kun en eneste løsning på kne problemet mitt som hun gav meg i det jeg ble sendt ut av kontoret, og det uten at jeg var veid på noen som helst måte. Du er rett og slett for tung, anbefaler 5-7 kg ned. Så da gjør jeg vel det da. Det betyr at det er det neste prosjektet mitt, et prosjekt jeg gruer meg til men men legen vet best.
Så nå skal jeg spise mindre, oftere, bevege meg mer og ja i det hele. I dag er det snart å starte å vaske badet og så er det å hente mannen på jobben. ha en fine dag
God søndag. Jepp, dette er en god dag rett og slett.
I dag er det bittelitt varmere ute så vi bestemte oss i går for at hvis det var ok vær så griller vi. Så da bar det i vei til butikken. Jeg fant ut at vi gjør det enkelt, litt kjøtt på grillen, og så hjemmelaget potetsalat og litt grønnsaker. Så nå har jeg laget potetsalaten:
Dressingen eller mix har jeg laget på slump, den består av Laktosefri lett rømme, majones, sennep, glutenfri Kikkoman, litt lake fra sylteagurk. Mix godt sammen
Her har jeg vårløk, rødløk, sylteagurk, kapers, potetene kommer litt senere.
Her har jeg tilsatt dressingen over blandingen. Det er ca 1 kg potet
Det er alltid så morsomt å kunne bruke denne bollen, dessverre har den fått seg et hakk men det går bra. Den er jo ganske så gammel rett så jeg er litt redd for den, så den er nok litt for lite i bruk. Men skal prøve å skjerpe meg der.
Jeg burde vel ha ventet med dette innlegget til jeg var klar med all maten men det går bra. Ellers er det en ganske så tung dag i dag, med lite søvn og smerter så jeg satser på at det blir bedre i morgen. PÅ tirsdag er det jo ny dag med oppdrag så jeg må komme i gang rett og slett. Men det får bli i morgen.
Denne dagen har bare sust av sted og jeg ser at det er en dag som igjen ble veldig god. Jeg har faktisk kost meg veldig i dag selv om jeg var skikkelig trøtt i morges da jeg fikk mannen til jobb fordi jeg trengte bilen i dag. Hadde en del jeg måtte få unna. Og jeg må si at når jeg kom meg hjem i morges , var hjemme litt over 0600 så var det mest fristene å legge seg under dyna men det ville da medført at jeg sannsynligvis hadde sovet bort hele dagen og da hadde jo grunnen for å ha bilen i dag blitt vekk. Så i stedet ventet jeg til lyset ble litt mer fremme og vi kom oss ned til et av de fine stedene her i området. Kvassheim fyr. Og jeg kunne ikke noe annet enn å bare nyte mens jeg gikk der. Jeg valgte å ta noen bilder men det var kun litt av tiden. For resten av turen skulle jeg kose meg sammen med Nala.
Det er ikke mer enn 10 min kjøring fra oss så jeg tenkte at dette var et passende sted, og risikoen for å møte på flere av disse her: ( beklager hvis du hylte nå) Jeg tenker at dette er også en av grunnene til at man ikke har nesa i mobilen hele tiden når man er på tur. Klart at man kan ta bilder men man trenger jo ikke dokumentere hele turen via mobilen eller hva?
Og etter at jeg hadde vært ute med frøken freken så var det å komme seg i vanlig tøy for å så reise og ordne noen ting til kurset neste uke. Så ja det har vært en så deilig dag i dag. Som sagt så er vinden litt kald enda men likevel så er det bare godt å være ute. Håper dere har hatt en fine dag og at dere også har hatt noe glede av finværet. En ting er sikkert, jeg håper bare at det blir sånn noen dager til.
Jeg har jo også gjort noen forsøk på å skrive noen innlegg før i dag men det er som om noe stopper meg, jeg vet ikke helt hva men noe er det så jeg får vel jobbe med å finne ut hva det er. Selv om jeg har fått gode tips av flere så kjenner jeg at det er blitt noe annet enn jeg ønsket så jeg tar det litt så som så. derfor er det lenge av og til mellom innleggene mine.
1 april 2025 er i gang og for en vakker dag dette er. Sola skinner, ja det er litt skarp vind ute men vet dere, sola skinner.
