I dag har jeg yst til å se blogg fra en annen side , prøve å forstå meg på tankegangen til bloggere, om hvorfor det er som det er. Og jeg skriver dette ut fra mitt perspektiv, ikke noen andre sine. Dette er mine tanker, og mine meninger.

Vi vet jo at blogg er noe som har vært i en del år og på mange måter er blogg noe som nok kjemper for “livets rett” da vi vet at de aller fleste av de som begynte å blogge for en haug av år tilbake, dere vet disse såkalte rosa bloggerene , og mange som har kommet i ettertid har gått mer og mer over til andre sosiale media kanaler, da virker det som hovedsakelig IG og SC er det kanalene de bruker. Men heldigvis har vi utrolig mange flotte blogger som velger å blogge, om så som et tillegg.

Men så er det noe som slår meg, vi ser at mange av bloggerene som også bruker andre kanaler, bruker venninne om følgerene  sine eller det ser ut som om man mister alle hemninger når man skal være i vinden. Jeg lurer litt på hva som driver de til å tenke at vi som følger de har behov for å vite. I mange tilfeller vet vi alt om helsen deres, vi vet alt om rusen de er eller har vært avhengig av, vi vet mye , ja mer enn det som godt er om barna deres og vi ser også at det snakkes om at hvis de ikke går på do etter å ha hatt sex med mannen sin eller dama si eller what ever så får de urinveisinfeksjon. Men trenger vi egentlig å vite det? Trenger egentlig verden den informasjonen?

Hvis man får et barn med spesielle behov og kanskje en sjelden sykdom/ syndrom så kan man jo bruke litt tid å informere om hvordan dette er, men man trenger ikke vise barna  i en sårbar setting. Det ser ut som om at man glemmer at internett ikke glemmer. Og heller ikke de som leser bloggene eller følger de fast gjør.

Mange viser stolt frem barna sine og det kan man jo fort forstå for hvem er ikke stolt over barna sine, men bør man ikke tenke seg om noen ganger? Vi vet at ved hjelp av diverse finesser så kan selv de mest uskyldige bilder bli gjort om til noe helt annet. Og det er så utrolig lett å glemme.

Jeg har også lagt merke til en ting, og det er at det på mange måter foregår en slags konkurranse ( hvis man kan bruke det ordet) i hvordan har det flotteste hjemmet, mest ryddige hjemmet, mest eksklusive ting, flotteste livet men også i motsatt ende, hvordan ha det verre enn alle andre, hvordan få mest mulig sympati og jo verre bilde som man kan vise frem= nysgjerrige eller bekymrede folk= flere leser= høyere på blogg listen eller andre lister og blir man sett nok der kan man få samarbeid osv… Nå må jeg nesten si at det er opp til hver enkelt hvordan man ønsker å ha det, og som en sa til meg tidligere, dette er min blogg, jeg velger selv hva jeg vil skrive om, og sånn er det jo for alle, ingen kan bestemme hva andre skal skrive om, men klart at man kan tenke sitt.

Det er jo utrolig mange flotte bloggere der te i landet vårt, og mange av de er jo ikke på topp listene i det hele, og jeg innrømmer at jeg er nok kanskje ikke like flink til å lete opp de bloggene som ligger lavest nede på listene. Har jeg noen favoritter? Helt klart har jeg det. Og ikke alt de skriver om er jeg enig i, men likevel er det så utrolig mye bra de har i bloggen sin så  jeg leser de likevel.  Kommenterer jeg i hver eneste blogg jeg leser? Jeg skulle ønske jeg kunne si ja men det er dessverre ikke alltid sånn. Ja jeg vet det er super idiotisk men ofte er det sånn at jeg leser de mens jeg skal noe annet og så blir det jeg tenkte å kommentere litt vekk.

Her er noen av de bloggene jeg kan anbefale videre: 

https://vibbedille.blogg.no/ Hvorfor liker jeg denne bloggen? Vel dette er en slags alt mulig blogg og jeg syntes hun er tvers igjennom god og herlig. Man skjønner at dette er en dame med et varmt hjerte og hun viser også frem fantastisk håndarbeid. Og ikke minst tipser om mange flotte strikke og hekle prosjekter. Hun har liksom ikke bare et spor i bloggen sin.

https://mammapahjul.blogg.no/ Jeg som så mange andre har trykket denne bloggen til hjertene våre og hun skriver så sårt om hvordan det som småbarns mor er å få diagnose som endret hele livet hennes men ikke bare hennes men også barna og mannen i hennes liv. Hun skriver likevel om andre ting, hun har ikke bare et eneste fokus på bloggen og det å ha en dødelig sykdom men livet generelt sett. Vi har sett hennes kamp mot goliat og den vant hun, vi har sett hvordan frykten hennes sitter i henne for hver gang det er en endring eller at hun skal til helsesjekk. Men til tross for dette så viser hun frem en livsglede og et pågangsmot man ikke kan gjøre noe annet enn å beundre.

https://frodith.blogg.no/ Fargekartet i bloggverden. Hun har alltid noe positivt å si, og støtt og stadig får jeg oppmuntringer i mitt kommentarfelt. Hun er ikke redd for å være seg selv tvers igjennom og hun har også gjort noe som jeg liker ekstremt godt, hun har vist frem små og store steder i byen hun bor i. Alle trenger vi en som Frodith i livet. Og hun er tøffere enn toget

https://kariengesvik.blogg.no/ Dette er en blogg som jeg gjerne stikker innom, rett og slett fordi jeg har selv diagnosen ME, men jeg har en litt annen hverdag og jeg er jo også symptom fri men likevel kjenner jeg meg igjen i mye av det hun skriver. Og jeg er så glad for at hun viser frem et av mine nye favoritt land Italia, og jeg bare gleder meg til vi skal dit en eller annen gang, kanskje i 2027, hvem vet. Men Kari er jo heller ikke en person som lar sykdommen definere hvem hun er.

https://heidirosander.blogg.no/ Jeg har virkelig fått sansen for denne bloggen, det er fordi jeg kjenner meg så alt for godt i mye av det hun skriver. Og dette er en dame med pågangsmot, og hun gir seg ikke. Jeg er så glad for at hun viser frem denne siden også av livet da vi vet at det er en slags forventning i samfunnet at vi alle skal passe inn i en støpeform.

Det er så utrolig  mange flotte blogger, og ja jeg leser jo også Bunny sin blogg. Og jeg liker blogger som gir av seg selv men ikke går i detaljer på andre menneskers liv og helse, at de viser frem de sårbare , de som ikke kan forsvare seg. Ikke for at de ikke får gjøre det i bloggen men det at de ikke kan, av andre årsaker.

Livet er jo ikke sånn at man ikke skal få vise frem hva man vil men noen ganger kan det være lurt å tenke seg om både 2 og 3 ganger før man poster, tenke om omverden egentlig trenger å vite akkurat disse detaljene.

Nei nå er det ut i sola og komme seg i gang.