Etter at jeg hadde vært på god morgentur med Nala mens jeg hørte på en god pod på øret så bestemte jeg meg for å vaske badet og så sette meg ut i sola, klesvasken henger ute og ja det er en god dag i dag. Det er faktisk rett godt å være meg i dag kjenner jeg. Det ble ikke sånn mega lang tur men det ble nesten 6 km så det er jo ikke noe som er bedre enn det.
Så i dag er det som om jeg har litt mer energi igjen og jeg tenker at det er så godt. Og jeg håper det holder hele uka igjennom og gjerne mer enn det også. Jeg og Nala satt lenge ute i stad så det var bare godt. Men klart at det er ikke så veldig varmt, det er sol og fint vær men merker at det er enda litt for tidlig på året til å kle seg lett så jeg beholdt ulltøyet på. Men det er jo nesten påskestemning nå syntes jeg.
Jeg har ikke de store planene i ettermiddag, regner med at mannen skal fikse på bilen og jeg skal kanskje lage vafler eller noe sånt, vi får se. Men jeg må snart ta ut fisken.
Men dette var bare en kort status rapport fra meg.
Eller ikke helt da, men ikke mange timene igjen av denne mnd her. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne måneden vi snart legger bak oss, men jeg kan si at jeg ser veldig frem til april måned skal banke på døra her. Jeg har en sånn dag i dag hvor jeg føler at jeg egentlig ikke har gjort så mye men likevel gjort en del. Jeg har fått vasket klær, hengt de ut, satser på at ikke bonden rundt her skal hive ut hevden enda, og så har jeg fått handlet inn til middagen, jeg har laget kjøttkakene og de er spist, de var sånn ca gode og jeg har ja hva mer har jeg, jo jeg har fått unna noen få regninger i nettbanken. Så ja så langt fornøyd tror jeg, har egentlig en god følelse i kroppen. Og det er godt at det er sånn. Og jeg tenker at hvis man ser helheten så er det ikke sånn at det bare har vært en ræva mars måned, det har selvfølgelig bydd på små og store hindre men det er jo sånn livet er og ja jeg kjenner at jeg skal dra med meg noen av de erfaringene videre. For det er jo på den måten man vokser eller hva?
Så hva nå? JO jeg vet ikke med dere men jeg kjenner at dette er en helt ålreit dag, livet er godt og ja jeg har på en eller annen måte bestemt meg for at dette skal bli nettopp det, en god dag. Jeg tenker at jeg har brukt for mye av den siste tiden til å være nede i en slags bølgedal og jeg innser at jeg på mange måter er lei av å henge med hue, ikke se lyset selv om jeg skriver at jeg ser det.
Denne passer så enormt bra syntes jeg. For det er jo ikke så mye andre valg man har. Og dette er jo realiteten rett og slett.
Jeg har faktisk funnet ut noe jeg egentlig har visst ganske så lenge og det er at det er meg det står på, og jeg vet at det er sånn man kan si men ikke alltid følge men det må slutte å ikke være samsvar mellom liv og lære og at nok er nok.
Så er det sånn at mars bare har vært dritt? Nei da men en ting er sikkert, det er i denne måneden jeg begynte med å jobbe med hvilken vei bloggen skulle føres og jeg jobber enda med det.
Ja da er det blitt en ny søndag, den siste søndagen i mars og i natt skrudde vi klokka en time frem, så dere kan tro jeg lurte da jeg var på do og så på klokka da jeg våknet, og når jeg kom meg i seng igjen så forsto jeg ingen verdens ting for plutselig var det gått en time liksom og hallo, jeg var jo ikke så lenge på do. Så ja jeg brukte noen sekunder å summe meg på kan man si.
Så i morges var det å få min kjære på jobben, han skal fikse den ene bilen vår og så var det en tur ut med Nala, før jeg satte kursen hjemover.
Plutselig kom snøen tilbake, ikke store mengder men litt.
Planen er at jeg skal ” leke” husmor, å prøve å få ting unna. Men først må jeg bare drikke ferdig Latten min og prøve å våkne litt mer.
Men det var jo ikke direkte dette jeg siktet til når jeg skrev overskriften. Hvis jeg sier avhengighet, hva tenker du da? De aller fleste vil kanskje tenke på mens andre vil kanskje si mer sosiale media med antall følgere mens andre igjen vil si plastiske operasjoner, eller for de som har barn så kan man jo se at mange er avhengig av mobilen, spill osv…. Og det er det jeg mener med at avhengigheter er så mye egentlig. Men jeg har jo vokst opp i et hjem med til tider mye rus, og det har har ikke alltid vært alkohol men også medisiner. Og det er mange som mener at jeg derfor ikke bruker sovemedisiner eller liker alkohol, men jeg skal ikke si at de er helt på villspor men jeg liker ikke smaken og jeg er ikke i den situasjonen at jeg trenger medisiner for å få sove, og jeg vet at det er noen som mener at man har lettere for å bli avhengig av noe hvis det er genetisk og ja jeg er overbevist om at det stemmer, at avhengighet er genetisk. Hvordan da? Jo at man ser i familier med mye rus eller andre ting så er det gjerne noe som følger innad i familiene.
Men jeg har vel innsett at hos meg er det en avhengighet på noe helt annet.
Jepp jeg er avhengig av brus, kaker, sjokolade og is, og ja egentlig alt som er søtt. Og jeg vet jo at det er bare å kutte ut, og jeg skal sikkert klare det selv men jeg har liksom utsatt og utsatt dette. Og så er det så lett å tenke at det er jo ikke det samme, denne avhengigheten er ikke å sammenligne med f.eks rus, men jeg tenker at avhengigheten er like teit uansett, selv om man strengt talt kan si at rus i form av tabletter, eller stoff eller alkohol ødelegger mer enn det jeg er avhengig av.
Klart at hvis man skal kjøpe annet enn rusbrus og øl som man får på dagligvare butikken så må man oppsøke de butikkene som selger dette, ( les vinmonopolet) og at det derfor er tyngre og vanskeligere å holde seg unna brus og søtt da det er i en vanlig butikk men jeg tenker at avhengigheten er der likevel. Og jeg har prøvd å slutte med trangen gir seg ikke selv etter 7 uker, så jeg må nok finne på noe helt annet. Det er en ting jeg kjenner igjen hos meg selv fra da jeg vokste opp. Og det er å skjule drikken sin i en kaffe eller tekopp. Jeg tok meg selv i det her om dagen, akkurat som om jeg tror at min kjære ikke skjønner at jeg har brus i koppen. Haha hvor idiot tror jeg at han er liksom? Jeg husker jo at mamma og bestemor gjorde det samme eller mamma gjør det av og til enda ser jeg.
Så hva kan man si om dette med avhengighet? Vel det er egentlig ikke så mye mer enn dette, jeg vet at det går ann å behandle men man må ville det selv, og hvis man skal lykkes må man finne den beste måten å gjøre det på.
Jeg husker en som fortalte at når han skulle slutte å røyke så tok han seg en tur på fjellet, han ble kjørt opp da det var langt utenfor allfara vei og han var vekk i 2-3 uker, det var det han trengte. Så kanskje det er det jeg og må gjøre? Vi får se, jeg må i hvert fall løse dette selv. Men nå skal jeg rett og slett starte å støvsuge. Så vi snakkes plutselig igjen
Velkommen til en solskinns lørdag. Det er ikke helt 100% skyfritt men vet dere, det gjør ikke noe som helst fordi det heter at bak skyene er himmelen alltid blå og det stemmer kanskje ikke alltid eller gjør det jo egentlig det? Uansett velkommen skal denne dagen være. Nå må jeg si at jeg har ikke stått opp først nå altså men jeg har vært på tur med Nala, jeg har rydda og jeg har handlet inn til siste rest av middagen som vi skal ha i dag og så middagen til i morgen. Og laget lunsj til oss. Så nå skal jeg straks i gang med å lage pizzabunnen, jeg velger å bruke denne her oppskriften som jeg er veldig fornøyd med: https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/pizza-og-pai/italiensk-pizzabunn
Og på toppen er det løk, hvitløk, oliven, ost, pizzasaus, kjøttdeig, og litt annet, ser hva vi har i skapet. Stort sett blir det godt. Jepps det er dagens middag i dag. Om litt skal jeg ut av døra igjen da jeg skal være sjåfør for x dama til min kjære, og det er jo alltid koselig fordi vi har så god tone ( og nei det er ikke ironisk ment) og jeg trives godt i hennes selskap.
Men nok om det, har dere hatt en ok dag så langt da? Jeg håper det og så håper jeg at det blir en fin helg for dere, her skal jeg faktisk ta meg selv i nakken å rydde litt fordi jeg innser at jeg har bare latt det være og det er ikke det at det er så rotete men det er noe med at det er en del mindre plass. Og så løper tiden av gårde og da slipper jeg å tenke på at jeg skal til tannlegen på mandag. Jepp jeg klarte da det mesterstykke å miste en bit av tanna oppe så nå går jeg med sånn glipe mellom tenna. Og dessverre betyr det at jeg må til pers. Æsj altså.
En av de tingene som jeg tenkte over i går når jeg var på langtur var dette med bloggen min. Jeg kjenner jo at det er vært mye frem og tilbake og litt usikkerhet på hva eller i hvilken retning jeg skulle ta bloggingen min.
Og det er jo ikke sånn at jeg plutselig så lyset på det, nei jeg tror at jeg fortsatt lever i en slags usikkerhet der men jeg tenker på at det er så mye jeg har lyst til å skrive om men ikke helt vet om jeg skal ta skrittet helt ut men når jeg da i går kveld klarte å miste en del av tanna så kjente jeg jo på skrekken over at jeg faktisk må til tannlegen. Ikke det at jeg MÅ men jeg MÅ hvis dere skjønner. Og for meg er jo skrekken ikke bare fordi jeg vet at den tømmer lommeboka min men mer det at jeg må utsette meg for en viss risiko for at gamle traumer kommer opp og frem igjen. Og man kan jo si at det er bare å skjerpe seg, men det er så alt for lett å si det. For meg handler det om at jeg assosierer tannlegen med overgrep, jeg kjenner at jeg blir utsatt for at traumer kommer tilbake og jeg får det tøft med meg selv både der og da men også i dagene etterpå.
Jeg er nok en person med kompleks sammensatt virvar og kaos men at det er ikke så alt for mye rart når man tar det som en helhet men at jeg tenker at det er sikkert ikke bare meg som har det sånn men at jeg nå må begynne å ta tak i det hele. Og siden jeg skal få en bedre hverdag eller det er en del av målet mitt så er det å ta tak i de tingene som tannlege bla en liten bit av det hele.
Men det får bare stå sin prøve. Jeg får puste meg igjennom de dagene som kommer.
Ja da var vi jammen kommet til kvelden , fredags kvelden og dette er også den siste helgen i Mars måned. Jeg syntes at tiden har på mange måter bare flydd av sted men det er jo egentlig bare bra det altså eller hva?
Dagen i dag har stort sett bestått i å gå tur med Nala. Jeg har da klart det å bruke en halv dag ute med ingen strøm på tlf, jepp, og det var ikke en god følelse. Ikke det at jeg ikke fikk tatt bilder osv…. men rett og slett dette med å kunne ringe til noen hvis det skjedde noe. Men vi kom oss trygt hjem og til tross for at det var tykk tåke ute. Men det er noe når man går der uten tlf så er det som om man faktisk får med seg ting på en annen måte, for da er det jo bare deg , hunden og alle lydene som er ute. Så det er egentlig veldig godt for kropp å sjel. Og jeg kjente jo at det ble en god tur, nesten 2 mil ble det tur retur. Men mens jeg gikk der så kom jeg på noe jeg hadde lest et eller annet sted. Og jeg syntes at det var så godt sagt.
” Lag deg en god dag, husk at du er sjefen i ditt eget liv og ansvarlig for din egen lykke, ikke glem det”
Og jeg syntes dette er så bra sagt, det er så utrolig viktig og jeg tror at vi alt for lett glemmer dette. Jeg tenker at når det er som mest hektisk, mest travelt, og mest kaotisk i livet så er det sånn at vi kommer sterkere ut av det, fordi vi blir mer og mer klar til å jobbe oss igjennom det som livet måtte gi oss. Veien fra vi blir født og til vi en eller annen gang er fult av humper og bumper men vi klarer å komme oss igjennom det. Og jeg tror at for hver bump og homp så er det som om man vokser på det. Men det er min egen erfaring jeg sier dette ut i fra.
Og veien videre i livet har da gitt en mer kjøtt på beinet og mer erfaring og man blir en bedre person ut av det håper jeg.
Jeg sitter her med undring. Jeg kan ikke si noe annet. Jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å slippe en tanke fra meg. Jeg har lest bloggen til Audmarit- https://audmarit.blogg.no/ og jeg har jo nevnt henne før i et annet innlegg for veldig lenge siden. Men hun skrev noe veldig viktig. Hun sa at det er noen som ikke liker at hun skriver om det hun skriver om, når hun skriver om at hun samler inn flasker, sparer og lever på et for noen et smalt budsjett.
Og jeg kan ikke med mitt bare liv og lille forstand forstå hvorfor noen skal blande seg inn i hva andre skriver om og deler på bloggen sin. Jeg har selv fått høre om at noen ikke liker det jeg skriver om, og det er en ting om man kommer med det som kalles konstruktiv kritikk men ikke all kritikk er nettopp det. Jeg syntes det er bra jeg at Aud Marit deler denne siden av livet. Det er jo sånn at vi vet jo at mennesker ikke alltid har like mye penger og hvis man ser på helheten så er det sånn at vi ser at hun ved å samle pante flasker rydder opp det som andre kaster fra seg i naturen , mao det som andre ser på som søppel der ser hun verdier. På mange måter kan man si at 1) fremmede mennesker er med på å hjelpe henne til å spare penger, og 2) hun hjelper til mot forsøpling og hun er med på å hjelpe miljøet med mindre søppel. Men man ser at hun med jevne mellomrom ( kanskje oftere, jeg vet ikke) så skriver hun i bloggen sin og man ser på kommentarfeltet at noen mener at hun ikke skal skrive om hvordan det er å ikke ha flust med penger og at det virker som om de blir støtt av det.
Men jeg lurer på, hvem er det som mener at man ikke kan skrive om det som mange ser på som mindre perfekt? Er det så ille at hun viser frem den siden av livet også? Er det sånn at vi ikke tåler å lese om at ikke alle mennesker har lik hverdag som alle andre eller er det at det hun skriver om er gjentagende? Nå er det jo sånn at man ikke MÅ lese blogger man ikke liker? Man trenger ikke å finne frem til de bloggene man syntes er elendige. Jeg tenker at det er faktisk opp til en selv hva man ønsker å skrive om, klart at jeg hadde forstått det hvis hun skrev om ting som er strengt forbudt , at man kan reagere men hun skriver faktisk om veldig viktige ting. Vi vet jo at det er mennesker i våre dager som klarer seg til nød med de pengene man har. Og jeg syntes at det er veldig bra at hun viser frem den delen av livet.
Jeg har selv fått kritikk for at jeg skriver om enkelte ting men jeg tenker at dette er min blogg og det jeg skriver om er ikke så grusomt og at det er en del av min hverdag. Eller rettere sagt det er min hverdag. Og når man tenker over det så er det så alt for lett at andre retter en pekefinger mot en. Og at andre fort kan sette seg til doms over en. For det å blogge og innholdet i ens egen blogg er det kun bloggeren selv som kan bestemme.
Hva er dine tanker rundt dette med bestemme hva andre skal blogge om?
I dag har jeg hatt en tipp topp dag på kurset. Og for en gjeng kursdeltagere vi var markører for. Jeg er mega imponert rett og slett, de var kunnskapsrike, de var påskrudde hele veien og de var ikke redd for å gi max. Det var jo en kursdag med mye aktivitet og veldig lite pauser på de. Og selv om det gav oss litt mer hektisk selv så er det sånn at vi har en god stab av markører og det igjen betyr at vi er klare til det meste.
Og jeg kjente at det var veldig greit å ha noe å drive med som har gjort at jeg ikke har hatt så mye tid å tenke over det andre og det var faktisk veldig godt. Og jeg kjenner at jeg stadig finner nye ting jeg mestrer og noe jeg ikke får til så jeg tenker at da kan jeg jobbe med å få det til, for det er stadig nye ting å lære seg og nye oppgaver, Og jeg tenker at dette er med på å styrke meg rett og slett. Og klart at når man ikke har tid til å tenke på noe annet enn det man er i der og da vil gjøre at det tøffe man har på privaten blir litt mindre og svakere. Og derfor er jeg veldig glad for at jeg har denne muligheten. Men ja jeg blir ganske sliten av dette men det gir meg så mye.
